Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mister motet innimellom...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mister motet innimellom...

april 16 2013 - 19:02
Med bare 4 måneder igjen til maksdato har jeg fullstendig fått hetta- klarer ikke tanken på å gå tilbake til jobben min på tross av godt miljø og gode kollegaer, føler jeg er for gammel (46 år) til omskolering, og er livredd økonomien til høsten, og hvilken garanti har jeg for at omskolering vil hjelpe? Merket en god bedring før påske, men nå er det tilbake til slik det var ved juletider.

Ble utbrent for 4 år siden og har hatt det sånn passe siden. Har jobbet 80 og 90 % fram til november i fjor - da raknet det igjen pga alvorlig sykdom hos flere nære familiemedlemmer. Skulle ikke mye til siden jeg ikke var helt ovenpå fra før av.

Nå sier "alle" at jeg må ta den tiden jeg trenger, ikke pushe prosessen, osv. Det er imidlertid ikke så lett! jeg har ikke noe valg i forhold til at det må ta den tiden det trenger - med så mye fysisk ubehag fixer jeg ikke å være i jobb. Å pushe prosessen går heller ikke, men jeg blir så fortvilet når det er på stedet hvil eller tilbakeskritt selv om jeg gjør det som boka sier:
Depresjon: gå tur, ikke gruble, vær sosial, gjør en hobby, få nok søvn (vanskelig)
Angst: stå i det, aksepter ubehaget, finn triggerne og eksponer deg gradvis

I dag fikk jeg også et nytt symptom - holdt på å besvimer der jeg satt med hobbyen min og tenkte positive tanker... Da bar det avgårde til legen igjen, men heldigvis(?) ikke noe alvorlig galt denne gangen heller. Ville når som helst byttet min uvenn angsten og depresjonen mot en sykdom jeg får utslag på hos legen og som kan kureres eller holdes i sjakk med en pille! Jeg føler meg helt dum når jeg sitter der og er frisk som en fisk!

Jeg fyller år om noen dager- til bursdagen min ønsker jeg meg to ting; evnen til å "drite i det" og så ønsker jeg meg følelsen av at "alt ordner seg".

Takk for at du hørte på! Har troen på at jeg blir frisk igjen, men mister motet innimellom.
Avatar

føler med deg

april 16 2013 - 19:21
å jeg føler så med deg! sliter med mye av det samme.. skulle også jeg klarte å gi litt f.. innimellom.. har du en forståelsesfull sjef? det har ikke jeg...
Avatar

Hei!

april 16 2013 - 19:46
Det var interessant å lese innlegget ditt..jeg kjente meg litt igjen, men har nesten ingen arbeidserfaring. Likevel synes jeg du er utrolig morsom og artig!..i måten du beskriver situasjonen din....uff, det er jammen ikke lett!, men jeg synes ikke du skal vurdere å "kaste håndklet"....synes du har mye godt å bidra med og selv om du har det vanskelig, skal du være stolt av at du har klart å jobbe så mye og stått på.
Ønsker deg en fin kveld!

Avatar

Verdens beste arbeidsgiver...

april 17 2013 - 09:34
Hei Reddforalt - jeg har nok verdens beste arbeidsgiver, forståelsesfulle sjef, gode kollegaer og gode betingelser. Alt dette gjør valgene, angsten og depresjonen vanskeligere fordi jeg må jo være dum som eventuelt gir avkall på dette og går over på AAP og ny karriære i min alder. I bunn og grunn har jeg etter mange år fått det jeg har trodd er drømmejobben min...

Psykologen min prøver å få meg til å se på resten av livet med forventning og spenning; hva skjuler seg bak neste sving, og innimellom klarer jeg det. Men som regel er jeg i det mørke rommet og finner ikke døren.
Avatar

Angst

april 21 2013 - 04:14
Hei:) syns det var interessant å lese innlegget ditt. Eg har slitt med angst i mange år. Heilt ukontrollerbar angst og mest i sosiale settingar, men og når eg gjekk på fjellet mm. Forferdeleg invalidiserande. Eg mista min drømmejobb pga at eg ikkje greide å komme tilbake i jobb innen permisjonstiden pga sjukdom utløpte. Må seiast at eg og har slite med psykoseproblematikk og hatt innleggelsar bak meg. Men angsten kom først, så depresjonen og så psykosen. Det som hjelpte meg var at eg gjekk i terapi og har fått hjelp av medisinar. Antidepressiva har hjelpt meg for angstproblemene og så må eg bruke antipsykotisk medisin for å hindre tilbakefall av psykose. Men uten antidepressiv medisin hadde eg fortsatt slite med angst. Det er eg sikker på. No arbeider eg i ein annan jobb og er lei meg for at eg ikkje fekk hjelp for angstproblemene mine før. Da kunne eg ha beholdt drømmejobben. Uten hjelp hadde eg nok vore ufør i dag. Angsten styrte livet mitt. Ønsker deg lykke til med valgene du skal ta og at du får bukt med angsten din på den måten som passer for deg:))
Til forsiden