Tenkte ikke angsten skulle plage meg på denne dagen, men den vil bare ikke slippe taket i meg. Jeg er blitt så plaget med leamus. Startet heit plutselig i overarmen i påsken da jeg satt og slappet av. Den kom og gikk noen dager, før jeg merket litt nummenhet i høyre arm og nedover i hånden. Måtte riste løs litt og dette kom og gikk også. Mistenkte at det kunne være overanstrengelse ettersom jeg jobber på kontor og sitter mye foran PC. Kjente også litt stivhet i nakken så jeg kontaktet etterhvert kiropraktor og fikk startet behandling der. Nummenheten skremmer meg ikke så mye, den har jeg på en måte slått meg til ro med. Men leamusen finner jeg ikke ut av. Plutselig har det dukket opp i låret på høyre fot. En dag dirret det også i kinnet/kjeven min. Jeg tenkte at det kanskje kom av at jeg anspente meg, så prøvde å massere kinnet og slappe av. Det forsvant litt etterhvert. Så kan det komme i en arm igjen eller i leggen. Føles som en popcorn maskin som en her inne tidligere beskrev det så godt. Var hos legen her om dagen og hun tok noen blodprøver og noen enkle nevrologiske tester. Hun skjønte nok at jeg engstet meg for ALS. Hun mente jeg ikke burde tenke på at jeg kunne ha det. Trodde nok helst at dette var helseangst og anbefalte meg å lese bøker av Ingvard Williamsen. Jeg klarer allikevel ikke slippe taket i ALS monsteret. Jeg vet at googling ikke hjelper meg, men det blir noen ganger veldig enkelt der og da og bare lese en artikkel eller beskrivelse på symptomer. Jeg har ikke merket noen andre symptomer, som muskelsvakhet eller lignende, men noe inni meg sier at dette er sikkert et forvarsel på at «noe er i gjære». Huff, angsten er så vond og tar så mye av min tid og mine krefter. Håper det er noen her inne som kanskje har opplevd lignende som meg og som har noen trøstende ord og gode råd og gi meg

..typisk hvis en tenker mye på en muskel og anstrenger seg og kjenner ekstra godt etter så vil en jo få rykinger der?

Har lest at skjelvinger og muskelkramper er vanlig når man han angst fordi en ubevisst går " trekker" muskler sammen hele tida.

ALS er ekstremt sjelden sykdom , selv om man " leser om det ofte i vg" fordi d er sånne sjeldne tragiske historier medier liker å skrive om .

Kan lite om helseangst desverre, min angst utarter seg helt annerledes
Ironisk nok har jeg diagnosen MS som mange her inne m helseangst er redd for å få ;) men sykdommen skremmer meg ikke . Jeg har angst for helt andre ting som ikke dreier seg om sykdommer.
Vi er jammen forskjellige, men vi alle sliter m en form for angst;
:)

ROgajente de som har helseangst det hjelper ikke uansett hvor mange ganger de hører det at det ikke er noe de tror det fortsatt.Jeg kjenner heller ikke noe til det med helseangst men syns du kommenterte noe på innleggene mine sliter du med panikkangst og tvangstanker du også

Lite søvn stress og mye kaffe kan føre til det der også.visste du det?

Ms freak.Jeg er ikke redd for fysisk sykdom , fysisk sykdom er " lettere" å håndtere for den er mer håndfast og kronkret.

Mine angst litt mer posttraumatisk ,der hjernen får " hang- ups" over gamle ting eller gir meg et uriktig dårlig selvbilde.

Ny tilleggsproblem for meg da er at multippel sklerose gir deg kognitiv svikt så man er ekstra utsatt for depresjon og humørsvingninger, ( siste jeg trengte er extra challenge)

Beste tips til meg selv og andre generelt er å være venn med seg selv ( søvn, trening, rett kosthold og selvskryt)

Ok skjønner.vet alt om ptsd.panikkangst har ingenting med helseangst å gjøre.der er helt forskjellige ting.multipel sklerose må jo være slitsomt.det er viktig med søvn og være snill mot seg selvmen dessverre noe jeg ikke er i det hele tatt når jeg forakter meg så mye og sliter mye med skyld og skam og forakt.det vet nok du også om tenker jeg da.det er umulig for meg å likende ved meg.

Jeg drikker ikke mer kaffe enn det jeg har pleid å gjøre og har stort sett alltid sovet godt om natta. Stresser kanskje litt innimellom, men føler at jeg klarer å roe det ned og hente meg inn igjen i etterkant. Mannen min sier jeg må prøve å ikke tenke på leamusen og gi f.. i den. Men den popper opp her og der uansett. Største frykten min akkurat nå, er at dette er starten på noe verre og at jeg snart vil miste muskelkraften

Hei @Bunky1974!

Jeg forstår deg veldig godt. Hadde akkurat en slik runde selv for noen år siden. Kom over natten.
Begynte med leppe, øye , kjeve, arm, lår.
Det kom og gikk over en periode på 3-4 mnd. Gikk til legen, tok forskjellige tester, snakket med nevrolog m.m
De fleste jeg snakket med mente dette var helt normalt, selv følte jeg at livet var over.
Utrolig kjip tid. Jo mer jeg tenkte på dette, jo mer stressa ble jeg.
Som sagt så kom å gikk det.
Husker at jeg trente en dag og løp opp mot en mil + vektprogram. Kom hjem og merket at kroppen var rolig og ingen leamus å spore. Etter det trente jeg noen ganget i uken og ting ble bedre.
En lege anbefalte meg å bruke botox på de områdene i ansiktet som var utsatt- dette hadde jeg tenkt til å prøve før jeg ble bra igjen . Kanskje et alternativ?
Ønsker deg masse lykke til og jeg er sikker på at dette er noe du blir kvitt.

Hei og takk for ditt svar! Det begynte egentlig helt plutselig hos meg også og nå har det kommet og gått i ca. en måned. Jeg har nok sikkert hatt leamus tidligere i livet også, men har aldri hengt meg opp i det eller blitt bekymret over det. Var nok fordi jeg uheldigvis googlet og kom over mange artikler og linker som omhandlet ALS og da var tanke karusellen i gang. Min fastlege vil ikke pr. dags dato henvise meg til nevrolog, da hun mente det ikke var noe grunnlag for dette. Leser her inne at flere blir videresendt til nevrolog av sin fastlege. Men hun sa jeg måtte komme tilbake dersom det ikke gav seg over tid. Jeg kan nok si meg enig i, at jo mer jeg grubler på det, jo mer stressa blir jeg og mer fokusert på å kjenne etter leamusen. Godt å lese at det ble bedre for deg etterhvert.

Gi det litt tid @Bunky1974!
Dette er heller et sunnhetstegn enn symptomer på noe alvorlig som ALS.
Ekstremt plagsomt, men ufarlig.
Hadde det vært snakk om store spasmer, ukontrollert ,så hadde nok det vært en del kjipere.

Gleder meg til posten hvor du skriver at leamusen ble borte like fort som den kom!

God sommer!

Jeg skal gi det litt tid og virkelig prøve å ikke stresse for mye med det. De siste dagene har plutselig leamusen gitt seg på høyre lår, mens nå kan jeg noen ganger kjenne svak leamus i venstre lår eller i leggene. Men jeg prøver å skyve bort bekymrings tankene så fort de kommer. Jeg skjønte ikke helt hva du mente med at det var et sunnhets tegn med leamus? Jeg gleder meg ihvertfall også til jeg kan skrive innlegget om at nå er de borte og ikke kjent noe på lenge. Jeg krysser fingre for dette og prøver å skyve ALS monsteret lengre og lengre bort fra meg.