Man klarer seg ikke uten men heller er det ikke lett med.Akkurat nå er jeg veldig skuffet over mennesker og jeg føler meg veldig ensom for tida med det jeg går gjennom.Psykologen min skjønner det jeg går gjennom men jeg har akkurat nå bestemt meg for å ta en pause fra dagsenter.det blir tøft og ensomt men det må bli slik for jeg går gjennom noe så tøft for tida at jeg aner ikke hvordan jeg skal holde meg på beina og nå er angsten blitt verre alle psykiske tingene fra før er blitt enda verre nå på grunn av ting som har vært i det siste.jeg er så fortvilet og frustrert og hjelpesløs hvordan overleve dette her jeg er trist hele tida hver dag jeg er så trist men jeg vet det der ordner seg det kommer til å gå bra men hvordan leve etter dette sjokket aner jeg ikke hvordan leve etter noe så alvorlig vet jeg ikke men det kommer nok til å gå bra.jeg bare gråter hele tida jeg bare gråter og er ensom men jeg skal ikke på dagsenter jeg er egentlig skuffet og jeg er skuffet over mennesker.Hender det at dere blir skuffet el sjokkert når man er i dn krise og du føler deg så ensom oppi den krisen.psykologen min er fantastisk og hjulpet meg mye men andre rundt meg de skjønner ikke hvordan det er å være oppi dette her.alt står stille.alle går videre rundt meg er det stille.bare jeg hører folk på dagsenter le så blir jeg kvalm.jeg skal ta en pause fra dem har jeg bestemt meg for.det er kjempe tøft men det bare må bli slik.Har dere følt dere så ensome i noe så ensome at man drukner i det at man er sint på alt og alle.jeg vet det ordner seg etterhvert men det er tøft så traumatiserende og når man er oppi det og føler andre ikke skjønner hvilket mørk kjeller man er i da da rakner alt sammen.mennesker ksn være så skuffelser altså det har jeg alltid visst men akkurat nå ser jeg det enda mer.har dere noen råd?