Jeg føler ofte på den frustrasjonen av å være misforstått.At ingen skjønner ting.Jeg kan ikke stole på sansene mine rundt og jeg får så mye angst av det.Hva kan jeg stole på egentlig og da faller jeg så langt ned og blir sliten av alt.Nå skal psykologen min snart på ferie og det er vanskelig som alltid da han er den som skjønner.Ofte føler jeg at jeg er en byrde rundt også.skulle ønske jeg aldri ble født.Folk har det bedre uten for jeg føler meg fremmed at det ikke fins noe meg jeg har lidelse som også er vanskelig for folk å forstå da får jeg så mye angst.tvangslidelse og panikkangst sliter jeg mye med.så havner jeg i konflikter rundt alle de dumme relasjonsproblemer.Jeg blir kjempestressa av at ting jeg tenker kan skje at jeg kan få ting til å skje ved å tenke ting og det gir masse angst.i tillegg hva kan jeg stole på egentlig når jeg ikke stoler på ett eget meg der hvor den ikke er.Jeg er opprørt og lei meg nå for det hadde vært bedre for alle om jeg aldri ble født.

jeg er sikker på
ikke alle ser på deg som byrde
bra du føler psykolog forstår deg da
hold ut mens han har ferie da
så blir det ekstra godt
å ha vedkommende tilbake
jeg heier på deg ;)

Man føler seg fort som byrde for andre spesielt når man er veldig avhengig av andre mennesker.Alle vil helst klare seg selv og når det ikke går så føler man seg mislykket.Man prøver så godt man kan utifra de forutsetningene man har men noen ganger er det ikke nok.