Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Noen tanker

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Noen tanker

nov 14 2012 - 00:48
November, tankene begynner å øke. Tankene om at det snart er jul, men ikke de tankene som "friske" mennesker har som handler om jule forberedelsene, og kriblinger i magen etter tradisjonene, selskapene og all den gode maten. Nei, her kommer bekymringene om hvordan denne julen med angst skal forekommer. Hvilke forventninger har de rundt meg? Hvordan skal lille meg takle alle samlinger av familie, og venner med den store stygge angsten på slep? Hvordan vil angsten behandle meg i juletider da allt skal være så tradisjonsrikt og koslig?

All denne bekymringen ligger på skuldrende å verker inn i hodet. Uannsett hvor man forteller og vrir på det hos profesjonelle så kommer tanken "tenk visst,om,hva"? Selv om julen kommer forsvinner ikke angsten. Selv om vi har ferie eller fri fra arbeid forsvinner ikke angsten. Hvorfor fungerer det ikke slik? Hvorfor kan den ikke dra sin vei når man skal kose seg? Når man skal treffe igjen familimedlemmer og venner man ikke ser så ofte. Hvorfor har ikke min angst fått regler rundt ferie og høytider?

Disse bekymringene ligger å svirrer nå i denne november måned. Når andre skriver lister å forbereder seg til disse tradisjonene med alt det innebærer. Når man skal begynne å kjenne på følelsen av at snart er det jul, så ligger den store stygge skikkelsen uten form eller farge som har fått ett så stygt navn som ANGST å ulmer i kroppen. Den skal være din bekymring, forventning, kribling i magen, og store tankesvirr rundt disse forberdelser til den såkalte koslige julen.

Avatar

hei:)

nov 18 2012 - 15:36
ja det nærmer seg jul... og tankene begynner svirre som aldri før...
en vil jo somregel gjerne ha en koselig jul sammen med familie eller venner...

men når angsten er der, så blir det VELDIG vanskelig...
blir ofte bedt, men takker som regel nei, og feirer hjemme...

for i jula synes jeg det er bedre å slappe av og la angsten roe seg litt...
enn og ha huset fullt og angsten på topp.... enig?

skjønner det er vanskelig for deg.. og slitsomt.. veit akkurat åssen du har det...
men prøv å se noen lyspunkt... kanskje du kan kose deg med god mat og noen koselige julefilmer?:)
eller noe annet du føler for, som kan hjelpe deg slappe av litt mer...

veit ikke om jeg kan si noe mer oppløftene til deg... desverre så er angsten der om man jobber, har fri, handler eller "prøver" kose seg på juleaften.....

bare prøv å se noe positvt i alt det tunge som man bærer på....
Avatar

julesvirr

nov 18 2012 - 16:07
ja, mine tanker surrer også rundt om hvordan julen blir, angsten har kommet værre enn noen gang før. og jeg er virkelig langt nede, kjenner selv jeg frykter julen litt, med tanke på alt stresset rundt, jeg synes det alltid blir så mye stress, maten må være perfekt, tidspunkt er tidspunkt, maten skal være da, deserten da, kakene da, julegavene da, om ikke blir mamma veldig stresset, og blir gående å være småirritert og stresset, og når mamma eller noen andre blir det, melder angsten sin ankomst for min del, og jeg kommer til å isolere meg mer på rommet enn før.

jeg gruer meg også til julematen, jeg har utviklet en uspesifikk spiseforstyrrelse, den har nok svulmet i mange mange år. men i det siste han den blitt mye værre,, og alt har egentlig skjedd på bare noen få måneder, angsten blitt værre, sf blitt værre (fikk diagnosen for under en uke siden), det er ingen i min familie som veit om at jeg har sf. det er bare foreldrene mine som veit om angsten og at jeg har en del problemer, men besteforeldrene mine og søskene mine veit ingen ting. og jeg vil ikke at de skal vite det. også må jeg gå med langermed genser så ikke armene mine syns. alter liksom bare et stort mas i juletider.

det skal liksom være en høytid med masse god mat, god stemning, kos med familie og de nærmeste. og ja, alt skal liksom være så perfekt. men desverre, dette er ikke realiteten til alle her i verden desverre. men så tenker jeg. her sitter jeg å klager over mine problemer, også går tankene veldig raskt over på den barna som virkelig gruer seg til ferien, fordi foreldrene drikker seg helt nedentil, ingen julepynt, ingen julemat på julaften, barna sitter på rommet sitt og passer på hverandre mens foreldrene er dratt ut for å feste. de gleder seg så masse til skolen begynner igjen, og at det er et helt år igjen til neste jul. jeg synes virkelig synn i de. så jeg har tenkt å prøve å la julen komme, og prøve å være så normal som mulig, og skjule at jeg har det vondt. fordi jeg har faktisk en familie som ordner alt, julepynta hus, juletrær, julegaver, masse god mat, jeg har egentlig ingen ting å klage på. men jeg klager vist litt uansett.

jeg håper at du finner den beste måten for deg å takle juletiden på, og håper du får det fint :)
Avatar

hei

nov 19 2012 - 10:21
Vell, vet ikke om dette vil hjelpe deg da, men det jeg har gjort for å håntere panikk angsten min er basert ned på noen få ting.

- Angst er i hovedsak en følelse, den har ikke mer makt over deg en du selv gir den, altså hvor mer du tenker hvor mer vil angsten øke.
kan se på det slik, vis du ligger å såver og plutselig hører du en lyd utføre.
Der å da er det bare en lyd, men så starten du å tenke, å frykten øker med hver nye tanke og ettersom frykten øker vil hver ting virke litt mer sansynlig.

- Angst er basert på framtid, som deprisjon har fortid.
Framtid er i hovedsak bare en illusjon vi skaper oss selv, så allt vi tenker kan skje er bare tanker og på ingen måte noe som er dømt til å skje.
fokuser på ting her og nå legg fra deg framtiden og ta det når det kommer.
akona matata ;)

- Til slutt, "Tid" den følelsen en kan få av at dette vill aldri bli bedre er bare en del av angsten og med tid vil du håntere alt mye bedre :)
Til forsiden