Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Nå er jeg virkelig livredd...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Nå er jeg virkelig livredd...

sep 12 2019 - 14:40
Beklager at det er mitt 2 innlegg her inne angående helseangst. 

Men jeg opplever at noen av de som svarer klarer roe med ned iblant. Og det er Jeg så takknemlig for.  

Min historie:

Jeg har hatt brystsmerter, prikkinger, leamus, trykk i hodet i flere mnd (noen dager ikke noe særlig trykk i hodet.) Har ikke tatt Paracet på 2-3 mnd nå. De dagene jeg kjenner det i hodet er det mer som et det er et slags lokk på hodet/Det strammer seg. 
Startet i April i år, men hadde også helseangst i 2015. Jeg har vært hos lege på Volvat 7 ganger (senest forrige uke Og selv om jeg oppga disse symptomene sendte ikke han meg videre), skrevet til leger på nett og vært hos fastlege 5-6 ganger for denne redselen. 
Jeg har de siste 3 ukene hatt prikking i høyre fot og venstre fingre. Kan komme og gå litt, men kjenner det stort sett. Legen på Volvat har ment det er typisk angst tegn og det har fastlege sagt. Jeg går i samtaler hos fastlegen hver 14 dag pga angst og tar da opp nye symptomer. Fortalte idag om prikkingen og leamusen på nytt. Idag snudde det helt og etter legetimen har jeg omtrent ikke klart å fungere. Jeg ser for meg at nå får jeg dødsdommen, For først nå vil alle se at jeg hadde rett i at det var svulst, ms, als eller annen alvorlig diagnose. For idag sa legen at ho trodde ikke jeg fikk det bedre før de hadde utelukket noe alvorlig. Så jeg får henvisning til MR av hode og til nervolog for sjekk av nevrologi. Elektroder eller noe sånt. 
Nå er jeg så livredd og iallfall syk av angst. Kan tillgmed føle at foten som prikker føles svak. Antakelig fordi jeg er så redd ALS osv. Ikke klart å spise i hele dag. Legen tok også langtidsblodsukker og stoffskifteprøver. Ho så jeg ble redd og sa at ho sendte ikke hastehenvisning. Men ho sender henvisning fordi ho trodde ikke jeg ble bedre uten å få utelukket. Men tidligere har jo både ho og han på Volvat sagt nei til videre henvisning. 
Hva tror dere prikking i høyre fot og venstre hånd kan være tegn nå? Svulst? Leamus som flytter seg? ALS? Er det ofte damer i min alder får det?? (30 år) Tror dere legen egentlig frykter noe alvorlig, men ville ikke fortelle meg det? 
Hva kan dette være? 
Hvordan skal jeg overleve denne ventetiden? Har aldri vært så dårlig av angst som idag. Bare gråter og er så redd. Ser for meg at jeg dør fra barna mine.. grusomt. 

En annen lege skrev jo: 

"Hei! ALS er helt usannsynlig og det er ingen grunnlag for å utrede deg for denne sykdommen ut fra de symptomene du beskriver. Leamus, sutringet eller vibrering er vanlige plager som alle opplever i livet sitt flere ganger. Det gir ikke grunnlag for noen mistanke eller videre undersøkelser. Jeg forstår at du er plaget med helseangst, men behandlingen for dette er ikke unødvendige undersøkelser. Det vil tvert imot vedlikeholde angsten. Jeg er enig med legen din at symptomene kan forklares med angst." 

Hvorfor henviser da fastlegen videre? 
Da er ho kanskje veldig bekymret for noe likevel? 
Jeg er så redd...
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 12 2019 - 16:08
Det er ikke sånn at leger henviser på uærlig grunnlag. Du kan stole fullt og helt på at du blir henvist for at du forhåpentligvis skal kunne få ro når prøvene ikke viser tegn på det du frykter. Det er ikke et uvanlig tiltak ovenfor de med helseangst som ikke kan slå seg til ro med resultatet av første utredning, som høyst sannsynlig vil vise seg å stemme.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 12 2019 - 16:17
Ja ho fremstår som en ærlig lege.
Jeg spurte ho flere ganger om hvorfor ho henviser og ho sa det er for å utelukke og fordi jeg har kjørt meg fast i en redsel!
Men psykolog har ikke hjulpet heller...
Ho snakket noe om at hvis vi fikk et papir bevis i hånda på at annet alvorlig er utelukket kunne vi jobbe videre psykisk ut ifra det.. Men nå er jeg så redd...

Tror dere prikking og sånn kan være angst?
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 12 2019 - 16:18
Det høres ut som at legen rekvirerer disse undersøkelsene for å forsøke å berolige deg, ikke fordi legen er noe som helst bekymret for at du feiler disse tingene. Det er vel ingen ensrettet måte å behandle helseangst på så legen din prøver seg fram.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 12 2019 - 16:21
Prikking og sånt kan være angst, ja. Det har jeg opplevd flere ganger og da jeg skjønte at det er angst og roer ned så blir det etterhvert mindre.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 12 2019 - 16:32
Akershusøst:
Så godt for meg å høre.
Han legen på Volvat mente jo det var angst og ingenting annet han da.
Men syns det er så rart angst setter seg i en fot og motsatt side hånda... Men han sa det kunne sette seg hvor som helst omtrent..

Leamus da? Den flytter seg rundt liksom.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 12 2019 - 16:43
Når vi spenner muskelaturen som vi gjør når vi er redd, så kan det få mange rare utslag, som de du beskriver. Du har kanskje hørt om spenningshodepine også.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 12 2019 - 17:04
Ja det er en av de andre tingene de mener jeg sliter med. Trykk i hodet/stramming. De mener det er spenningshodepine pga angst.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 16 2019 - 07:29
I natt sov jeg 1 time.... overbevist om at jeg har ALS. Føler musklene forsvinner, selv om jeg ser jo at beinet fungerer som normalt. Etter jeg ble henvist til MR og nevrolog er ventetiden et helvete. Jeg føler jeg snart bare skal få bekreftet alvorlig sykdom.
For prikkingen, nummenhet og at jeg tror jeg har musklesvinn er så reelt.... er så redd....
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 16 2019 - 09:34
Husk at tankene våre styrer virkeligheten vår i veldig stor grad. Når du er redd og urolig på den måten du er, og som er vanlig for folk med helseangst, så oppleves det stadig som om det verst tenkelige er i ferd med å skje, kun utifra egen overbevisning og til tross for medisinsk utredning som indikerer det motsatte; det er ingen verdens ting som tyder på at du holder på å bli alvorlig syk (utenom helseangsten, som kan være alvorlig nok på sin måte), du skal bare utredes grundigere for å få bekreftet nok en gang at det ikke er noe reell grunn til bekymring.

Redsel og angst er en sterk drivkraft for å overtenke og overanalysere hver minste lille detalj, og trigge ulike fysiske fornemmelser i kroppen, som kan føre til vedvarende ubehag uten å være livstruende. Det er en fellesnevner for ulike typer angst, bare at din har festet seg rundt tanker om helse, og gjør at du overfokuserer på alle mulige fysiske reaksjoner i kroppen som oppleves som uvanlige. All uroen du bærer med deg, nærmest maner frem de ulike fysiske symptomene. Du kan mao være rimelig trygg på at det du opplever nå er angsten din som spiller deg et puss, akkurat som tidligere.

Dine egne ord: 'Kan tillgmed føle at foten som prikker føles svak. Antakelig fordi jeg er så redd ALS osv.'
Så du er allerede inne på det som er essensen av helseangst; at det er den som er kilde til hvordan du tolker disse symptomene dine. Husk det.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 16 2019 - 11:15
Tusen takk for at du gadd å svare meg så bra og utfyllende! Du har nok så rett.
Als har jeg hengt meg opp i fordi jeg er så redd for den sykdommen...

Jeg fikk forresten time til MR av hodet 4 oktober. Men noen avbestilte. Så da har jeg time om 1 uke.
Altså bare 1,5 uke fra legen henviste meg.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 16 2019 - 12:26
Bare hyggelig. Håper det virker beroligende når du endelig har fått svar på undersøkelsen, og at du ellers får god behandling for å redusere angsten.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 16 2019 - 21:09
Jeg håper det. Såklart livredd for resultatet men.. Jeg får bare gjøre det.
Avatar

Hei

sep 16 2019 - 23:09
Når man har angst så får man ofte lemus , prikking og nummenhet i muskler forde de er så anspent uten at du egentlig vet hvorfor , stive nakke og vondt i hode er også helt normalt , ja du har sikkert hørt det mange ganger , jeg har d sjøl helt på samme måte , kanskje det vil hjelpe med noe beroligende medikamenter ? Og videre samtale med DPS sykehus og eller psykolog , eg tror nok at legen gjør de som hun mener er best for deg selv om at det ikke virker sånn , vil anbefale meditasjon og pusteteknikker vet d høres ut som hokuspokus men det hjelper faktisk
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 17 2019 - 12:01
Idag tok mannen min affære. 

Ringte legen vi har brukt hos Volvat det siste halve året.

Fortalte åssen jeg har det og at angsten har forverret seg etter henvisningene fra fastlege. 

Han fortalte at jeg nesten ikke sover om natta engang. 

Legen ba oss komme til han, så skulle han ta oss imellom andre pasienter. 

Så denne gangen endte jeg opp hos lege selv om jeg ikke ba om det selv. 

Han spurte litt rundt hvorfor jeg var henvist av fastlege. Og det var for å utelukke som sagt. 

Han spurte om fastlegen hadde foretatt en nevrologisk test av meg før henvisning. Det hadde hun ikke. 

Jeg fortalte jeg er livredd ALS. 

Med leamus overalt og spesielt i beinet som også prikker/føles numment. 

Prikking og nummenhet mener han ikke er et ALS tegn i hele tatt. Og leamus er vanlig ved stress og angst. Når jeg sa at jeg har fått mest leamus i samme bein hvor det er numment, så sa han: "selvfølgelig har du det. Vi kan tenke på oss det meste, bare vi bekymrer oss nok." Jeg fortalte beinet føles rart. Men det er jo så diffust og jeg hadde like god muskelstyrke i begge beina. 

Så lyste han i øynene mine Og munnen. Sjekket reflekser. Jeg skulle gjøre masse finbevegelser med hendene. Testet styrkene i hendene og armene mine. Samme med beina. 

Etterpå sa han at han ville aldri henvist meg videre til nevrolog OG til MR av hodet. Det var ingen mistanke fra hans side om noe. Så han sa jeg bare måtte velge selv. Han brukte ikke henvisninger for å utelukke og heller ikke mot angst. Da jobbet han heller kognitivt og med samtaler med pasient. Og han ville iallfall aldri henvist uten å ha sjekket pasienten klinisk! Noe ho ikke har gjort.

Han ringte også DPS og fikk ordnet så jeg får timer to ganger i uka istedet for en. 

 

Jeg går ut derfra og er glad han sjekket meg nevrologisk. Men jeg har fortsatt et spørsmål: skal jeg dra til nevrolog  (som er 19 november) og MR av hodet neste uke? Hvordan skal jeg forholde meg til dette videre nå? 

 

Hva ville dere selv gjort? Føler jeg har havnet litt i mellom to leger nå. Den ene henviser for å utelukke og betrygge meg. Den andre tenker ikke tanken på å henvise engang.

Håper på svar fra dere. 

Skal til DPS på "hastetime" nå idag. 

Avatar

Livredd als jeg også

sep 18 2019 - 11:51
Hei,

Jeg har de siste månedene gått med samme tanker som deg. Har ikke tid til å skrive så mye akkurat nå, men det har tatt helt overhånd.
La deg til som venn, skriver gjerne litt mer der.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 18 2019 - 14:31
Vel, det kan sikkert være en idé å fokusere på kognitiv behandling og droppe videre testing, som den siste legen oppmuntrer til. Nå er det tross alt tre leger som har trukket samme konklusjon utifra kun beskrivelse av symptomene dine, i tillegg til denne nevrologiske testen som også var negativ.

Jeg ser det heller en tydelig bekreftelse på at det er helseangst som er det reelle problemet, med tanke på det flere leger allerede har sagt, og at du har opplevd såpass kraftig forverring av angsten over å bli henvist til videre testing uten indikasjon på alvorlig sykdom. Testen du ble henvist til var kun ment til å bekrefte de vurderingene som allerede var gjort, og nå har det jo i stedet blitt gjort en annen test som tjener samme formål.
Avatar

Sine

sep 18 2019 - 14:56
Tenker at du først og fremst bør prøve å ha nytte av samtalene på dps.det er viktigst.det er blitt gjort tester av deg som viser det normale at det ikke er noe farlig.hvor mange slike tester trengs at du blir roligere.tenker man sier ofte at eksponering er en god hjelp og er effektiv at man skal eksponeres for det man er redd for men slike eksempler viser jo også at eksponering kan gjøre ting verre og.så hvor mye skal man tro på eksponeringsterapi egentlig.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 18 2019 - 16:56
Ja både familie og venner mener jeg faktisk ikke trenger disse undersøkelsene.
De mener jeg SÅKLART går på sånt hvis legen har en bekymring.
Men å bruke sånne ressurser og undersøkelser bare for å betrygger meg mener de er både unødvendig og med på å gi meg mer angst i fremtiden..
Her sendte ho kun videre for å utelukke og betrygge meg. Og som dere sier hadde ikke legen igår noen som helst mistanke.
Avatar

Hmmm

sep 18 2019 - 20:47
Syns du det er beroligende at vennene dine og familie sier at dette er unødvendig og krever mye ressurser.blir du roligere av det? Legene gjorde jo dette for å roe deg ned selv om egentlig var jo legen snill mot deg og prøvde å hjelpe deg på den måten selv om de egentlig ikke skal gjøre det av slike grunnner for da går det utover andre sånn sett så hører legen på deg.
Avatar

Hei sine

sep 18 2019 - 21:10
Jeg tror du bør fokusere mer på behandling hos dps slik at du får det bedre enn hele tida disse undersøkelsene for virker at det har motsatt effekt hos deg at du blir mer urolig husk en ting i 2019 så fins det også behandling som gjør folk friske selv med alvorligste sykdommer men vi tenker sjeldent over det.angst er alvorlig også på sin måte og gir mange fysiske smerter så mye av det du opplever er angst også stresser du kroppen opp når du er redd hele tida også tolker du det igjen at det er als og da må du ha nye undersøkelser som egentlig aldri roer deg ned du bør fokusere på brhandling på dps at det hjelper deg og finne ut sv hva som forårsaker så mye angst for akkurat als.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 18 2019 - 21:22
Jeg er faktisk ganske enig med deg.
Idag har jeg av en eller annen grunn klart å holde meg veldig aktiv. Ikke kjent mye leamus... Men frykter det kommer nå når jeg prøver slappe av. Men der igjen; frykter jeg det og tenker på det, så kommer det vel.
Så jeg ser jo det trolig er angst....når jeg klarer forholde meg rolig. Men det er dessverre ikke så ofte.
Avatar

Hmm

sep 18 2019 - 22:12
Faktisk så er det ikke rart at det kan komme når du prøver å slappe av for uansett hvilken angsttype man har så kan det som oftest føles at man får enda mer angst når man prøver å slappe av.man får på en måte ikke slappet av for da kommer det og forhindrer er,jeg takler ikke stillhet.hvis det er stille rundt meg får jeg mer angst.derfor har jeg på radio ofte om natta.musikk og TV for å slippe stillhet.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 21 2019 - 19:36
Hverken prikkinger, trykk i hodet, leamus som hopper rundt eller noe av det andre du nevner er jo symptomer på ALS, så hvorfor være redd for det?

Leamus ved ALS hopper ikke rundt. Det første nevrologen spør om er om fasikkulasjonene (leamusen) er fokal (på ett sted) eller om den forflytter seg. Hvis den forflytter seg, er det gode, ikke dårlige, nyheter.

Når du har ALS og leamus, så er rykningene spesifikke for den muskelen som rammes. ALS rammer tilfeldige steder i nervesystemet og sprer seg videre ut fra dem. Bare ryggmargen har 31 forskjellige utganger, slik at bare det å få symmetri på to lemmer er usannsynlig. Og sjansen for å få ALS overalt i ryggmargen på én gang er med andre ord ca. et sted mellom 0 og sjansen for å vinne førstepremie i Lotto 31 helger på rad.

Og en annen ting: Leamus ved ALS er tegn på at muskelen er i ferd med å dø. Du nevner jo ingen svakhet i det hele tatt. Hvis du hadde hatt ALS med så mye leamus som du beskriver, ville du typisk hatt alvorlige problemer med å gå, pusse tenner, bruke et tastatur eller liknende. I hvert fall NOE.

Når du har ALS og leamus er det også sånn at den gjerne ikke gir seg når muskelen er i aktivitet. Med angst er ikke det tilfelle, da kilden til rykningene naturlig nok sitter i hjernen og ikke i de nedre motornevronene (som beveger musklene dine).

Her er en ganske oppklarende video: https://youtu.be/0oQEka4Zb-o
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 22 2019 - 22:39
Tusen takk for svar! :-)
Det er litt beroligende å lese....

Jeg syns det er så fælt å kjenne foten og hånda er nummen.... at det liksom skal kunne tilskrives angsten.
Men samtlige leger sier jo at det er det...

Idag fortalte mannen min hvor lei han er av å høre om angsten min.
Alle mine vondter, nummenhet, prikking, leamus osv. Han er verdens snilleste altså. Men idag måtte han bare fortelle at NÅ begynte det å bli nok. Han skjønte jeg ikke gjorde det med vilje. Men nå var han også veldig sliten.
Og det skjønner jeg faktisk.... vi har brukt masse penger på Volvat. (Der legen sier dette er angst og ikke henviser videre)
Så vil den nye fast legen takle angsten min annerledes ved å sende meg til MR og nevrolog for å utelukke.
Det syns mannen min absolutt ikke at jeg skal dra på. Fordi det er ikke medisinsk grunnlag og da føler han jeg aldri blir bedre av angsten.
Og jeg forstår så godt hva han og alle andre mener. Men angsten i meg sier: "du er jo så nummen. Tenk om det er svulst i hjernen?" Eller annet som bør oppdages. Men er jo sånn helseangst er.....
Avatar

Hei

sep 23 2019 - 02:58
Du har vært hos mange leger og de vil ikke henvise deg mer da skjønner da må du starte å tenke litt annerledes.den nye fastlegen vil bare berolige deg og det er ikke sikkert det er den riktige måten slik mannen din sier.jeg må bare si det at du bør være forsiktig så mannen din ikke drar tilslutt.for slikt kan slite fullstendig omgivelser også og vet du hva selv mange svulster kan faktisk fjernes i dag.mange blir faktisk bedre.vi er i 2019 og medisinen er kommet langt når det gjelder det der.du må passe på så du ikke får enda et problem.vi kan ikkestyre hva som kan ramme oss i livet.du bør starte å høre på familien din og psykiatrisk behandling det er det som kan hjelpe deg og ikke hele tida nye undersøkelser for virker at det gjør deg verre.da starter du å være redd for resultatet.og tror det verste og får katastrofetanker.vi vet aldri hva som skjer i morgen
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 23 2019 - 04:16
Det var et eksperiment noen gjorde for en tid tilbake: De tok en gruppe allergikere og påførte et helt ufarlig stoff på huden deres og fortalte dem at det var et allergen. Men stoffet var i realiteten helt harmløst. Likevel var det flere som utviklet utslett og andre former for allergiske reaksjoner. Kun utfra troen på at stoffet var farlig, altså.

Så hjernen styrer nok mer enn vi tror. Og jo lenger man har hatt angst, jo mer blir man obs på disse "falske alarmene".
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 23 2019 - 12:46
Ja men det er veldig merkelig hvor mye den kan styre altså... skremmende nesten. Blir jo så redd av disse symptomene...
Avatar

Hei sine

sep 23 2019 - 13:45
Symptommene du beskriver har jeg hver dag.prikkinger i huden er typisk angst.trykk i hode spenningshodepine,brystsmerter.dette er typisk angst og jeg blir også redd for angst.angst er skikkelig fælt men det er faktisk angst hos en behandler så kan du prate om dette og få hjelp.hadde jeg for alle mine kroppslige symptommer vært slik hadde jeg vært på legevakta hver dag.du er blitt undersøkt så pass mange ganger at en dag sier de stopp og hvis du skulle bli dårlig en dag så hadde alle disse undersøkelsene de hadde tatt det for gitt for da hadde de tenkt at dette er det samme du kommer for til legen hele tida.angst er fysisk også ikke bare psykisk.mye med angst er fysisk.men jo mer du vil gå gjennom disse undersøkelsene jo mer stressa blir du jo mer tror du det er noe jo mer katastrofetanker jo mer symptommer på angst.jeg skjønner du er redd jeg har angst hver dag i det siste ekstremt.men hadde du hatt als hadde du ligget på sykehuset nå.panikkangst for eks man kan få så kraftige reaksjoner at man tror man er i ferd med å få hjerteinfarkt og mange blir så redde at de drar til legevakta for man tror det er hjerteinfarkt.å Google anbefaler jeg deg ikke for da blir du enda verre.du har vært på så mange undersøkelser at de hadde for lenge sida visst det.du må tenke litt på dette med mannen for det er begrenset for hvor mye familien orker også når alt skal dreie seg om leamus og angst.kanskje lurt å prøve å finne ut av hva som ligger bak all den angsten din og det kan ikke alle legespesialistene finne ut av men du og psykolog for det anbefaler jeg deg.når det er sagt jeg vet hvor mye angst er med på å ødelegge sliter med angst i mange mange år.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 23 2019 - 15:11
Hei! Jeg har ikke lest absolutt alle kommentarer her men mye av det du beskriver opplever jeg også som når har fått helseangst! Alt begynte i juni i år hvor jeg hadde et anfall hvor jeg mistet følelsen/fikk redusert følelse i høyre arm, skulder, nedover ryggen og i høyre siden av ansiktet. Sammen med dette ble jeg veldig svimmel og fikk høy puls. Ingen skjønte hva dette var akkurat da, men når jeg 1 månede etterpå begynte å kjenne på det samme igjen men nesten hver dag besøkte jeg lege. Når dette begynte å komme hyppig så slet jeg veldig med trykk i hodet! Det var veldig intenst på kveldene og når jeg lå i sengen var det verst. Legen min trodde derfor at jeg kanskje hadde epilepsi og jeg ble henvist til MR og EEG.

I august hadde jeg mitt første virkelige panikkanfall fordi jeg var så stresset over resultatet på MR og jeg ble så livredd for å akutt dø. Men, MR var helt normal og bare å få svar på dette gjorde at trykket lettet og hodepinen ble redusert. Hele kroppen min var anspent fra stress og uro så i ettertid så gir det veldig mening for meg hvorfor jeg hadde så vondt. Jeg har ikke tatt EEG enda, men siden MR var fin så skal jeg bare gjennomføre for å kunne forsikre meg enda mere om at ingenting er galt med hodet mitt.

Jeg kjenner på alt annet som du beskriver pluss mye mere; leamus (muskelkramper), muskelspenninger, prikking, hodepine, brystsmerter, mageproblemer, kalde hende og føtter osv.

Jeg føler jeg har vært i litt lik båt som deg og det roet meg ned utrolig mye å få høre at MR var fin. Min lege henviste meg for å utelukke hodet og epilepsi mye fordi jeg sa at jeg var så redd for at det skulle være svulst eller noe lignende.

Jeg har dessverre ikke så mye bra tips på hvordan du skal overleve ventetiden for dette var noe jeg ikke taklet så bra selv, men jeg ønsker deg masse lykke til og må si at jeg regner med at du er like frisk som meg selv om ingen av oss føler oss helt sånn!
Avatar

Har det akkurat som deg!

sep 28 2019 - 18:11
Dro du til MR?

MR'en min var bra. Tok av hodet og ryggsøyle. Var redd for MS. Henvist til nevrolog jeg også for å sjekke hvorfor jeg har leamus, kramper, prikking og dirring. Nummen også i ene hånda og foten.

Spent på hva nevrolog finner ut av... googler jo og finner jo masse skummelt.
Avatar

Jeg har Multippel sklerose og forstår ikke hva dere er redde for

sep 29 2019 - 18:54
Nå har jeg heller ikke helseangst da, ALS forstår jeg til dels man kan være redd for for der er framtidsutsiktene mørke.

Jeg fikk MS diagnosen i fjor og lever nesten som normalt, det har kommet mange nye medisiner som kan bremse utviklingen

Hva er dere redd for?
Å bli lamme? Hjelpeløse? Det er nesten umulig mtp diagnosen idag med all den hjelpen og medisinen der finnes.
Det er faktisk ikke den verste diagnosen å få.
Eller er det angst for angsten?.

Bare lurer siden jeg faktisk har MS og er temmelig chill ang det , og det er mange på dette forumet som er " livredd for å få MS"
Avatar

MS

sep 29 2019 - 19:41
Hvis du er "chill" ang. MS er du heldig. MS er en høyst variabel sykdom. Den kan ta livet av deg i løpet av et år, eller den kan gå bort av seg selv og aldri komme tilbake igjen.
Avatar

MS

sep 29 2019 - 21:05
Min onkel har aggressiv type MS og vært i rullestol i 30 år og fullstendig avhengig av andre. Har du attackvis MS type er det noe annet og da KAN medisiner hjelpe.

Jeg er derimot redd for at jeg kan ha fått nevroborreliose... neg borrelia i Norge, men positiv på annen flåttinfeksjon (ikke aktiv)... da er det liksom "kjørt" om det har gått så langt, for i Norge får man ingen hjelp. Derfor håper jeg dette "bare" er angst. Men er så rart at angst kan slå ut slik.
Avatar

Hei rogajente

sep 29 2019 - 21:15
Du er tøff du som takler denne sykdommen slik du gjør og du har den og ikke går rundt og er redd du får den.det fins i dag behandling for mange sykdommer som ikke fantes før men veldig mange er redd som rett og slett har helseangst og som oftest er det helseangst og ikke ms egentlig.syns du er tøff som lever med dette og tenker som du gjør.
Avatar

Stoler mer på nevrologen min en " jeg kjenner noen som døde av ms "

sep 29 2019 - 22:58
Det er ikke sånn lenger

De som fikk diagnosen 30 år siden kan desverre ikke hjelpes .
Det fantes ikke bremsemedisiner da og når nervene er skadet så er de skadet.

Selv om man får en aggressiv type av den , så fins det flere muligheter å stoppe den og rehabilitering , "man dør ikke en smerfull død innen et år "

Det finnes noen som får dette allerede som barn og av aggressiv type som selvfølgelig er mer alvorlig.

Men nå snakker jeg om voksne damer her inne som kjenner på " leamus" og smerter her og der.
Det er ikke sånn en progressiv ms utarter seg iallefall
Jeg kan innimellom ha en Rykning i en " dårlige" armen min men det er ikke det som kjennetegner stabil MS .
Og OM man har stabil MS som utarter seg gradvis sånn på meg så er det faktisk ikke verdens undergang.
Avatar

Rogajente

sep 30 2019 - 03:51
Enig med deg og dette gjelder ikke bare ms men sjenerelt flere sykdommer folk frykter blir man bedre av i dag.behandling i dag er annerledes enn hvordan det pleide å være.tror nok mennesket blir for mye påvirket av hva de leser og ikke alltid ser det på nært hold at man selv med alvorlige sykdommer kan bli bedre.og leamus er også normalt og mange mennesker har det uten at det har noe med ms å gjøre.
Avatar

Undersøkelsene....

sep 30 2019 - 07:59
Oppdatering herfra er at jeg flyttet tilbake MR timen min til opprinnelig tidspunkt. Dvs; jeg har ikke tatt den ennå.
Dette grunnet at jeg ble alvorlig syk av angst etter å ha blitt henvist til undersøkelser.
Det fikk meg jo til å faktisk innse at mesteparten av dette trolig er angst.
Jeg følte beinet mitt sviktet og at jeg ikke engang kunne gå.
MEN jeg kunne gå. Helt som vanlig.
Den andre legen mener jeg ikke bør ta disse undersøkelsene ettersom nevrologisk undersøkelse fra han ikke viser noen mistanke.
Jeg har ikke bestemt meg ennå.
Men at jeg er veldig syk av angst om dagen er det ikke tvil om. Våkner om natta og er helt svett. Livredd.
Dessuten fikk jeg et godt svar av en lege. Jeg har hatt prikking i motsatt fot og hånd. Var redd dette var svulst eller Ms osv. Han sa det talte IMOT noe alvorlig. Hadde det vært noe i hjernen som rammet sånn på begge sider hadde jeg vært alvorlig syk.

På en måte vil jeg avlyse alt og seire over angsten. Men ikke klart å avlyse ennå.
Veldig mange rundt meg mener jeg misbruker sånne ressurser ved å gå til undersøkelser pga angst...Jeg ser jo hva de mener...
Avatar

MS

sep 30 2019 - 11:46
Ville ikke gjort noe mer, var jeg deg. Du graver deg bare dypere ned i angsten for hver nye undersøkelse du tar.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 30 2019 - 11:47
Du har ett valg og to alternativer. Du prøver å stå imot angsten og gjennomgår undersøkelse (radiografene er kjempegode til å hjelpe mennesker med angst), eller du lar deg slå til "ro" med det legen forteller. Ut i fra hvor mange pasienter h*n ser i løpet av ett år så er det god grunn til å høre på vedkommende.

Om folk skal gi deg dårlig samvittighet for at du har helseangst så er ikke det en grunn til å avlyse noe. Dette må du velge selv, men samtidig klare å stå i det når du tar valget. Valg er vanskelig når man har helseangst, men det er konkret og noe du faktisk har kontroll over.
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 30 2019 - 12:31
Ja legen mente at om jeg tar sånne undersøkelser så vil de vise ingenting. Men kanskje vil angst symptomene mine fortsatt være der og da vil jeg bare finne andre sykdommer å være redd for. Deretter krever jeg nye undersøkelser. Han var redd det bare ble en dårlig sirkel for meg. Og mener jeg skal avlyse.
Men om jeg en gang i fremtiden henvises til sånt pga medisinsk grunnlag- da skal jeg såklart reise! Men ikke for å utelukke grunnet angst....

Jeg er stolt av en ting da dere! Har klart å begynne i ny jobb. Veldig stolt av meg selv for det...
Avatar

Re: Nå er jeg virkelig livredd...

sep 30 2019 - 14:07
Gratulerer så mye med jobb! Glad på dine vegne, og lykke i ny jobb!

Han har absolutt et poeng han legen din! Skriv det på en lapp at du _ikke_ tar de undersøkelsene. Så kan du minne deg selv på det når angsten skal være kjip. Ta det valget så kan du få litt ro.

Jeg har hatt MS i snart over 10 år, er fullstendig funksjonsfrisk og fikk nettopp beskjed om at jeg var svært lite preget av den sykdommen til tross for de årene den har vært i kroppen. Jeg bruker svært gode medisiner. Jeg har vært lam i hele venstre side; arm og bein. Brukte krykke i over ett år. Hatt dobbeltsyn, tåkesyn og CogFog. Har hatt nervekløe, mista følelsen i huden fra livet og ned. Hatt følelsen av varmt vann på beina, kaldt vann på beina, til ingen følelse i det hele tatt. Nå har jeg ingen av disse tingene. Jeg opplever perioder med fatigue.

Kan garantere deg at dersom legene hadde vært i tvil så hadde legen sagt det til deg.

Til forsiden