Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Når helseangsten gjør deg SYK....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Når helseangsten gjør deg SYK....

des 7 2019 - 13:40
Sånn skikkelig syk....
Nå har det denne gangen pågått siden Mars.
Startet med bihulebetennelse som ga meg langvarig hodepine og nummenhet. Dette kom visst av infeksjonen. Deretter fjernet jeg føflekker- overbevist om kreft.
Så tok jeg to celleprøver og innvendig ultralyd- overbevist om kreft.
Pga angst fikk jeg løs mage- overbevist om tarmkreft.
Deretter nummen i høyre fot og venstre hånd. Overbevist om MS. Masse leamus overalt!!
Brystsmerter- hjerteinfarkt....
Vært hos legen med nesten alt dette.
To ulike leger. En på Volvat og ei som vikarierte på fastlegekontoret.
Disse to jobber ulikt med angst.
I september henviste ho som vikarierer meg til nevrolog og MR. Pga nummenhet. Selv om ho sa: "det er bare for å vise deg på papirer at det ikke er noe...." Ho sjekket meg ikke nevrologisk før henvisning. Dette reagerte legen min på Volvat på. Angsten min ble verre av å få henvisninger (selv om jeg trodde jeg ønsket henvisning). Dødsangsten ble så sterk...mannen min fulgte meg uka etter til legen på volvat. Legen på volvat sjekket om jeg kunne balansere, lukke øynene og føre fingeren til nesa, gå på tærne, gå på hælene... Jeg klarte alt og han ville aldri henvist meg kun pga leamus. Han mente jeg burde avlyse henvisningene, for dette var feil måte å behandle angst på. Etter legetimen følte jeg noe var rart med høyre bein. Men vet ikke hva. For jeg går som vanlig og det gjør jeg ennå. Da var MS angsten blitt til ALS angst. Jeg kan gå på tærne og hælene ennå også. Og nå er vi i desember. Men jeg har masse leamus. Spesielt i høyre bein. Det durer og har leamus. Leamus på begge sider av rumpa. Over øynene. Det flytter seg rundt.
Legen sa man KAN få leamus av ALS, men at det er da i en muskel som er ødelagt og man kan da som regel ikke bruke muskelen... Men det kan jeg jo.... Føler skoen sitter løsere rundt foten....at jeg mister muskler. MEN målebåndet viser ingen ulikhet. Øynene mine ser stor ulikhet, men mannen og målebåndet ser det ikke. Jeg innser at jeg trolig (!) ikke har ALS. Men ekstrem angst. Jeg spiser nesten ikke mat og sover dårlig. Als angsten har gått til hodet på meg...tenker ikke på annet. Tenk det.... Jeg har målt beina daglig i 4 mnd og sjekket om jeg kan gå på hælene....det er helt sinnsykt.

Flere som har vært så syke av innbilt sykdom? Flere som har hatt mye leamus ved angst? Og deretter innbilt seg mye annet...? Ble dere bedre? ALS er liksom min verste angst.....også får jeg masse symptomer på den. Vet jo at oddsen for at jeg som dame på 31 år skal få dette er svært lav. Likevel har jeg innbilt meg dette.
Avatar

Som å lese om meg selv

des 8 2019 - 03:11
Hei! Leit å lese at du har det så vondt, men dersom det kan være en trøst har jeg det på ca samme måte når det gjelder frykten for ALS. Hos meg startet det hele for ca to mnd siden, da jeg plutselig fikk leamus i to fingre som ikke ville gi seg. Var til lege med det, men følte ikke han tok meg alvorlig i det hele tatt. Ingen undersøkelse eller noe bortsett fra blodprøver som alle var fine. Jeg dro på en lenge planlagt ferietur i Asia, som egentlig bare ble en mareritt-tur fordi jeg ikke tenkte på annet enn ALS, kjente på leamus og konstant gikk rundt for teste muskelstyrke. Underveis på turen stoppet leamusen i fingrene, men det flyttet seg samtidig til venstre arm, lår, legg og fot. Da ble angsten enda kraftigere og det bar til legen igjen når jeg kom hjem. Denne gangen tok han en enkel nevrologisk test, med test av muskelstyrke, reflekser o.l. I følge han helt normalt, men han ville ringe å høre med nevrolog. Han ringte meg tilbake i forrige uke og kunne fortelle at nevrologen ikke ville ta meg inn pga ingen tegn til muskelsvakhet, lammelser og det at jeg selv la merke til leamusen. Hun mente visstnok at man ved ALS ikke selv merket leamus, men at pårørende observerte muskelspillet under huden...? Han mente jeg burde prøve å legge hele ALS-frykten på hylla...Nå har jeg vært så dum at jeg har begynt å måle armene og har funnet ut at venstrearmen (hvor leamusen sitter mest) er 1 cm tynnere enn høyrearmen, samt at jeg kjenner ved løfting av vekter at jeg ikke klarer like mange repetisjoner der. Samboer blir snart gal av meg og prøver etter beste evne å innbille meg at venstrearmen sannsynligvis er 1 cm tynnere og bittelitt svakere pga at jeg er høyrehendt. Alt i alt begynner hele ALS-angsten i tillegg å tære på både forholdet og ikke minst meg selv. Føler at jeg er i ferd med å klikke helt snart. Håper bare at leamusen snart forsvinner og eller at jeg blir så utslitt at jeg selv ikke orker mer bekymring og snart bare gir F....Skullle virkelig håpe på litt julefred og kos snart, og det ønsker jeg deg også! Lykke til!
Til forsiden