Det er så slitsomt når tankekjør er hverdager.Man har aldri fri.Tanker er fanget.Man er i sin egen fengsel.Dag etter dag år etter år fanget i fremmede tanker.De tvinger seg og tvinger på.Det er blitt hverdager i årene og man blir aldri vant til det og takler ikke akseptere.Man kriger mot fremmede tanker jo mer man kriger jo mer trenger de seg på.Man vil ha kontroll men får ikke kontroll.Man føler seg maktesløs og ett sted man ikke vil være.Man er forvirret et sted man ikke vil være.Føler seg fanget for tankene er fanget.De er aldri fri også får man vondt i kroppen spenningshodepine kaster seg på.Slik går det fra det ene til det andre.Jeg vil bare ha fri.Jeg vil ga frie tanker.Jeg eier ikke tankene.Føler meg så fortapt mens tankene fortsetter å tvinge seg på.Noen som kjenner seg igjen?

jeg kjenner meg igjen

fremmedheten er noe av det verste synes jeg
alle tankene hvor kommer de fra liksom
ikke fra det såkalte meg i hvert fall

det er veldig slitsomt

VÅ må kjempe mot dem selv om det er jævlig jævlig slitsomt.