Nei, nå må jeg klage litt her. Nå har det seg slik at jeg sliter litt sosialt i og med at jeg har angst. Så jeg er jo avhengig av å finne all den glede jeg kan få. Den gleden har jeg stort sett funnet ved å være så aktiv jeg kan, altså egenaktivitet som jeg kaller det. Det er egentlig noe jeg er veldig avhengig av å ha for å få livet til å gå rundt kan en si.

Nå på sensommeren har det dukket opp intense smerter i kroppen som har satt meg helt ut av spill. Det er sjeldent kroppen er fri for smerter, og skulle den være smertefri en liten periode tar det dessverre ikke lange tiden før de dukker opp igjen. Det har blitt såpass ille at jeg måtte anskaffe meg krykker. Nei, dette her klarer jeg rett og slett ikke i lengden. Jeg er på kanten til invalid her. Eller jeg er vel der. Når en hverken klarer sitte, stå eller ligge fordi det gjør så vondt at en ikke klarer det.. Da gjenstår det bare å finne den posisjonen som gir minst smerte.


Nei, kyss meg bak. Hva i alle dager skal en egentlig gjøre nå? Nå er jeg meget fortvilet. Fortvilet? Jeg sitter med en veldig dårlig følelse her egentlig. Når en ikke får gjort sitt fornødne på do..

F*** for ett helvete dette er.

Beklager negativiteten her. Er bare så frustrert. Når muligheten til å være aktiv blir tatt fra en så har det en kjempe stor innvirkning på hverdagen. Når det i tillegg reduseres til at jeg nesten ikke får til å bevege meg i mitt eget hjem så slokner lyset litt kan en si.

Takker for det :)

Så jeg måtte godkjenne noe først for å bruke vennetjenesten, så da var det gjort. Kan ta noe tid før en får svar for det blir litt sporadisk søvn her. Blir alt fra 1 time til maks 4 timer i døgnet, så går her som en halvveis zombie kan en si, hehe.