Jeg var usikker på hvor jeg burde skrive dette, men følte at "angst" kanskje blir det forumet som passer best. Jeg er vant til å skrive på depresjons-forumet fra før, og det er vel der jeg føler meg mest hjemme, fordi det er det jeg har slitt mest med. Men uansett, over til det jeg sliter med nå.

Jeg fikk diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse for noen måneder siden. Jeg føler dette klaffer ganske bra. På grunn av de emosjonelle svingningene mine har jeg hatt mange tunge opplevelser, med blant annet selvmordsforsøk, innleggelser og traumatiske og vanskelige situasjoner jeg har havnet i. Bildene jeg har i hodet er grusomme. Alle minnene fra fjoråret består omtrent av slike ting, og jeg har aldri egentlig hatt direkte traumatiske opplevelser før dette, men nå har jeg flashbacks hele tiden. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre med det. I tillegg er det så mange sånne minner. Jeg kan ikke bevege meg noen plass uten å se eller høre noe som minner meg om noe vanskelig jeg har opplevd pga. de psykiske plagene mine. Flere her med lignende problematikk/diagnose, som har det sånn? Selv om jeg har det veldig bra for tiden, krever disse minnene ganske mye av meg.

Jeg har selv en psykisk diagnose som har gjort til jeg har mange falske og tunge minner/tanker. Det gikk langt over streken og jeg begynte å tro på desse tankene. Kunne i verste fall ha ødelagt familien, men siden de heldigvis skjønte jeg pratet eventyr så kan jeg puste lettet ut - etter jeg innså det selv.

Nå skal det sies jeg har diagnosen paranoid scizofren, så da sier det seg selv man har rare tanker og følelser. Det å ta medisinen min, snakke om problemene og ta livet med ro har vært en løsning for meg. Innleggelser har ikke hjulpet meg noe særlig, heller blitt mer innelukket. Jeg har også lett for å stenge ute folk som ikke har de rette ambisjonene for å kunne være i livet mitt.

Det å være med på å styre tankene på en bedre sti kan også være en løsning når man vet man har en sykdom. Ihvertfall jobber jeg selv med dette nå :-) lykke til