Hei,

har det siste året slitt med jevnlig panikkangstanfall og generell angst (ikke konstant - men i perioder). Etter noen uker uten stress i sommer ble angsten mye bedre og jeg tror at angsten min er sterkt sammenhengende med stress. Problemet nå er at jeg skal levere mitt masterprosjekt om en mnd og vil veldig gjerne bare komme meg i gjennom det og bli fri fra presteringsangst og stress som skolen medfører. De siste ukene er panikkangstanfallene tilbake og de kommer jevnlig, spesielt om natten. Er havnet i en negativ spiral der alt føles litt håpløst. Jeg vil gjerne bli ferdig med skolen for å kunne fokuserer utelukkende på å bli bedre, men føler jeg ikke har nok hjelpemidler... Er det andre som har erfaring med angst og skole ?

Kan du utsette skrivinga til du er bedre?
Hvis ikke så kan jeg prøve å komme med noen tips. Når du føler angsten kommer, bruk den til noe nyttig. Angst gjør så at adrenalinet herjer i kroppen. Ta fram boka og les deg opp, tenk at da blir du mer forberedt til skrivinga. Belønn deg selv når du klarer å forberede deg bedre. Hva skjer hvis du skulle stryke? det er vel ikke verdens undergang regner jeg med? Gjør noe som gjør at du ikke tenker så mye. For min del er hjernen ganske stille når jeg jogger eller går en tur, spiller på telefonen/PlayStation, tegner eller leser. Sett deg ned å skriv ned alle bekymringene. Gi de et motsvar feks
- jeg er redd for å ikke klare masteren - også? Jeg dør ikke selvom jeg stryker. Jeg kan ta den på nytt eller leve et helt fint liv uten mastergrad om det skulle skjære seg. Jeg har hvertfall gjort det jeg kan om jeg skulle stryke.
Når du har skrevet det ned. Tenk det hver gang bekymringen kommer. Øv deg på setningene og lev de :) jeg har selv måtte ta et år pause fra studiene nå. Har bare et år igjen på bachelorstudier, men helsa kommer først.

Mitt første innlegg her på forumet. :) Hei hei.

Jeg har hatt alt fra mild til moderat og helt latterlig høy panikk/dødsangst i mange mange år. Min erfaring at det er ofte er ting som foregår rundt meg, som jeg ikke har kontroll på som utløser angsten. Og angst er noe dritt. Men jeg har lært meg å tåle det og har vel forsonet meg med at det er slik det er, og da får jeg bare gjøre det beste ut av det. Jeg kan jo dele noen tips som jeg bruker i det daglige.

- UT å gå tur. Gjerne i noe litt krevende terreng som skog og mark, fjell og litt lengre turer med sekk på ryggen og matpakke. Det er bare å kle seg og komme seg ut dørkarmen. Jeg vil si minst 5-6 km og minst 1 time hver gang for å få "effekt": Dette er den absolutt beste medisinen som finnes, men kan oppleves litt ensomt av og til.

- Candy Crush, online sjakk, spill og andre hjernetrim som opptar hjernebarken i noen timer, slik at du kanskje setter fokus over på noe annet. Bare hold deg unna casino-spill. Det blir fort avhengighetsskapende for "sånne som oss."

- Rydd og vask kåken. Fysisk aktivitet, samtidig som du fokuserer på noe annet. Sett gjerne på høy musikk.

- I de verste panikkanfallene jeg får så kan jeg enten putte to ørepropper i øra og høre på noe heavy rock, eller at jeg rett å slett tar meg en skikkelig joggetur og springer det fra meg. Disse anfallene er helt grusomme av og til og kan vare i mange timer for min del. Er noe ordentlig piss. Men men. Jeg kunne hatt det verre også. :)

Så er det verd å nevne at angst i seg selv ikke er en farlig tilstand, så selv om hjertet dunker, du er svimmel og i verste fall tror du skal dø. Så skjer ikke det du tror skjer. Det er bare varselssystemet i kroppen som har slått seg litt vrang, litt som når varselslampene i bilen lyser uten at det er noe galt med motoren. ;P

Lykke til med masteroppgaven! Jeg heier på deg. ;P

Hilsen
Kristoffer

Tusen takk for svar. Etter noen dager med angst og å ikke ha kommet meg ut av døra er jeg nå tilbake på skolen for å gi det en ny sjanse. Det er så frustrende når jeg virkelig elsker det jeg holder på med at angsten setter meg ut av spill. Har alle følelser utenpå så ble veldig rørt av at det var noen som tok seg tid til å svare - føler meg mindre alene :)

Hei folkens

Jeg liker at dere har delt denne type informasjon med hverandre og dere prøver faktisk å hjelpe hverandre, dette elsker jeg! Jeg har en blogg som heter: www.aymenzebari.blogg.no, og der deler jeg informasjon og hvor jeg skal motivere dere som har det litt vanskelig i hverdagen. Ta en titt innom, dersom du trenger motivasjon og jeg håper jeg kan være til hjelp.