Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Lurer på om jeg ikke forstår angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lurer på om jeg ikke forstår angst

juni 24 2014 - 10:20
Hei alle. Jeg blir stadig fortalt at jeg har en angstlidelse. Generalisert angst. Helseangst og panikklidelse. Jeg har store utfordringer med fysiske symptomer. Jeg ser at jeg lider av dette og er helt innforstått med det. Altså.. Fysiske symptomer: ekstraslag på hjertet. Lengre perioder med urytme på hjertet (fra 30 sek til 30 min) 10 - 15 sek med sammenhengende urytme/ekstraslag. er utredet med både ultralyd og r-test hos kardiolog. Ble erklært frisk (!!). Korte svimmelhetsanfall. Indre uro som kan vare en hel dag. Uroen er konstant og øker og minsker i styrke, men forsvinner ikke. Panikkangsten er relativt sjelden. Da kommer vel nesten alle typiske angstsymptomer. Så det som er utfordringen min er at jeg er overbevist om at symptomene kommer alltid først. Altså jeg føler meg helt fin. Så bang! Så får jeg ekstraslag eller svimmelhetsanfall. Så kommer uroen... Angsten.. Det er dette jeg ikke forstår. Jeg har nemlig ingen problem med at disse symptomene kommer i ett angstanfall. Da vet jeg at det handler om angst. At jeg ikke blir kvitt den er jo en annen sak, men dette forvirrer meg veldig. Er det andre som har det slik? At fysiske symptomer kommer først for å så gi angst? Kan angst virke på det viset at man er ubevisst om angsten? At en føler seg helt fin og ikke har noen psykiske reaksjoner? Håper noen skjønner hva jeg mener :)
Avatar

Hei

juni 24 2014 - 23:28
Hei! Jeg skjønner godt hva du mener, og kan heller ikke skjønne noe av dette, jeg får alltid et symptom først og deretter tanker, og ikke motsatt. Og syns da det er vanskelig å tro det er angst, når det fysiske kommer først...
Avatar

Takk for svar :)

juni 24 2014 - 23:39
Ja da er vi to. Hvilke symptomer får du først? (Om du ønsker å dele) :) Er det andre også som har det som oss. Selv ønsker jeg at det er slik angst virker, men en stemme inni meg får meg alltid til å tvile. Skal se at det er angsten det også? Alt for å gjøre det verre for oss
Avatar

Hei

juni 25 2014 - 05:09
Dette med helseangst er som høna eller egget. Det er alltid viktig å få kjekket organer der vi får symptomer fra. Det er også viktig å kjekke etter infeksjoner. Men selvfølgelig det kommer etter hvilket aktivitetsnivå vi er på, og hvor kraftige symptomene er. Besvimer en? ligger en sengeliggende? Jeg vil ikke dra igang min egen historie/situasjon men det er viktig å bli skjekket godt. er alle prøver/tester fine så er helseangst en diagnose.
Avatar

Litt forskjellig

juni 26 2014 - 00:06
Mine symptomer varierer, før var det brystsmerter og smerter venstrearm. Nå er det plutselig svimmel/uvel og hjertebank. Blir aldri klok av dette. Har vært hos kardiolog, men fortsatt redd for hjertesykdom..
Avatar

Angstring

juni 26 2014 - 01:29
Tanker-Følelser-Kroppslige fornemmelser.

Dette er angst-sirkelen, slik jeg forstår den. De mater- og øker effekten av hverandre.

Hvis noen hopper frem og sier "BØ", så går kroppen din lynraskt i beredskapsmodus. Du trenger ikke gjøre noen analyse av det. Naturen tar over når det virkelig gjelder. Fullt og helt. Og umiddelbart!

Når du innser at ingen var nær deg, at faren ikke var reell, så glir du sakte, men sikkert ut av beredskapen og inn i roen igjen. Du kunne blitt værende i en panikkmodus hvis du fortsatte å mate sirkelen med tanker om fare. Men her vet du intuitivt at "faren er over".

Du kan ikke bestemme deg for å sovne om kvelden. Og du kan ikke bestemme deg for å våkne om morgenen. Du kan stille vekkerklokka, men til syvende og sist er det naturen som styrer om du faktisk sovner og våkner.

På samme måte er det med angsten. Du kan ikke gå inn direkte og stoppe angsten. Tvert om vil det som regel øke angstsymptomene! "Må ikke skjelve, må ikke svette, jeg burde være rolig..."

Aksept!

Det beste man kan gjøre er å være til stede som et vitne i kroppen. En bevissthet som observerer, men ikke dømmer eller setter merkelapper på det som skjer. Koble ut språket. Bare kjenne. Man kan prøve å bringe aksept til hele situasjonen - inkludert angst for angsten og at man ikke klarer å akseptere...

Mange vet ikke at tanker, følelser og kroppslige fornemmelser påvirker hverandre. Mange vet ikke hva forskjellen er på disse, heller. Selv var jeg lenge svært uvitende om kropp, psyke, de ulike prosesser. Men du kan jo prøve å tenke på noe som tenner deg. Eller noe trist. Eller noe som virkelig skremmer deg. Ganske raskt vil man kunne kjenne at tanker er i stand til å "vekke" ulike fysiske reaksjoner i kroppen. Ganske fantastisk, egentlig!

PS!

For meg er angst en slags grunnleggende mistillit til naturen. En idé om at jeg måtte passe på til enhver tid. At naturen/kroppen ikke kan "overlates til seg selv".

Men still deg disse spørsmål: De gangene du faktisk er syk: Er du noen gang i tvil da? Tviler du på om du har feber de gangene du faktisk har det?
De gangene du blir skremt, eller du havner i umiddelbar fare: Har det hendt at kroppen IKKE reagerer lynraskt? Raskere enn du rekker å tenke?

Hva med fordøyelse? Cellefornying? Blodomløp? Hårvekst? Pust? osv osv. Må vi passe på dette? Eller fungerer det aller, aller, aller meste veldig fint av seg selv?

Redigert av administrator: Fjernet link
Avatar

Re: Lurer på om jeg ikke forstår angst

juli 3 2014 - 12:05
Hei! Jeg tror at jeg egentlig forstår hvordan dette fungerer, at det er de kroppslige symptomene, som uro, klump i magen osv. som kommer først. Men det er normale følelser som er en del av det å være menneske. Hva man så gjør med dette/ hva man tenker om dette ( følelser og evt tanker som dukker opp), det er det som avgjør om det blir en ond sirkel eller ikke). Følelser/ tanker kan bare være der uten at man må gå inn i dem og begynne å analysere dem. Da forsterker man bare angsten/følelsen. MEN hvor enkelt det er i praksis er en annen sak! .......for det går også fint an og henge seg opp i at man ikke skal henge seg opp i tankene....osv... Latterlig enkelt egentlig, men også utrolig "komplisert"
Avatar

Re: Lurer på om jeg ikke forstår angst

juli 3 2014 - 19:22
Jeg ser at mange beskriver heftige symptomer som svimmelhet ekstraslag pusteproblemer osv. Selv om jeg vet at dette er typisk angst så har jeg en slags innbilning om at vi må ha angst først for å så få symptomer som angsten utløser. Angst slår altså ned som lyn fra åpen himmel med fysiske symptomer? Dette er "normal"angst? Mange av disse symptomene som folk med angst får er jo ikke vanlige kroppslige fenomener? Det er her jeg ikke forstår angst fenomenet tror jeg?
Avatar

Re: Lurer på om jeg ikke forstår angst

juli 24 2014 - 00:02
Jeg kan få panikkanfall etter å f.eks. ha kjent en klump i halsen, føle at jeg må trekke pusten for å få nok luft, får veldig vondt i hodet og så videre, og slik jeg ser det er det min grunnleggende angst som fører til at jeg "overreagerer" på alt mulig som skjer i/med kroppen min, som igjen fører til panikkstemning og/eller forverret angst.
Til forsiden