Min angst, mitt tankekaos og mitt liv..

Jeg sitter her i hjørnet på badet å gråter, igjen. Angstanfall denne gangen.. Det er slik det er for meg å treffe «bakken» med så rå kraft at jeg blir redd, livredd. Jeg prøver å fortelle meg selv « ta deg sammen» «slutt å synes synd på deg selv» «prøve å gjør det beste ut av det» «slutt og gråte» «gi opp» «hør på pusten din!» men jeg klarer ikke å ta meg sammen, jeg klarer ikke slutte å gråte. Jeg forstår ikke når jeg treffer bakken hvordan jeg skal klare å kjempe videre og komme meg opp, det blir meg alene mot alt det negative. Det er så vondt, det er så jævlig vondt, smerten er så vond, jeg orker det ikke, jeg vil ikke stå i dette kaoset lengre, jeg orker ikke..
Det at jeg er så sliten som nå har nok gitt sine utfall, for det som er mest tragiske med alt sammen er at det er ingenting som burde gitt meg denne følelsen jeg nå sitter med i dag. For jeg har hatt en grei dag, vært i godt humør. Det svinger så fort uten at jeg er forberedt, jeg klarer ikke tenke klart, jeg føler jeg må få fokus, finne fokus. Jeg vet hva jeg kan gjøre for å finne dette men handlingen jeg da står ovenfor gir utrykk for så mye annet, jeg vil ikke være en selvskader men det er den jeg har blitt. Men jeg vil holde ut, jeg vil ikke skade meg... jeg prøver å skrive midt i ett angstanfall for å prøve å finne andre metoder, og det er faen ikke lett. Jeg får ikke puste, jeg prøver å roe meg ned til ingen nytte, det er hikstingen som er verst, den såre gråten av alt sammen...jeg prøver å la være å tenke, men det funker hvert fall ikke.. jeg prøver og forstå meg selv, jeg prøver å få roet meg ned, men det er så mye på en gang....jeg trenger en klem men jeg vil ikke ha noen med her...jeg vil rømme....jeg vil bort, jeg vil ikke ha det sånn, jeg vil ikke føle på noe, jeg vil ikke være her mer... jeg orker ikke.. slutt å gråte!, slutt å føle!.... hvorfor skal alt av følelser komme på en gang... mange sier de vet hvordan jeg har det men sannheten er at ingen vet noen ting!!.... ingen vet at jeg over tenker alt, ingen vet at bak hvert ord finnes det mange tanker, ingen vet at bak hver handling så finnes det enda flere tanker og ett trist menneske... slutt å synes synd på deg selv!!!!!! Jeg kommer ikke ut av det...jeg blir stående fast i dette...jeg må prøve å finne senga, se om jeg får roet meg ned...telle sauer, telle minutter, prøve og fortelle meg selv at det kommer en ny dag, jeg må gi det en sjangse...ta alt sammen i morgen, prøver å holde pusten noen sekunder for å gi meg selv litt mer normal pust mn jeg klarer det ikke. Ikke midt inne i kaoset...jeg klarer ikke... klokka er så mye, jeg må snart opp igjen...jeg må få energi, og jeg må spise...men jeg har mistet kontrollen...jeg har mistet den jælva kontrollen som jeg trudde jeg hadde.. jeg klarer ikke fokusere....er så alt for diskré.. jobben min passer meg ikke, burde jeg gi det en pause, burde jeg gi meg selv en pause?!!. Jeg vet at tar jeg vekk den eneste tingen som er A4 for meg så vil alt gå til helvete, mer enn det jeg føler nå.. jeg vil bli kald, jeg vil ikke kjenne på følelsene mine, jeg vil bare ha ett normalt liv som alle andre.. slutt å synes så synd på deg selv!! 1.2.3.4.5.6.7.8.9.10, teller om og om igjen for å få meg til å fokusere på noe annet..jeg skulle ønsker jeg turte og ringe noen, men jeg vil ikke forstyrre noen, jeg vil ikke være alene, stå i dette alene, men jeg har ingen annen utvei, jeg vil ikke være med noen.... det er meg mot angsten, sorgen og fortvilelsen. Det er meg mot verden, det er meg mot alle... det er meg... alene....
Trist...lei...fortvila..engstelig...sint....forbanna..enda mer forbanna.... gråt...... redsel...hat...sorg....tydeligvis myee sorg.....slutt å grine!! Tenk på pusten!! Jeg vil ikke være her mer.. det hadde vært greit å gi opp, du vet at ingen bryr seg uansett! Slutt å tenke, ti stille..

Hvordan går det med deg nå?

Det går ikke så veldig bra men det går..

Bare hold ut litt til slutten av august.det blir bedre når du får hjelp.

Hvis jeg klarer å holde ut til da, er så vanvittig sliten å lei.. men prøver å ta dag for dag, trur det er det beste jeg kan gjøre nå..

Det tenker jeg også er best å ta en dag av gangen.du har holdt ut til nå så det er ikke lenge til

Prøver

Jeg håper virkelig du får den hjelpen du fortjener nå i August. Det fortjener du virkelig etter å ha kjempet så lenge mot dette.
Er nok lurt det du skriver om å ta en dag av gangen. Jeg heier på deg :)

Tusen takk for gode ord <3