Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Livet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Livet

jan 10 2021 - 07:43
Hva er livet?hvorfor er vi her.Grunnen under føttene mine er ikke her og jeg forsvinner mer og mer inni og rundt meg.Det er en stor forvirring og kaos og mange spørsmål om mange ting her i livet.Vi vet ikke hvorfor vi er på jorda,vi holder ut selv om vi vil slippe og dra helst og til slutt så drar vi til en annen verden.til en åndelig verden og ikke materialistisk som nå.men hvorfor er vi på jorda i utgangspunktet.Jeg har ikke glede inni men sorg og likegyldighet.Likegyldighet som faktisk skremmer meg mer og mer.og jeg sover og sover og sover.jeg har ingen energi i kroppen alt er stort å få til å dra ut og gå turer krever mye.var ikke då krevende å gå ut før.Jeg gikk hele tiden.Jeg vet ikke hvorfor vi er her Alt er meningsløst ihvertfall er livet meningsløst for meg på grunn av sorgen og savnet og plutselig går jo det også inn i depresjon.Som om jeg ikke har mer enn nok av lidelser med panikkangst og tvangstanker så kom dette nå i tillegg.Men nå er det så mye likegyldighet.Hva er meningen etter sorg og kommer en dag folk til å mene at man har sorget nok og liksom gå videre men nå møter jeg jo ingen uansett og for meg så er det greit.har ikke de behovene jeg hadde før for etter dette med sorgen nå så et jeg aldri den samme igjen og ikke kommer jeg til å være det for noen heller og det er helt greit for meg for jeg er likegyldig til omgivelser.Livet er meningsløst.Det er ingen glede men masse tomhet sorg og savn og likegyldighet.Jeg kjenner ikke meg selv igjen og det skremmer meg kjempe mye.Jeg er blitt borte.Noen som kjenner seg igjen?Noen som har noe å si?
Avatar

Synes det er er leit at du har det sånn!

jan 10 2021 - 09:36
Den store meningen med livet er vanskelig. Tror en må prøve å lage seg sin egen mening. Fortsette å få hjelp av psykolog. Fortsette å jobbe med seg selv og lære noe i prosessen. Depresjon er ikke lett og jegvkjenner på det selv også. Det vil ta tid, da kommer følelsen håpløshet som fort glir inn i meningsløshet.

Stor trøsteklem fra meg!
Avatar

Hei usikker

jan 10 2021 - 20:12
Takk for trøstende ord.å lage sin egen mening men allikevel hva hvis det er akkurat det at det ikke er mening man skal gjøre det man gjør uten å vite.Ingen på jorda vet hvorfor vi er her engang.Man sier jo alltid alt tar tid men jeg har hatt det slik i åresvis i sp mange år og jeg er så sliten fra før også bang så kommer en ny sorg intillegg.Jeg vil sove bort livet og vekk fra smerte,jeg aner ikke hvordan jeg får det til.I mange år sov jeg så lite og våken hele natta skrev på natta 5 om morgen men siden alt dette nye er jeg blitt motsatt j3g kan sove 14 timer bare sove og sove.Før var jeg opptat av relasjoner nå omgås jeg ikke folk.
Avatar

Re: Livet

jan 10 2021 - 20:21
Syns dette høres bra ut jeg! Relasjoner er ikke noe å satse på, mye bedre med fakta - og før du vet ordet av det har du fått masse nye venner som også er faktaorienterte!
Avatar

hmmmmm

jan 10 2021 - 21:26
høres bra ut?
hva mener frikar?
jeg tror
du er i dyp depresjon
bare hold ut
det vil gå over
delvis i alle fall
du lærer deg
å leve med det
tenker på deg <3
Avatar

Relasjoner

jan 10 2021 - 21:44
Freak: hva er det som er årsaken til at relasjoner ikke har noe særlig verdi for deg ? Hva er det som utløser likegyldigheten ? Tenk for deg at du sitter med noen du tidligere delte tid med, er det at livet til hun/han har gått videre og ditt noe i stå ? Er det eventuelt din overbevisning om at akkurat den personen ikke tåler å være i nærheten av deg ? Å ikke trakte etter relasjoner blir vel å gå i feil retning, du virker jo å være svært så snakkesalig og åpen om det meste.

Det er vel en del selvdestruksjon kanskje ? At du selv avskyr å møte noen og føler at du er likegyldig betyr jo ikke at andre er det. Men kanskje driver du med relasjonssabotering. Altså:
1. «jeg føler ingenting ovenfor andre»
2. «årsaken til 1 er andres likegyldighet»
3. «likegyldig føler jeg selv, men tror andre har det også»
4. «andre unngår meg fordi jeg ikke vil ha kontakt»
5. «jeg vil ikke møte skuffelsen andre ser i meg»
6. «jeg har blitt overbevist om at ingen liker meg»
7. «ved å unngå å møte noen, slipper jeg å få denne bekreftelsen om min nullverdi ofte»
8. «jeg beskytter min beslutning ved å isolere meg».

Kommer du lett i konflikter med andre, eller kan det være at du har krevd mye av andre ? Hvis så, og du føler at du blir negativt behandlet, kan det være at du føler det er berettiget at du avviser andre. Krav/sinne kan altså bli brukt slik at du skaper avstand til venner for at du selv skal få bekreftelse på at andre bør avvises. Du skaper egne «bevis» for at du tenker rett mtp dine avvisninger altså.
Avatar

Re: Livet

jan 10 2021 - 22:05
aliengang72:

Jeg mener
akkurat det
jeg skriver.

Du har
din skrivestil

akkurat som jeg har min.

(så du
hva
jeg gjorde nå?)

Viser forøvrig til språkrådets klarspråksregler dersom noe skulle være uklart.

Men for å klargjøre min egen posisjon: Jeg syns relasjoner er kjekt og trivelig, men det er ikke noe jeg oppsøker for relasjonens egen del, det er mer en ekstrabonus som naturlig følger med meningsfylte faktabaserte aktiviteter sammen med likesinnede. Syns derfor det er et positivt steg hos Mrsfreak at hun ikke er interessert i relasjoner mer.
Avatar

Så du hva jeg gjorde nå....haha

jan 10 2021 - 22:19
Frikar-1: er du ikke litt vel arrogant og utøver hersketeknikk nå.

1. Viser til språkrådet og mobber andres stil
2. Er nedlatende
3. Aggressiv

Hva er årsaken til at du føler for å korrigere og irettesette andre her ? Kjeder deg antageligvis - og legger ut provokasjoner.

Det at du skriver at du ikke oppsøker relasjoner foruten fakta i forkant forklarer jo noe, du er vel ikke noe gruppeperson uten at du får noe faktanytte ut av det. Men det kan kanskje være noe utfordrende å spille på sosiale strenger hvis man anser vennskap som en bonus pga faktainteresse, og ikke utelukkende sosiale bånd. Så jeg får moderere noe, mulig er det forståelig - bare litt uvant å se.

At Alien skriver som han gjør vet han jo (og andre) - du trenger jo ikke å drite han ut som du gjør. Men vel, han tåler nok det. Og jeg er ikke ute etter å danne noe gruppekonsensus om noe som helst her. Lett å mistolke budskap når det er kun bokstaver i bruk. Og mulig noe forhistorie også her på forumet. Virket bare nedlatende.

Men; jeg har merket meg at en del trigger raskt her, på sensitive tema for de enkelte. Og det er utfordrende å få fram budskapet når det tennes på første magefølelse, og ikke på noe dypere bakgrunn/årsak. Tror jeg brukte minst 10 innlegg for å få forståelse for budskapet i en runde her.
Avatar

Re: Livet

jan 10 2021 - 22:46
Du får klage til moderator hvis du er misfornøyd, Nidelven. Jeg venter i spenning!
Avatar

Neppe

jan 10 2021 - 23:07
Du finnes i alle sosiale lag :-)
Avatar

Hei

jan 11 2021 - 02:21
Jeg sliter i mange år men likevel vært opptat av relasjoner og fra å være våken hele tida.Alt er motsetning nå.Helt det motsatte.Etter at jeg falt i sorg og det gikk i depresjon da ble jeg slik at jeg ble likegylidig.Livet er helt meningsløst etter at jeg opplevde sorgen.Jeg ble borte.Jeg som sliter med panikkangst og tvangslidelser og så mye i så mange år jeg som alltid slet med søvnproblemer jeg som har slitet med relasjoner og jeg holdt ut holdt ut etter sorgen ble jeg til noe som ikke er opptat av å omgås venner det er så mye tomhet inni.Jeg føler at jeg vil sove bort alt samtidig har ikke kroppen krefter jeg er ikke i bevegelse som før.Kroppen har ikke de kreftene.Det er ikke uvanlig at sorg går i depresjon men likevel.Jeg får nå enda tettere oppfølging.men jeg tenker etter alt dette.Hvorfor skal jeg leve hva er vitsen med dette livet.Nidelven du stiller mange gode spørsmål her nesten litt vanskelig å svare på alt her.Men denne likegyldighet og isolasjon startet når jeg ble deprimert.Frikar andre rundt mener ikke det er riktig steg dette egentlig men tvert imot men føler jeg aldri blir som før en del av meg er borte.Alien fine ord fra deg også.jeg har satt meg inn i dette med å fonne ut av livet etter dette livet og det har hjulpet men det hjelper ikke mot savnet.Savnet er like stort selv om jeg skjønner mer at det er liv etter dette og det er jeg 100 prosent sikker altså jeg er sikker på det og tenker slik men selv om det gir meg mening så hjelper ikke det mot savnet.Jeg kjenner ikke meg igjen jeg forsvant allerede når sorgen og sjokket kom.
Avatar

forståelse de luxe

jan 11 2021 - 21:31
mrsfreak
jeg forstår
mer enn du aner
jeg håper du holder
hodet over vannet
ikke gi deg please!
og så frikar
ja jeg forstår også deg
jeg skal la det være med det
du bør være takknemlig for det ;)
Avatar

Hva er livet?

jan 12 2021 - 00:45
Spørsmålet burde være hva er livet for DEG og kun DEG.
Fordi det er nettopp ditt liv, ingen andres.
Vil du dele alle spørsmålene/tankene dine rundt dette?

Innledningsvis for meg (jeg er langt fra en «ekspert»)
Virker det som du trenger noe å knytte livet og ønskene dine opp mot, men start i det små, hva er den første lille tingen/saken du ønsker oppnå/gjeninnføre og evt. mulig få svar på. Kan det å besøke et medium være en begynnelse for noen av dine innledende spørsmål. Jeg personlig har funnet «roen» på dette ved at ANUNNAKI står bak / og dette med sjelen. (Ikke noen form religion, den er fullstendig mistolket).

Du sover, ligger i sengen slik som meg for alt er jo «verdiløst»? Og likegyldig og faktisk mesteparten av dette materialistiske-fjaset er nettopp det. Du har bare turt og faktisk innse det jeg ville kalt fakta, Og ja, alt på denne planeten og livet er 100% midlertidig og svært kortvarig, derfor ta tak i og grip fast i de minste ting som kanskje gir deg bitte litt glede og ro i sjelen.
Forsøk gå en tur igjen, se et rådyr når du går, se så vakker naturen er, osv.... jeg begynner alltid gråte når jeg ser hvor rå og magisk eco-systemet til verden (dyr og planter) er. Vil natur er så fantastisk.

Jeg har også angst, kun 2 1/2 venn, sett bortsett fra familien men jeg har klart (noen ganger) å finne gleden i de små tingene og siden vi uansett er på en planet som har vart i millioner av år og vi besøker den så vidt i 60-70-80+ år mener jeg det er verdt å holde ut. (Uttak finnes alltid)

Er det en spesifikk sorg du bærer på? Det kan jo være ekstremt tungt å bære, ikke minst om du bærer på den fullstendig alene.
Følelsen av fullstendig likegyldighet gjør jo automatisk at du gradvis vil føle deg «borte» .... dessverre.

Kan du bare si 1 ting som gleder deg og ikke stresser/plager deg?

Jeg synes jo selvfølgelig det er trist du har det slik, men jeg svarer fordi jeg føler mye at det samme og redd for å til slutt miste meg selv helt. (Men det igjen gjør det jo bare verre)

Stor klem. Vil at du skal føle deg bedre.

Et av mine største holdepunkter for å holde ut er:
- Jeg håper at i løpet av min livstid vil utenomjordiske kunne bevises/ta kontakt med oss (foreløpig sier de mennesker ikke ville tålt overgangen grunnet våre tro-samfunn) det ville selvfølgelig endret hele verden og vi kunne begynt «på nytt»
Kunnet skrevet mer men det får bli i en annen debatt.

Beklager hvis jeg skrev noe galt/feil.
Da sletter jeg innlegget bare.
Avatar

Hei sagapark

jan 12 2021 - 02:42
Jeg har så vondt i hjerte nå.vært så mye men jeg blir enda mer fulgt opp nå av psykologen da mye skjedd.Har du vært hos medium noen gang?Hva er meningen jeg har mistet slik jeg pleide å være.Det er skremmende,Har du vært hos medium.tenker mye på det i det siste.Jeg tror sjelen går ut av kroppen altså man kan si vi har en bevvisthet som er utenfor hjernen og den bevvistheten fortsetter etterpå at den ikke er så bundet til hjernen slik man trodde før.Masse forskning på det.Akkurat nå vil jeg slippe alt.Slippe livet.slippe å tenke.tok beroligende nå.håper det hjelper.
Avatar

Re: Livet

jan 12 2021 - 03:58
Jeg gikk litt vel inn i det alternative da jeg først ble syk. Kanskje en kombinasjon for deg, samt sorg etter tap. Vet godt hvordan panikkangst, tvangstanker, depersonalisering, derealisasjon osv føles. Vil bare råde deg til å forsøke å finne og holde riktig fokus, samt prøve å unngå unødvendig store spørsmål og det alternative generelt. Når man er i (en midlertidig tilstand) hvor alt føles fjernt og skremmende, så bør all energi være på å fungere igjen, de små tingene, ikke finne ut av meningen med livet osv, det blir som å helle bensin på bålet for et engstelig sinn. Enklere sagt enn gjort selvfølgelig. Forstår det spesielt er fælt når angsten plukker opp noe nytt å plage deg med. Alt har sin grunn, også alle følelsene og tankene du strever med. Panikkangst f.eks. er jo ikke annet enn at hjernen ønsker å holde oss i live, men så har den dessverre varslet feilaktig, siden den heller vil si fra en gang for mye enn lite som er viktig i tilfelle det faktisk var nødvendig, men så blir vi så skremt av følelsen at vi mister kontrollen med angst for angst osv.

Du skriver at det ikke var krevende å gå ut før. Nå er det vanskelig. Kan du bli dårligere, så kan du bli bedre også, det er viktig å huske på. Kanskje var du mørkredd før, men ikke nå lenger. Kanskje har det kommet tilbake, ikke vet jeg, men ting forandrer seg, på samme måte at du også kan finne roen igjen og forhåpentligvis sørge på en mer bærekraftig måte.

Det er mye verdi og mening ved å ha det tøft, men ikke om man ikke kommer gjennom det på den andre siden til slutt.
Avatar

Re: Livet

jan 12 2021 - 10:08
Man må gjerne oppsøke det alternative for å finne svar på grubleriene sine, men det er mange sjarlataner i den sfæren, så ikke betal noe. (De virkelig seriøse krever heller ikke betaling.)
Avatar

Hmm

jan 12 2021 - 12:31
Frikar de fleste medium krever jo betaling men må finne en god medium som jeg kan stole på faktisk er flink.
Avatar

Hei paraplui

jan 12 2021 - 13:10
Vel jeg har så mange spørsmål i livet hvor meningsløst det er at jeg har stort behov for å finne ut av ting slik er det med sorg.Jeg må finne det som gir meg mening oppi alt dette her.Jeg har så vondt i kroppen bàre det å gå rundt klarer ikke lenge.henger nok med alt som har skjedd.Livet er meningsløst og sorg går inn i depresjon slik er det hos meg men sorg er komplisert også.Paraplui hvordan takla du tvangstankene dine og panikkangst?det er veldig slitsomt over lang tid.
Avatar

Re: Livet

jan 12 2021 - 20:07
Kan forstå det. Bare nevner at for min del så var det en tabbe som jeg ble dårligere av. Igjen, fokus er undervurdert. Øvelsessak. Egentlig er alt oppkonstruert i hodene våre, og vi må spesielt være forsiktig med hvilke tanker vi tenker og gir følelser når man er sårbar.

De som har det bra er jo for opptatt med å ha det bra til å bli særlig tynget over hvor elendig livet kan være. Det er en bra ting, men "feil" å tenke når man er deprimert. Livet er både nydelig og jævlig, alt ettersom, men det er nydelig å vokse seg sterkere gjennom erfaringer slik at det jævlige blir mindre jævlig, mer robust. Må bare akseptere at livet ikke er perfekt, og være klar på at man heller vil ha det bra enn dårlig. Ikke la seg rive ned av mening og kong depresjon som har mange gode poeng. Det er jo fort sånn med mye at det ikke finnes ett svar eller én fastsatt mening. For min del gidder jeg ikke å ofre meningen med livet en tanke ettersom det ikke er å bli særlig klok på, holder heller hodet opptatt med annet, og ideelt sett nærhet til andre. Det er greit å manipulere psyken til sin egen fordel når man forstår at mye er bullshit av en reptilhjerne som ikke er ferdig utviklet gjennom evolusjonen.

Tvangstankene mine blir veldig påvirket av psyken. Har jeg det greit eller bra så blir det tilnærmet borte. Alle er ikke like der, men for meg gjelder det å jobbe med hva som plager meg ellers og ikke jobbe direkte med tvangstankene og så blir de bare "glemt" og borte. Ville ikke klart å jobbe med alt på samme tid, og da er det bra at man ofte blir bedre på flere måter gjennom f.eks. å bearbeide et traume. Panikkangsten har jeg tilnærmet blitt kvitt gjennom egne teknikker, bygd opp gjennom årene. Aldri fått hjelp av psykologer med noe som helst egentlig, elendig opplegg. Viktigste grepet jeg tok for å mestre panikkangsten var å møte den gjennom erfaring. Når man har hatt anfall eller oppbygning til anfall i x antall år så vet man egentlig hva det er, selv om følelsene til stadighet overkjører fornuften. Om du forklarer hva panikkangst er for deg, hvordan den starter og påvirker deg osv. kan jeg forsøke å gi deg noen pointers på hvordan man forholder seg til den rasjonelt, slik at det med tiden vil dabbe av.
Til forsiden