Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Min angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Min angst

nov 14 2021 - 08:50
Jeg er en jente på nå 22 år.

Jeg vil starte med å si at jeg har ikke noe diagnose i papirene men jeg sliter mye med depresjon og angst.

Jeg har alltid hatt en del angst, mest sosial angst. Før slet jeg med å ha ett sosialt liv, jeg turte ikke å betale i kassen og jeg satt bare inne, jeg mistet alle vennene i ungdomstiden min fordi jeg ble så "anti-sosial" (kan hende jeg bruker det utrykket feil)

Men alt eskalerte for litt over ett år siden da jeg hadde den mest traumatiske opplevelsen jeg har hatt.

Spoiler!! Jeg fikk gallestein-anfall..
(Hendelsesforløpet kan være litt feil ettersom den dagen har vært litt tåkete i ettertid)

Den dagen trodde jeg at jeg skulle dø.

Jeg bodde heldigvis fortsatt hos mine foreldre da jeg våknet natt/morgen med moderate smerter.
Jeg visste det var noe galt så fort jeg våknet og ringte deretter til min mamma som var i 2. etasje.

Gikk deretter opp til henne og satt meg ned der smertene eskalerte og jeg begynte å få symptomene: kaldsvette, kvalme, skjelving, hyperventilering, og de værste smertene jeg har hatt.

Min mamma da, i frykt, ringer legevakt som sender ambulanse ettersom de er redde for hjertet mitt.
Da ble jeg også redd for det, sammen med min mor, hun gir meg da blodfortynnende medisiner som smaker grusomt, da begynner jeg å spy.

Etterhvert kommer ambulanse med fullt hjerte utstyr og "trådløs ekg"(vet ikke hva ellers det heter)

De tar så ekg av meg og lytter og utelukker hjertet. Det roer meg ned og får smertene vekk mens de er der.

Jeg sier da at det går fint og de kan dra, at det sikkert er fordøyelse (jeg tror smertene gikk så vekk pga jeg visste da det ikke var hjertet og tenkte "JEG ER IKKE DØENDE"

En stund etter de dro (5-10minutter) kom smertene tilbake, og jeg spydde enda mer utover hele gulvet..det var da enda mer smertefullt enn det var tidligere! Og da ringte moren min dem igjen. De kom og tokk med med i ambulansen der jeg hadde ekstrem angst..(holdt det inni meg, dette var jo mitt første møte med angst)

Jeg kom til sykehuset, de trillet meg inn og ga meg noen papirer.. og satt meg i en seng i gangen.. der ble jeg sittende til de ba meg om å dra etter legen hadde konkludert at det var "fordøyelse problemer" og at det var psykisk, uten å undersøke meg.

Etter dette fikk jeg ca. 6-7 gallestein-anfall i ett år før de tokk meg serriøst og opererte vekk en ødelagt galleblære.

Nå har jeg ekstrem helseangst, jeg føler ikke jeg kan stole nokk på helsepersonell og er redd at folk ikke tar mine følelser til seg.. og at det til slutt er noe galt.

Jeg sliter med søvn.. jeg får aldri sove, etter jeg også ble traumatisert etter dårlig narkose (beroligende funket ikke bra nokk på meg)

Jeg tror noe er galt hele tiden mest med hjertet.. jeg tror jeg har hjerteinfarkt så utrolig mange ganger og så mange andre sykdommer..

Jeg strever med høy hvilepuls og skal til hjertespesialist til nyåret..

(Er så mye at jeg umulig kan få alt med her.. kan eventuelt kommentere om det funker)

Jeg er så hjelpesløs og merker at om det fortsetter slik, vet jeg ikke hvor lenge jeg kan holde meg selv oppe.. (med det mener jeg at jeg vil ikke ha mulighet til å komme meg ut av senga eller ha ett sosialt liv)

(Jeg skal ta kontakt med kommunalt opplegg ettersom fastlege nekter å sende meg til psykolog)
Avatar

Hei

nov 26 2021 - 22:19
Veldig vondt å høre om at du å har slitt i livet. Det samme her også, jeg har og slitt opp igjennom. Ta gjerne kontakt med meg vist du ønsker/vil snakke å bli bedre kjent. :))
Avatar

Re: Min angst

nov 26 2021 - 23:35
Klapp!, for at du tok tak i utfordringen og delte litt om deg selv :) Det gjelder bare å ta et steg om gangen, for så å føle at angsten gradvis forsvinner. Jeg har troen på at dette går helt fint til slutt :)

Å tro at det er noe galt med hjertet hjelper ikke i lengden. Det du kan gjøre er å lytte til hjerteslagene uten å ha noen tanker. Det kan være skremmende i begynnelsen, men fokuser på å puste godt inn og ut. Etterhvert som du praktiserer dette, så vil du roe ned tankene dine, samtidig som hjertet ditt blir mer og mer avslappet. Lykke til!
Avatar

Dere er herlige

nov 27 2021 - 12:37
Jeg er så takknemlig for kommentarene deres! Og tusen takk for tips <3 jeg jobber hardt for å kunne bli bedre og sånne som dere i dette felleskapet hjelper mye!
Avatar

Re: Min angst

nov 27 2021 - 17:32
Det er ikke lett å få bort tankene dessverre, men prøv å finn små ting som gjør det litt lettere. For meg hjelper frisk luft, gå en tur, fokuser på ting som gjør deg glad, ting som gjør at du glemmer noen minutter her og noen minutter der, til slutt blir de periodene lenger.
Avatar

Re: Min angst

jan 4 2023 - 23:01
Hei :) Hvordan går det med deg nå? <3 Og hvordan gikk timen hos hjertespesialist? Strever selv med høy hvilepuls (gjort i altfor mange år) og skal nå til full utredning av hjerte. Gruer meg (for et evt. resultat), og tenker jo selvfølgelig de verste katastrofetankene på forhånd, selvom jeg prøver å tenke positivt. Har fått masse stress/angst symptomer i denne ventetiden. Og ikke minst sliter jeg med pulsen når jeg gruer meg for noe, da snakker vi 140+ slag i minuttet- og det er ikke bare bare å håndtere disse situasjonene støtt og stadig akkurat. Akkurat når det kommer så forstår jeg jo at det er angst, men skjønner likevel ikke hvordan det er mulig å få så høy puls av å grue seg for selv relativt små ting. Huff, utrolig slitsomt er det iallefall :(
Avatar

Kjære deg!

jan 5 2023 - 11:51
Du skriver veldig bra forklarende om hvordan du har det! :) Trist at det ble sånn, men du skal huske på at vanligvis så er det ikke sånn. Du opplevde en alvorlig episode som faktisk andre burde gjort , og vanligvis gjør annerledes- det burde ikke skjedd! Du burde blitt undersøkt grundigere da du første gang havnet på sykehuset - og funnet ut mye mer svar der først som sist! Hjertet er det de sjekker først, og første de må tenke på! - det gjør de pga de skal være sikre på at det ikke er feil med hjertet - da hadde de nok også hastet deg videre med en gang! Er som regel litt prioriteringer på et sykehus.. og svært mange pasienter... dermed innebærer det en god del prioriteringer...pluss venting iblandt..- ikke alltid så bra, og svært kjedelig:/ ( og allfall når en har skikkelig smerter!) Som regel er det flinke og gode helsepersonell som gjør sitt beste, og vet hva de gjør, men så er det jo også noen få unntak, og kanskje litt ekstra den dagen.. MEN de skulle hatt deg der og de skulle tatt fler undersøkelser og sett etter deg av og til- før du fikk lov dra hjem! Da hadde du trolig fått litt mer løpenfe info også- om hvordan tinga var og hang sammen!!!

Jeg har også hatt gallesteinsmerter og et par skikkelig anfall- det er helt grusomt vondt og skremmende!! En blir redd fordi det kjennes ut som det er der hjertet er!!! -og da blir det igrunn bare verre pluss du "spenner "deg enda mer....:/
I mitt tilfelle så fikk jg også ekg- undersøkelse- fant fort ut at det var ikke hjertet:) Noe var det jo, så sendte mg videre til sykehus hvor de tok mange fler prøver og fikk tatt ct og ultralyd etterhvert:) Der var det masse stein i galleblæra! De anbefalte å fjerne den.. Ble sendt hjem, men var heldig og fikk innkalling til operasjon ganske kjapt:) Fikk da fjerna det. Etter det har jeg ikke hatt noen smerter!:) Kan også spise helt normalt!:) - sånn normalt sunt da... Ikke den som spiser aller sunnest bestandig men litt variasjon er vel også bra:p Tenker jo littegrann på at nå har jeg ikke galleblæra som "hjelper" leveren mer...så tenker littegrann mer på kosthold - men vanlig mat er helt greit:) ( sa også legen!)

Om du trenger oppfølging er det nok greit ha kontakt med noen. Husk også på at når du er såpass redd, så blir det ofte verre .. Er sjelden riktig så ille som man tror der og da! Prøv tenke på litt andre ting- tenk du allfall er kvitt det gallestein- problemet!- En ting mindre!:p Sikkert enkelt for meg å si... - Men håper det vil gå bedre for deg! ;)
Til forsiden