Jeg har sett mange tidligere tråder her inne om leamus og helseangst. Skulle vært interessant å hørt fra flere som plages med dette, hvordan dere kommer dere igjennom det og takler disse plagene?

Katastrofetanker er grusomme men noen ganger kan symptommer på noe være noe helt annet.Symptommer kan ligne på hverandre.Derfor har man leger som vet forskjellen.jeg bekymrer meg mye for folk jeg er glad i.og hvis de sliter med noe så blir jeg hysterisk og googlet og kom over noe som hadde ingenting ned saken å gjøre.det var ikke farlig imellom tida bekymra jeg Meg var hysterisk og gråt.i motsetning til deg er jeg mer opptatt av de nære meg at ingenting skjer dem for min del samme om jeg lever eller er død.du må spørre deg selv hvor mange tester må du ta for å tro på hva legene sier til deg?jeg tror uansett hvor mange du tar så blir du igjen usikker og katastrofene bygger seg på videre.jeg vet hvor forferdelig katastrofetanker er.og jrg bekymra meg og googla og fikk sjokk.det er ikke lurt å Google for mye men stole på legene.kroppen gir signaler hele tida ting skjer.i livet har man ingen garanti og vi prøver å ha kontroll kontroll over alt i livet.fakta er vi har ingen garanti over sykdom.på mange måter er vi mennesker hjelpesløse sykdom spør deg ikke.jeg skjønner hvor tøft det er tro meg har bekymra meg vanvittig nå men noen ganger ligner symptommer på hverandre men er forskjellige ting for det.

Hei igjen Bunky1974,

Dette er den hele og fulle sannhet. Jeg har de siste 3 ukene hatt leamus hver eneste dag. Jeg får det på helt utrolige steder. Over hoftekammen, på yttersiden av fotbladet, i panna, skulderen, tinningen og tilogmed har det kjentes ut som leamus i munnen der hvor en jeksel er festet. Der har jeg ikke kunnet se vibreringene, men jeg kjenner dem godt. I dag har jeg kanskje hatt leamus 5 ganger minst. Jeg har kommet ut av tellingen, men er ikke redd. Jeg var redd før fordi jeg også hadde hørt at det kunne være symptomer på als eller andre nevrologiske tilstander. Jeg har vørt hos lege og kiropraktor, men aldri nevrolog. Leamus er tilnærmet aldri et debuterende symptom på alvorlige tilstander og når det først kommer så er det gjerne i den muskelen som allerede er vesentlig og merkbart svekket.

Jeg har vært plaget med leamus i så mange år at jeg hadde vært dau for lenge siden dersom det hadde vært f.eks. als. Jeg har derfor klart å legge det fra meg. Det eneste er at jeg finner det irriterende. Spes hvis det er tilstede når jeg skal sove. Nå har jeg begynt å spise magnesiumtilskudd i håp om at det roer seg litt. Jeg har faktisk ekstrem helseangst... helt sant. Men leamus frykter jeg ikke. Er verre med knuter og uregelmessigheter jeg finner rundtomkring på kroppen som jeg, med helseangst, selvfølgelig alltid tolker til å være det verste.

Hei TinkerBell83. Takk for svar! Leamus er noe rare greier. Tror aldri jeg har googlet så mye på noe før som dette og ting som har sammenheng ned leamus. Jeg håper å komme over frykten og klarer å takle leamusen med ro etterhvert. Har heller aldri vært hos nevrolog, kun fastlege og kiropraktor. En annen ting som har hengt i ei stund, er nummenhets følelse i høyre arm og litt tilsvarende i spesielt høyre legg. Noen ganger også ubehag foran i legg. Går daglige turer og har gått mye på asfalt. Mistenker at akkurat dette skyldes overbelastning ved å gå på hardt underlag. Men det forklarer ikke leamusen. Merker den mest når jeg strekker ut bena i godstolen eller når jeg har lagt meg. Da popper det til i låret eller i en legg. Har prøvd muskelavslappende te, magnesium, massasje med krem. Huff, slitsomme greier. Håper vi får det bedre etterhvert

Jeg tenkte litt det samne når jeg leste om leamus og als. Det virket som at sykdommen har kommet godt i gang siden det er en reaksjon på at muskler mister kontakt med nerver.

Men jeg er ikke lege da.

Limbeck77 tenkte du nå på mitt tilfelle eller deg selv? Leste et sted at nummenhet IKKE var et tegn på ALS, men det er jo så mye som skjer i kroppen, så blir helt stressa av det her

Jeg var nummen i en arm en periode for mange år siden. Var sikker på at det var ms. Tanker er bare tanker og er virkelig ikke ekte sykdom. Er en vesentlig forskjell på tenkt og faktisk sykdom. Faktisk sykdom blir bare verre og verre (uten behandling), mens tenkt sykdom blir ikke kritisk fordi den ikke eksisterer. Det går heller ikke an å tenke seg syk... altså, tro så hardt på at man har als at man får det. Har lest de meget nyttige bøkene til Ingvard Wilhelmsen. Jeg opplevde at nummhenheten og symptomer forsvant vesentlig da jeg drakk alkohol. Det fikk også øynene mine opp. Smerter kan i noe grad drikkes bort, men tvilsomt at andre symptomer blir borte (min erfaring). Nå anbefaler ikke jeg noen å drikke alkohol altså, for det forverrer bare angsten på sikt. Men for min del ble et par episoder en wake-up call for min irrasjonelle tankegang.

Jeg er virkelig ikke bekymret for din leamus. Jeg hadde leamus på samme sted i et par måneder. Men det gikk omsider over. Jeg klarer tilogmed å fremprovosere leamus i den delen av hånden som er under yttersiden av lillefingrene. Og dette kan jeg periodevis gjøre for å sitte å kjenne på leamusen. Det er helt sprøtt, men er litt tilfredsstillende noen ganger. Leamusen kommer når jeg holder lillefingeren i en spesiell posisjon.

Anyways... jeg sliter altså med helseangst jeg også. Men primært dreier dette seg om kreftsykdommer. Aner ikke hvor mange jeg har hatt m/vært redd for å ha hittil. Og jeg har nesten vært sikker tilogmed. Men jeg har jo aldri fått sykdommen. Det har foreløpig bare vært tanker og ikke ekte. Håper det aldri blir ekte, men jeg håper også at jeg blir kvitt de plagsomme tankene om sykdom. De er fryktelig invalidiserende og hemmer meg i hverdagen. Samtidig føler jeg at jeg får såpass reelle symptomer at jeg må få det sjekket hos lege. Jeg er egentlig en hypokonder med legeskrekk. Jeg er livredd for å dommen. Finner man en kul/uregelmessighet i brystet så skal den sjekkes. Dette står alle steder på google. Men jeg kan si at jeg garanterer at jeg finner en kul/uregelmessighet dersom jeg sjekker og hva skjer?? Jo jeg finner selvfølgelig en og angsten er på topp igjen. Jeg er sikker på at jeg finner uregelmessigheter hver gang jeg leter... og kan jo ikke fly å ta mammografi eller ultralyd en gang i mnd. Det er disse tingene som skremmer meg. Kan man bare la ting ligge eller MÅ man alltid sjekke ut når det er slike reelle symptomer. Bare det og måtte gå til legen med sånne symptomer, er for meg det samme som å få dommen om alvorlig sykdom. Det er min type angst.

Hei TinkerBell83
Jeg kjenner meg virkelig igjen med de tankene som kan være helt altoppslukende og invalidiserende. Prøver å trene tankene mine til å gli vekk hver gang det napper i en legg, i en arm, i låret eller hånda. Fyller opp tankene med andre ting, musikk, filmer, bøker, husarbeid, you name it. Har også hatt mange gode og lange telefon samtaler med min mor, som er en klok gammel dame og som jeg dessverre ser så altfor sjelden. Jeg lytter til henne og stoler på henne. Hun kjenner meg best av alle og hører alltid på stemmen min hvordan dagen har vært. Klarer aldri lure henne. Helseangst er virkelig kjipt, men jeg tenker også når det står på som verst. Det finnes ALLTID noen som garantert har det verre enn meg.

Nå har alarmklokkene slått til igjen. Har merket meg litt heshet i stemmen, samt en klumpfølelse og behov for å kremte. Har dessverre fått med meg at dette kan være et symptom på ALS. Men så syns jeg det er rart, om dette skulle slå til samtidig med leamus og den andre varianten. Fantasien løper løpsk med meg nå, huff må bare roe nervene nå kjenner jeg

Rare greier dette med leamus. Hadde noen rolige dager hvor jeg ikke merket så mye leamus. Men igår kveld da jeg skulle legge meg, hadde jeg dessverre mye vonde tanker. Da begynte det å rykke som besatt i låret og det gjør det fortsatt, samt på en legg og nede på en ankel. Prøvde å stramme lårmuskelen mens det holdt på og da stoppet det. Da jeg slappet av igjen kom rykkingen tilbake. Hva er det som gjør at dette varierer så mye? Blir sprø av å kjenne på det.

Utfordringen er å være rasjonell i sånne situasjoner. Det er slik som jeg er når jeg tar fly. Da betyr turbulens at vi styrter og jeg blir livredd, svett i hendene og før høy puls. Bare det at leamusen oppfører seg i takt med at du slapper av eller ikke taler jo sterkt imot alvorlig sykdom. ALS bryr seg ikke om du er bekymret eller ikke. Hadde leamusen vært et resultat av alvorlig sykdom så hadde den vært tilstedet i den svekkede muskelen uavhengig av dag, natt, bekymret eller ikke osv... Klarer du å tenke rasjonelt så kanskje vil bekymringene slippe litt og leamusen roe seg.

Jeg prøver å tenke rasjonelt, men ikke alltid like lett. Det hjelper å fylle hjernen med aktivitet og andre positive tanker. Idag har jeg ikke hatt mye leamus, men merker et rykk og napp rundt omkring når jeg sitter ned og slapper av. Er ikke stresset og anspent nå, så da skjønner jeg ikke hvorfor det fortsatt napper?

Jeg har også lest et sted, at leamus KAN være et forvarsel om ALS, selv i friske muskler? Jeg var ikke stresset i starten da dette begynte å dukke opp for snart to måneder siden. Da kom det helt plutselig bare i en arm. Jeg hadde det i noen dager før det forsvant, for deretter å dukke opp i låret? Da begynte jeg å Google og snøballen begynte å rulle. Jeg skjønner det bare ikke, hvorfor gir det seg ikke? Det må jo ha en årsak??