Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Lufter Litt uPF

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lufter Litt uPF

feb 4 2013 - 18:51
Hei

Blir min første post her, vil bare snakke ut litt.

Nå har ting stort sett bare blitt værre (eller noe bedre de siste årene) over en periode på 15 år å man begynner å bli litt lei.

Jeg har i grunnen mistet alle vennene mine å har sittet ensom i mange år nå. det går greit på jobben å jeg snakker jo en del men ensomheten hjemme begynner å tære... Nå har jeg vært på ferie i en måned og på ett eller annet merkelig vis klarte jeg da å komme sammen med en dame som skulle vise seg å være min første ekte kjærlighet. Det gikk selfølgelig til dundas da jeg dag etter dag satt der uten å si ett ord i en venne gjeng hvor jeg ikke skjønte språket og gjerne trodde det værste om det meste... er til å bli gal av at man aldri har ett ord å si...de skjønner jo ikke noe. Drikker jeg meg dritings så forsvinner jo alt av angst ettervært å jeg snakker å ler som om ingenting skal være i veien men det må jo blackout til... lol

Jeg lurer virkelig på hva som skal til for å fjerne denne angst veggen som står i veien her? jeg holder i alle fall på å bli gal.



















Avatar

Hei!

feb 6 2013 - 18:44
Jeg er vel i nogenlunde samme situasjon som deg, har isolert meg de siste 14-15 årene, mistet all kontakt med venner og snakker lite med familien. Ikke får jeg vel gjort noe med det heller siden det på en måte er en del av personligheten min å trekke meg unna sosiale situasjoner selv om jeg inderlig ønsker å være med, fryktelig tungt å leve med!
Avatar

Ingenting er umulig

feb 8 2013 - 23:26
Hei, slet mye med angst før, veldig. det er mulig å leve med det, det kan høres rart ut. Men jeg var så LEI! at jeg satte opp et prosjekt i livet mitt, rett å slett å bli frisk. Ga det 100% etter at dama mi dro fra meg pga av dette, som jor meg egoistisk. tenkte bare på meg selv.. Går på diett, trener regelmessig, lar ikke angsten stoppe noe for meg, vær positiv. Så forsvinner angsten til slutt virker det som. Hadde lest om mange som var blidt frisk å misunnet dem, nå kan jeg stolt si at jeg er en av dem. Man kommer hjem fra jobb å er sliten, men dra på trening, uansett hvor tungt det er. Det kommer bare positive ting av det, du blir mere opplagt, du vil gjøre ting istedefor å sette inne hele dagen å synes synd i deg selv, hva godt gjør det?

Ble kansje litt domt skrevet dette, men er ganske trett akkurat nu, skulle vell vært i sengs for lengst, men ja. DIET, TRENING, Ikke la angsten styre livet ditt og vær positiv.
Avatar

Hei

feb 13 2013 - 19:55
Takk for svar, det hjelper.

Nå er det en liten stund siden jeg skrev dette å det utroligste har skjedd, jeg har faktisk møtt en ny kvinne å vi har snakket sammen i times vis (over en uke) , noe som må være en rekord av en annen værden med tanke på at det vanligvis varer i 5 minutter. Nå begynner det desværre på samme gamle visa og jeg har ikke ett fnugg å si igjen... denne gangen sa jeg faktisk til henne at beklager jeg aner ikke hva jeg skal si til deg å hun spurte om hun gjorde meg nervøs? om jeg savnet henne? svarte jo ja... Så spør hun hvorfor men kan jo ikke svare på det uten en times forklaring, skulle nok bare gjort det der å da for jeg vet hun er forelsket i meg... men hun er på tur med venner.

Nå har jeg sendt henne en epost der jeg prøver å forklare litt uten å nevne noe angst foreløpig, for å se om hun er motakelig så få det bare gå som det går. Sier jeg ikke noe går det i allefall ikke.

At livet skal være så ekkel med meg å gi meg sjansen 2 ganger på 2 måneder å bare ødelegge alt igjen kan jo ikke gå ann...

Og som du sier ingenting er umulig å jeg tror med trening og at man virkelig bestemmer seg at jeg kan komme litt tilbake igjen, men jeg har vært borte så lenge nå at jeg rett å slett har mistet evnen til å undersøke ett annet menneske. Jeg håper jeg ikke spolerer noe som kan forandre resten av livet mitt.

Edit :
Noen ganger hjelper det med litt ærlighet, uansett for ille det måtte føles først. snakket med henne i en time nå, må bare ta sjansen.

Håper virkelig noen av dere andre også er så heldige, det tok meg 15 år bare.... men vi får se
Avatar

Hei

feb 22 2013 - 07:49
Skulle gjerne hatt noen å snakke med som vet litt hvordan det er å leve med dette. Nå er jeg relativt heldig som hart klart å komme meg ut litt i de siste årene så det er ikke umulig, men så fort jeg blir satt i en situasjon der jeg må komme med ett samtale emne eller noe så er det full streik og angst... Jeg må rett å slett øve meg på å snakke med noen å da er det greit med noen som forstår hvordan det kan være, og har forståelse for at det tar litt tid noen ganger. Stort sett går internet chat noe greit men video... glem det. har vært stille så lenge at jeg ikke vet hvordan og hva man skal spørre om lenger.

Tar i mot alle med stor takk, om du bare vil snakke om deg selv så er jeg hær for og høre på deg også.

Avatar

Hei Muppet!

feb 23 2013 - 15:13
Jeg skal love deg at du ALDRI kommer til å bli gal av angst!

Når det er sagt, syntes jeg du er tøff som kommer deg ut, og fortsett med det. Når det kommer til å prate med et annet menneske, ta deg tid til å lytte og svar det du føler for.

Jeg trur det ikke er noen fasitsvar på hvordan man kommuniserer :)

Når det kommer til å takle angsten, er det greit å vite at den ALDRI kan skade deg. Det føles kanskje ille at den er der, men du kan trygt øve deg på å ignorere den. Bare la tankene sveve i bakgrunnen, men ikke start å gruble og finne løsninger på dem.

Dette kan jeg fortelle deg er skikkelig skummelt i starten, men jeg håper dette vil hjelpe deg å bli bedre. Det har hjulpet meg en lang vei.

Fysisk aktivitet er også alfa og omega. Start med rolige aktiviteter, gå deg en tur, sykle, gå på ski osv. Selv så begynte jeg med pushups, og har etterhvert begynt å jogge og trene vekter. Jeg er ikke i kjempeform, men det gir meg litt ekstra energi i hverdagen :)

Jeg bor dessverre i utlandet, ellers hadde jeg gledelig ført en samtale med deg. Tidsforskjellen her til Norge er 9 timer.

Du har sikkert hørt det fra leger, psykologer og bøker, men jeg sier det igjen. Ignorer tankene som forstyrrer deg. Blir det ille, så pust inn på 3 sekunder og ut på 5.

Du er flink og du greier dette!
Til forsiden