Hei, har lenge slitt med generalisert angstlidelse og litt unnvikende personlighet, har ikke vært noe særlig deprimert og fungert helt greit i hverdagen. Har nå fått resept på 10mg ciraplex, turte ikke ta 10mg så delte tabeletten i 2, tokk det i 2 dager så orket jeg ikke mer, nå er jeg på 3 dagen og ikke tatt noe, mye mer angst og tror jeg er litt deprimert, har lite energi og ikke lyst til og gjøre noe som helst, noen som syntes jeg burde fortsette? Evt når symptomene går over når man går på dem eller etter man stopper?

Hei. Fikk du foreskrevet dette av legen din, uten å være deprimert? Og som du skriver så fungerte du helt greit i hverdagen.

Denne diskusjonen ville jeg tatt med legen, evnt en annen lege for å få en annen vinkel på situasjonen din. Medisiner burde vel være siste utvei. Jeg kan ikke noe særlig om medisiner, så vil ikke anbefale deg noe fra eller til, annet en ett legebesøk der du tar opp dette.

Regner med det er Cipralex du mener?

Har brukt det i 2 år, ingen bivirkninger. Det du kjenner nå de første dagene er en liten reaksjon på nytt stoff i kroppen. Gi det et par dager. Var selv oppe i 15 mg per dag, hadde angst og var skeptisk til medisin de første dagene jeg også, men gikk fort over.

Jeg har lenge også slitt med depresjon og en kraftig sosial angst og angst generelt. Angst for livet og studiene osv. Jeg sliter med ensomhet og har gått gjennom den verste perioden i mitt liv de siste ukene. har begynt på denne medisinen for depresjon og angst nå i 4 dager. merker faktisk litt forskjell, plutselig begynte jeg å vaske rommet og klarte å lage meg middag. Så den har hjulpet litt på depresjonen til nå. Men angsten er fortsatt uutholdelig. Har lest at det kan ta noen uker før man merker full effekt - også er det viktig å huske på at medisinen ikke er noen kur, vi må stå på og ta vare på oss selv i prosessen.

Dette beveger seg vel over i medisinske råd, som jeg på papiret ikke er kvalifisert til. Men jeg ønsker å si min mening, ut fra en veldig kvalifiserende erfaring.

Jeg tenker at hvis du ikke er særlig deprimert, så er det direkte uansvarlig av legen din å skrive ut denne typen medisin. Medisin i seg selv er nok ikke galt å prøve, men jeg pleier å sammenligne disse medisinene med en avsagd hagle. Om du ikke er med på den sammenligningen, så la meg beskrive det for deg. Det er en medisin som skyter bredt, påvirker en hel del systemer i kroppen som den ikke bør påvirke. Derfor annses medisinering med denne type medisiner som aller siste utvei i store deler av verden hvor de har kommet lenger i holdningsendringen rundt dette enn i Norge.

Det er fremdeles mange som tror på myten om at en depresjon skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen. Det er bred enighet i de aller fleste faglige miljøer om at dette er reinspikka tull. En kjemisk ubalanse kan kanskje oppstå som følge av en depresjon, men det er noe helt annet.

Det kan også bidra til en viss hjelp til å trene hjernen opp selv til å håndtere alt det vanskelige. Men om du tilhører den gruppen som faktisk har noe utbytte i det hele tatt av Cipralex og andre i samme gruppen medisner, og du er relativt uten bivirkninger, så er du ekstremt heldig, for dette er skjelden.

Leger og psykiatere har ikke peiling her til lands hva disse medisinene gjør. Som sagt der de er kommet lengre i å endre holdningene basert på vitenskapelige fakta fra nyere forskning, der brukes knapt medisinene. Merk deg: Det er greit å prøve, men om medisinene ikke hjelper deg merkbart innen 2-3 uker - så stopp umiddelbart.

Selv, som mann, så opplevde jeg så mange bivirkninger av disse medisinene at jeg ikke ville leve med disse. Opplevde alt fra seksuell dysfunksjonalitet til velkjente "brain zaps" som kan beskrives som elektriske støt i hodet mer eller mindre hele tiden. Det er også verdt å merke seg at mange av disse bivirkningene i skjeldne tilfeller har vist seg ekstremt vanskelige å bli kvitt, selv etter skikkelig nedtrapping og avslutning av medisinene.

Disse bivirkningene hadde selvsagt aldri legen hørt om....

Og det er på dette grunnlaget legene skriver ut medisinene som dette. En medisin som påvirker flere systemer i hjernen, hvorav ett av disse påstås å ha noe med depresjon å gjøre (det har ikke det), og de andre systemene ikke bør påvirkes. Det er dette som er sannheten om Cipralex og dens like.

Så jeg prøver ikke å skremme. Og som jeg er opptatt av å fortelle i starten, jeg er ikke på papiret kvalifisert. Så ta det for det som det er. Jeg brukte medisinen over lang nok tid til at den gjorde vondt verre. Det er ikke slik for alle. Noen har faktisk utbytte. Så jeg er ikke i mot medisiner, men det er viktig at folk forstår hvordan disse virker. Jeg tenker nok at legen har skrevet ut dette kanskje ikke primært for depresjon, men det brukes også (i de fleste tilfeller helt uten grunn) til å behandle angst.

Men om du har en unnvikene personlighet, angst og depresjon (kanskje) - nå sier du ikke noe om hvor du er fra, ca aldersgruppe eller om personligheten du beskriver er diagnostisert som f.eks. en personlighetsforstyrrelse... hvis dette er tilfellet så ville jeg oppsøkt hjelp (henvisning bort fra fastlege - de har som regel ingenting i behandling av psykiske lidelser å gjøre da vi har spesialisthelsetjenesten for slikt), og nevnt for de proffe som eventuelt tar deg i mot at du kanskje kunne tenke deg å delta i behandling av type MBT. Dette finner dere utav sammen. Kanskje passer det, kanskje passer et ikke. Kanskje finns ikke tilbud der du bor... Jeg vet jo ikke.

Men for å oppsummere rundt Cipralex:
1. Uansett hva din lege sier til deg: ALDRI lengre enn 2-3 uker uten merkbart resultat.
2. Hvis du får resultat, sørg for å kombinere dette med annen behandling (samtaleterapi, mbt eller et eller annet). Samtidig legg en plan på hvordan slutte på medisin så fort som mulig. Dette er absolutt ikke en medisin som er ment å brukes over lengre tid.
3. Hvis du slutter og trapper ned etter at du er bedre, og du får symptomer igjen, behold fatningen og roen. Dette går over. Legen (vel, alle jeg har vært borti) forteller det at det ikke er vanedannende medisin. Men dette er reinspikka tull. Det kan got være at den teknisk sett på en eller annen finurlig måte kan klassifiseres som ikke vaneddannende, men forstå en ting - når du slutter, så vil du få abstinenser. De (legene) kaller et ikke for det, men for alle praktiske formål, så er det ikke forskjell. Men det går over.
4. Vær generelt skeptisk til medisinering. Noen trenger dette som sagt, men de aller fleste ikke. Det er slik at under behandling så får du mye større utbytte av behandling om du klarer å gjennomføre dette uten å gå på medisiner.

Og nå siden vi snakker om medisiner - alt etter hvor gammel du er, så finnes det velprøvd og greit medikament som kan avhjelpe angst ganske effektivt hvis ingenting annet klarer å ta brodden av det. Jeg snakker tilfelle for tilfelle - ingen regelmessig bruk. Det krever disiplin, for konsekvensen av overforbruk kan være ganske upraktisk - men et er iallefall min last. Jeg bruker Valium nå og da etter avtale med lege. Jeg klarer å regulere bruken veldig godt, og dermed ingen problem. Men vær obs på at også denne medisinen som alle andre kommer med sine bakdeler. Men disse er stort sett knyttet til overforbruk, noe som ikke er et problem jeg har.

Så min erfaring med SSRI eller lignende preparater er i grunnen - så sant det er mulig, bare hold deg langt unna.

Jeg kan legge til at under den første behandlingsrunden jeg hadde, så fikk jeg så mye skryt av fremgangen jeg hadde etter at jeg begynte på medisin lik cipralex (annen type men i bunn og grunn den samme funksjonen - cipralex brukte jeg i seneretid). Det var bare et problem med denne situasjonen. Det var at jeg tok en pille. Så gikk resten i søppelet, men jeg fortalte ingen at jeg ikke gikk på medisinene de gav meg. Likevel var behandlere positivt overrasket over effekten "medisinen" hadde.

Det viser seg at korrekt medisinfri behandling ofte er veldig mye mer effektiv enn med medisiner.

Håper alt dette klarer opp litt ting for deg, samt setter deg i stand til å ta informerte valg rundt medisinbruken. Jeg ønsker som sagt ikke å skremme eller nekte for at cipralex har en plass i behandlingen, men jeg advarer mot feil bruk. Personlig kommer jeg absolutt aldri til å røre denne typen medisin igjen... Men her må alle ta sine valg. Jeg bare deler min lekmanns kunskap og bruker-erfaring.

Lykke til da. Og er det noe du lurer på så spør gjerne.

Cipralex er ikke noe du bør ta i rykk og napp. Det kan gi seriøse bivirkninger, inkludert mer depresjon og angst.