Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Noen høysensitive her?:)

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Noen høysensitive her?:)

mai 26 2016 - 11:53
Hei,jeg begynner å forstå litt at jeg er en høysensitiv person.
Det hadde vært fint om dere skrev om deres erferinger og hvordan det påvirker dere i hverdagen.
Hadde også vært fint hvis noen ville prate fordi det er vel ingen høysensitive rundt meg så av og til føler jeg meg veldig utafor og føler jeg ikke passer noe steder med noen som helst.
Avatar

Re: Noen høysensitive her?:)

juni 7 2016 - 05:11
Hei du. Noe av det viktigste jeg har gjort er å si til venner at jeg trenger tid for meg selv for å hente meg inn. Jeg kan godt være med andre høysensitive, men om jeg er med noen som er veldig utadvent og høyrøstet trenger jeg pauser. Jeg er ikke flink nok til å ta pauser, spesielt når det er mye spennende som skjer, vil gjerne oppleve mye. Men tror det er viktig å finne ting som gir deg energi og begrense de tingene som tar energi fra deg.
Avatar

Re: Noen høysensitive her?:)

juni 8 2016 - 15:04
Jeg er høysensitiv, og min opplevelse av det er rett og slett at jeg "tåler mindre" enn andre. Dette gjelder da spesielt inntrykk og følelser. Jeg tar inn absolutt alt og det er ganske slitsomt i situasjoner med mange ulike og gjerne nye inntrykk. Jeg kan bli fullstendig utmattet av å oppleve noe nytt, fordi det rett og slett er så sinnsykt mye hjernen må bearbeide. Når det kommer til følelser så føler jeg ofte at jeg "overreagerer" og har veldig mye følelser på en gang. Følelsene mine er veldig sterke, og jeg kan fort bli overveldet av følelser. Det som er viktig hvis en er høysensitiv er å ta hensyn til seg selv, og finne ut hva som er best for en selv. Det er ikke noe galt med å være høysensitiv, det er faktisk ganske vanlig :-)
Avatar

Hei du :)

juli 12 2016 - 00:41
Heisann.
Jeg er Høysensitiv, adhd , indigobarn - Menneske 2.0 .
Healerne - "Det opplyste menneske" . Vi blir kalt mang ting :D
Jeg tror vi er det "maya kalenderen" handlet om.
- Ikke undergang - Overgang". Overgangen til ett klokere og mer følsomt vesen.
Kall det gjerne Naturens balanse mekanisme for å redde Jorda vi bor på.
Vet ikke jeg, men skal love dere jeg har tenkt mye og selvpåført opplevelser for å lære/heale.
Gidder ikke bry meg noe om systemet vi er født til å leve for. Jeg gjør som jeg vil, Skader ikke meg selv eller andre . Uansett, Mitt liv er mitt til å leve å erfare det jeg vil. Deres også.
Avatar

Du er ikke alene!

juli 13 2016 - 22:39
Hei :) Jeg har alltid ansett meg selv som en sensitiv, konfliktsky sjel, og etter å ha lest om høysensitivitet falt brikkene på plass.

Jeg reagerer følelsesmessig sterkt på det meste, hvilket kan være både fint (får jo mer ut av fine ting) og slitsomt/vondt. Gode opplevelser blir ekstra gode og vonde opplevelser blir ekstra vonde. For meg er noe av det vanskeligste å takle mindre sensitive menneskers tendenser til å kjefte eller snakke strengt/nedsettende om og til folk. Det å takle dårlig stemning og kritikk i noen som helst form er en kjempeutfordring. Jeg jobber veldig med å ikke la andre få bestemme over min selvfølelse, men jeg går hele tiden rundt å kjenner på at jeg ikke har noe elefanthud. Det skal ingenting til for å løfte meg opp, men heller ingenting til for å dra meg ned. Er det noen som kjenner seg igjen?

Avatar

Jeg er ekstremt sensitiv og full av angst.

okt 30 2016 - 21:04
Men på utsiden er jeg helt rolig og pratsom. Ta gjerne kontakt med meg for en chattevenn:-)
Avatar

Hei :)

nov 9 2016 - 23:52
Er høysensitiv selv, ikke noe som legen kunne fortelle men noe jeg skjønte etter mange år. jeg opplever det slik:

tiden om morgenen er utrolig viktig at jeg får gjøre i fred og ro, ikke masse lyder og sterkt lys...trenger ikke være trøtt, men roen er viktig ellers kan det være med på å ødelegge morgenen. ingen må heller forstyrre tiden min på badet, den er hellig.
noe av det verste man kan få høre er : "stått opp på feil fot i dag eller?" hjelper absolutt ikke på og man har da vel ikke valgt selv å ha det slik.

er også ofte på vakt og kan skvette til en del.

lyder som isopor mot isopor, skarpe og plutselige lyder, bestikk som gnisser i tallerkenen, negler mot betong eller tavle, tanken på isbiter mot tennene i frykt for en gnissende lyd,
sterkt lys, mye bråk og jag i løpet av en dag kan også ta veldig på. bråkete musikk og konflikter er jeg verken fan av og men kjenner det kan tappe.
jobber i et praktisk yrke, kansje ikke det beste men det morsomste, men lurt å bruke hørsellsvern og solbriller i sterkt sollys.

når dagen på jobb er omme er det veldig viktig at jeg får fred når jeg kommer hjem, dempet belysning, ikke mas og jag. rolig og fredelig... etter et par/tre timer er jeg good to go igjen...

Følelsessterk er jeg også, kan overreagere... begravelser blir jeg helt knust... men føler at glede, lykke og gode følelser er også bedre. nyter det.
Følelsene kan styrte og sveve...litt sånn følelsene utpå kroppen opplevelser.
men jeg går nå i stressgruppe, noe som hjelper veldig på veldig mange ting.

Dette er noe av det jeg kommer på akkurat nå som treffer mest. som sagt i tidligere innlegg her er at det er viktig at du finner en plass der du kan ha ro og ikke minst forståelse fra andre, kjæreste og familie.

skjønner hva du mener at du ikke passer inn, men det gjør du, du har bare en ting som for veldig mange er vanskelig å forstå.

Høysensitiv er noe som ikke prates så høyt om enda i dagens samfunn, akkurat som fibromyalgi eller ME ikke ble brakt på bane med en gang. men jeg tror det kommer for en dag. bare vi er tålmodig og gjør det som er best for oss selv.

Lykke til!
Avatar

Re: Noen høysensitive her?:)

mars 30 2021 - 11:03
SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON
Hva slags yrke har du og hva slags yrke tror du passer best til høysensitive?
(Jeg jobber som lager/logistikkmedarbeider, men er utdannet ergoterapeut og jobbet 2 år som det. Fungerer mye bedre nå i annen bransje)

Er det utfordrende for deg å se andres behov når egen HS gjør at man ofte bare har fokus på å skjerme seg og minimere stimuli og inntrykk? Det er det for meg..

Har dere opplevd at oppmerksomheten deres har vært mer dratt mot aktiviteter/opplevelser i stedet for kvalitetstid med det motsatte kjønn. Altså at man prioriterer "feil" selv om man egentlig vil gå ut å bli kjent med en jente/gutt. At en motarbeider seg selv på det området?
Hva kan gjøres, må vi skaffe oss noen som gir oss et puff når vi ikke klarer det selv?

Har det vært utfordrende for deg å virkelig komme i kontakt med egne følelser, da HS og alle inntrykkene/stimuli gjør at det blir nok med det og du orker ikke gi uttrykk for hva du egentlig føler eller tenker..? Man bare tilpasser seg og jekker seg ned for å slippe å stikke seg ut..

Hva tenker du om å snakke med sjefer om HS?
Jeg har gjort det, for følte det var viktig for å være åpen og bygge tillit, samtidig som at jeg kunne si noe om det positive med HS, det at jeg stort sett er veldig nøye og hjelper
meg i jobben som logistikkmedarbeider.

Har du noen andre positive egenskaper ved HS som man kan legge vekt på?

Jeg har vanskeligheter med å ta initiativ til ting eller ansvar, da spesielt i større sammenhenger. Da jeg vet at jeg vil/kan bli utsatt for konfrontasjoner som sannsynligvis vil bli alt for slitsomme. Hvordan er dine erfaringer med dette? Hvordan takler du det evt?

Jeg planlegger ikke så mye utenfor jobb, men tar ting litt som det kommer, og pleier de nære vennskap jeg har. Fungerer greit, men føler kanskje jeg kunne vært mer strukturert.
Hvordan gjør du det med planlegging på fritida?

Føler du at du som HSP er perfeksjonist, og at du har et for stort fokus på detaljer? (Det gjør hvertfall jeg, og skulle ønsker jeg ga blaffen i mer)

EGEN OPPLEVELSE AV DET Å VÆRE HSP:
Har opp igjennom opplevd at jeg reagerer sterkere på ulike ting enn mange andre. Og i sosiale settinger så på en måte spiller jeg litt med og drar det litt lengre slik at andre skal synes det er gøy, eller tro reaksjonen er med vilje. For om jeg bare er meg selv tror jeg at jeg lettere blir et mobbeoffer. Da gjør jeg heller noe med reaksjonsmønsteret og ler med gruppa. Det er min måte å takle det på. Men det kan ofte bli litt meningsløst med mye oppmerksomhet, men lite innhold og meningsfullt bidrag. Det er jeg litt lei av.

Til forsiden