Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Når man ikke kan avgjøre om ens reaksjoner er angst eller frykt - hva gjør man da?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Når man ikke kan avgjøre om ens reaksjoner er angst eller frykt - hva gjør man da?

okt 28 2020 - 18:29
Frykt er en rasjonell reaksjon på en farlig situasjon, og angst er en irrasjonell reaksjon.på en ufarlig situasjon. Det betyr at så lenge man har oversikt over situasjonen, og kan avgjøre om den faktisk er farlig eller ikke, vet man også hvordan man skal håndtere frykten eller angsten.

Men hva med tilfeller der man _ikke_ vet om en situasjon er farlig eller ikke? Er det ikke da logisk å håndtere den som om den faktisk er farlig, inntil det motsatte er bevist?
Avatar

Re: Når man ikke kan avgjøre om ens reaksjoner er angst eller frykt - hva gjør man da?

okt 29 2020 - 08:02
Når noen hinter om represalier eller straff dersom man kritiserer eller sier fra om kritikkverdige forhold. Det kommer gjerne fra folk som er kjent for å terroriserere sine omgivelser fra før.
Avatar

Kort kommentar

okt 29 2020 - 10:06
Frykt er en naturlig reaksjon på en situasjon som OPPLEVES farlig. Dersom det senere viser seg at den ikke var farlig, så er det fremdeles naturlig å bli redd.

Og man kan føle angst/frykt uten at situasjonen er farlig, som jeg likevel vil påstå er helt rasjonell - som f.eks. frykt for å miste toget eller komme for sent til et møte. Det er ingen farlig situasjon, men oppleves likevel som så stressende at man kan føle frykt.

Vanskelige sosiale situasjoner som du beskriver, vil de aller fleste føle som stressende/frykt. Det er en grunn til at det f.eks er egne regler for å beskytte varslere.

Håper det kan hjelpe til å nyansere litt...
Avatar

Re: Når man ikke kan avgjøre om ens reaksjoner er angst eller frykt - hva gjør man da?

nov 1 2020 - 14:42
Takk for innspill! Jeg ser at jeg kunne vært enda mer presis i problembeskrivelsen.

Spørsmålet er ikke hva som er _naturlig_ (siden vi lever i et sivilisert samfunn og ikke naturtilstanden), men hva som er (logisk) _riktig_, for det påvirker igjen hvilke begreper og argumenter som er _gyldige_ i diskusjon med helsepersonell når man skal avgjøre om et problem er reéllt eller innbilt. Dette er viktig å avklare fordi behandler - pasient relasjonen som oftest er en stat - borger relasjon, med alt det medfører i et liberalt demokrati.

Eksemplene med å miste toget eller komme for sent til et møte er ikke relevante her, fordi hver slik situasjon må vurderes for seg selv. Tar man det samme toget til samme tid hver dag, og vet hvor lang tid det tar å gå til jernbanestasjonen, finnes det ikke noe reéllt grunnlag for å frykte at man mister toget, så lenge man forholder seg til etterprøvbare fakta (bl.a. rutetidene) og ikke går for sent hjemmefra. Altså er fryktfølelse i et slikt tilfelle irrasjonell, og da er det _angst_ man har med å gjøre. Skal man derimot ta et tog man aldri har tatt før fra en stasjon man aldri har vært på, og dermed ikke er familiær med alle faktorer som påvirker situasjonen, som f.eks. den reélle gangavstanden til stasjonen kan fryktfølelsen være en reéll frykt for å feilvurdere tiden det tar å komme seg til stasjonen. Denne begrunnede frykten må håndteres på en annen måte enn en ubegrunnet angst.

I "sosiale" situasjoner (som slett ikke bare er sosiale) forholder det seg litt annerledes. Det er mye mer krevende å fremskaffe konkrete fakta å basere rasjonelle analyser på, og varslervern og -rutiner finnes ikke i det private liv, da det handler om borger - borger relasjoner som staten ikke har rett til å legge seg opp i.
Avatar

Re: Når man ikke kan avgjøre om ens reaksjoner er angst eller frykt - hva gjør man da?

nov 1 2020 - 19:37
Er man i tvil om trusselen er reell er det aldri dumt med forholdsregler, innenfor fornuftige rammer.
Når noen truer deg, og du har grunn til å tro at de har makt til å gjennomføre trusselen - lov eller ikke- er frykt en naturlig ikke-sykelig reaksjon. Rasjonell om du vil. Personlig tenker jeg ikke på følelser/kjemiske reaksjoner som rasjonelle eller irrasjonelle.
Dette gjelder også når trusselen kommer fra enhet samfunnet har "vedtatt" er ufarlig eller der for å hjelpe, eller om trusselen er "pent pakket inn". "Vi vil hjelpe deg til Jesus" er et eksempel på en utalelse som situasjonsavhengig kan være misjon eller drapstrussel - og som uten kontekst vil bli sett som helt uskyldig. Det er derfor nødvendig å analysere situasjonsbildet for å vite om reaksjonen er naturlig og sunn.
"Grunn til å tro" er en logisk-analytisk vurdering. Ikke alle forstår/er i stand til logisk analyse, og det kan ofte være vanskelig å få hjelp til det. Helsepersonell vil ofte være forutintatt, og er generelt ikke flinkere på dette enn andre.
Frykt leder til reaksjon. Reaksjonen er det man bør fokusere på når man opplever frykt. Hva er en fornuftig reaksjon i denne situasjonen? Er man i stand til å kontrollere reaksjonen? Dersom man mister kontrollen (panikk), er man i stand til å gjenvinne den?
Å være redd er noen ganger nødvendig for å overleve, også i dagens samfunn. Dope frykt for reelle farer bort løser ikke et problem, men skaper et nytt. Å kunne kontrollere sine reaksjoner er også nødvendig for å kunne fungere og ta vare på seg selv. Greier man ikke gjenvinne kontroll over sine reaksjoner trenger man hjelp.
Avatar

Togruter vs. sosiale situasjoner

nov 2 2020 - 14:27
Helt enig med deg i at tog-eksemplet blir ganske annerledes enn sosiale situasjoner hvor man ikke har noen rutetabell å forholde seg til og fakta er uklar. Du nevner varsling, og dersom det er en slik situasjon du befinner deg i, så er det nettopp en situasjon som for de aller fleste ville oppleves som belastende, nettopp fordi fakta i seg selv vil oppfattes ulikt fra person til person.

Det høres ut som det er en del tilleggsfaktorer som kompliserer dette veldig. Du står i en situasjon, og du har de følelsene du har... hva tror du selv er riktig? Tenker du at dette er angst, eller frykt?
Avatar

Re: Når man ikke kan avgjøre om ens reaksjoner er angst eller frykt - hva gjør man da?

nov 3 2020 - 17:08
I henhold til mitt startinnlegg og de påfølgende innspill fra andre brukere må det være frykt jeg føler - så da får jeg bare fortsette å håndtere situasjonene som om de er reélle trusler.
Avatar

Redsel

nov 3 2020 - 20:57
Angst og frykt er noe en kjenner i kroppen. Dersom du kan definere begge som redsel vil det være enklere.
Her er et eksempel på frykt.
En jente på 16 år går en høstkveld i en undergang under en vei med dårlig belysning og møter noen gutter rundt 18-20 år som står og snakker sammen. Når hun ser dette setter hun i gang en beredskapmodus der sanser som lukt, syn og hørsel blir ekstremt aktive. Tanken som dukker opp dersom de skulle antaste henne er flukt, underkastelse eller kamp.Beredskapen opprettholdes helt til hun har passert undergangen og kommer ut på den andre siden. Og når hun merker at faren er over senkes beredskapsmoduset og hun kan igjen puste normalt.
Denne beredskapmodusen er helt normal i situasjoner vi møter hvor vi kan bli truet. Det er trusler som oppstår hvor vi ikke vet helt utfallet av situasjonen at vi setter oss selv i beredskap. Det er jo bra at vi har dette og derfor kan det å føle frykt være nyttig for oss når vi møter farlige situasjoner.
Angst mener jeg er noe som kommer innenfra og gir uro og knyter seg i kroppen. Eksempel sosial angst er ekstra vanskelig for mange når det blant folk. De blir ekstra oppmerksomme på om noen ser på og kan se at de har sosial angst.
Angst kan ha bakenforliggende hendelser som kan dukke opp i situasjoner som ligner hva en har opplevd. Eksempel kan være høye stemmer, det å bli forlatt, bli sterkt kritisert, bli avvist, gjøre feil osv
Til forsiden