
Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
Forfatter
Melding

tancred2000
Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 13 2020 - 19:49
Jeg har hatt leamus på flere forskjellige plasser, det kommer som små knepp, f.eks i leggene, i låret, under føttene, i armene, i magemusklene, i ryggen, you name it. Sjelden mange på samme plassen. men de beveger seg altså rundt i kroppen. Blir ganske stresset og nedfor av det, for å si det mildt...

Annis205
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 13 2020 - 20:33
Har dette selv. Tar injeksjoner for B12 blant annet, usikker om dette vitaminet har noe med muskelkramper/leamus men.

tancred2000
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 14 2020 - 12:25
Har fått tatt de vanlige blodprøvene. Ingen B12-mangel eller annen mangel.
Hvor lenge har du hatt dette? Er det over hele kroppen hos deg også?

Sine1888
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 14 2020 - 12:37
Min lege på volvat henviser ikke videre pga leamus. Vikarlegen på fastlegekontoret henviste til nevrolog. Men jeg klarte avstå i samråd med lege på volvat, som testet meg for å sjekke muskelstyrke osv. Han så ingen grunn til at jeg skulle til videre undersøkelser. Legger også.inn spørsmål og svar jeg har fra lommelegen...så ser du hvor mye jeg sliter.

Sine1888
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 14 2020 - 12:39
Jeg klarte som skrever å avstå fra MR den gangen etter at legen på volvat mente jeg ikke trengte verken det eller nevrolog. For hans nevroligiske sjekk av meg normal. Jeg klarte utføre alt han ba meg om. Situasjonen min er noenlunde lik. Jeg har fortsatt mye angst. Kjenner fortsatt på nummenhet i hendene, forbigående smerter her og der, leamus i tommel, bein, rumpe, øyet. Ikke bare på en side av kroppen, men litt rundt omkring. Angsten har gjort meg helt besatt på at NOE må være galt med beinet mitt og jeg har vært overbevist i 5 mnd om at det er ALS. Nevrologen utsatte jeg, men valgte ny time neste uke. Og jeg har aldri vært SÅ full av angst som nå. Alle rundt meg mener jeg ikke bør ta den undersøkelsen heller, at det bare vil trigge angsten som det han på Volvat sa. Vurderer avbestille. Beinet føles fortsatt "rart", men jeg klarer hinke, hoppe og alt annet som legen sjekket meg for i september. Jeg har ikke noe svakhet sånn sett. Men jeg føler (merk; føler) sokken og skoen henger rundt foten på det beinet. At det liksom skal ha blitt tynnere...men når vi måler med målebåndet finner vi ikke avvik noe sted heller, verken jeg eller mannen. Og han ser heller ingen forskjell. Ikke jeg heller når jeg tar bilde... Har jeg blitt helt paranoid og innbilt meg ALS så sterkt at jeg tror jeg føler? Hvordan ville du utredet meg som ikke har muskelsvakhet og klarer utføre alt, men som opplever noen leamus i løpet av dagen her og der på kroppen? Er leamus virkelig normalt ved helseangst? Jeg skjønner at livet er usikkert og du ikke kan garantere meg noe. Men hvordan bli bedre fra dette? Jeg tenker på det hele tiden. Hver dag må jeg måle beina og sjekke at jeg kan gå på tærne osv. Sjekket det i 4 mnd nå. Jeg er så sliten nå..
Svar: Hei! Du tolker symptomer og kobler det til ALS. Det har vart snart i 6 måneder. Du opplever ingen muskelsvakhet, men leamus og nummenhet. Det passer ikke med sykdommen. ALS progredierer veldig raskt og iløpet av et halvår ville du opplevd betydelig muskelsvakhet nå. Leamus kan være helt normalt og blir forsterket ved angst og adrenalinpåvirkning. Du plages av en betydelig helseangst ifr tidligere legebesøk og jeg ser det som lite hensiktsmessig med nytt legebesøk og utredning for ALS. Det er viktig at du får hjelp for din angst. Psykolog eller annen tilnærming. jeg håper du forstår hva jeg mener. Fokuset må bort fra jakten på symptomer som passer med denne sykdommen. Det må være målet i behandlingen!
Og svar fra en annen lege også på samme spørsmål:
Hei igjen.
Takker for nytt spørsmål.
Heldigvis, igjen, det du beskriver er høyst sannsynlig en opptrapping av helseangst.
ALS kan det ikke være.
Mer utredning enn du har hatt av muskelstyrke, finnes ikke. Og det at du selv skriver at du kan gjennomføre korrekt alle bevegelser, med å hinke, hoppe, gå, viser det at du ikke har noe muskelsvakhet.
Du har selv målt beina, i lag med mannen, og sett at det ikke er noe avvik mellom sidene.
Prikninger, nummenhet, dovenhet er plager som er oftest tilknyttet angst. Og de er sensoriske, følsomhet-knyttet forstyrrelser, de har ingenting å gjøre med musklenes evne til å trekke seg sammen. ALS kalles også for motor neuron sykdom. Det vil si sykdom av nervene som styrer motorikk, som betyr bevegelse. Forløpet i ALS er følgende: en (kun en) region (arm, bein eller annet) på den ene siden av kroppen begynner å svikte tydelig - pasienten mister støtte på beinet, klarer ikke løfte armen opp nok eller begynner å miste grepp og kan ikke holde ting i hånden lenger eller liknende. Denne typen forstyrrelse blir verre og verre, uten noen mulighet til bedringsperioder, til den kroppsdelen blir helt lammet. Fra der videre, begynner musklene kun i det området, å krympe til de blir betydelig mindre enn motsiden (noe mer som halv parten, ikke noe umålbart, som du beskriver). NÅR situasjonen har utviklet seg dertil, begynner pasienten å kjenne på leamus KUN i musklene som har allerede forandringene som er beskrevet.
Du har ingen lammelse, du har ingen kroppsdel som er halv parten av tykkelsen den skal ha og leamus på kroppsdelen som er som beskrevet. Det vil si at du IKKE har ALS.
Det er en akutt forverring av angst. Du beskriver selv at du er kjempe engstelig, til tross at alle logiske argumentene peker i mot noe alvorlig kroppslig sykdom. Nevrologisk konsultasjon har ingenting å tilby videre mot dette.
Men den psykiske helsen er like viktig. Og angsten som du kjenner på nå er virkelig skadelig på livskvalitet og på helsen. Alt spenning og frykt du går gjennom aktiverer immunologiske og hormonale krefter i kroppen din, som kjennes gjennom forskjellige plager, også alt som du beskriver.
Derfor anbefaler jeg deg sterkt å ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning med spørsmål om prioritering til psykisk helsetjeneste, at det er psykolog eller psykiater som har beste tilbud der du bor, skal legen din vite. Det som haster nå er en solid og varig behandlings- og oppfølgingsplan av den psykiske lidelsen.
Vi svarer alltid med glede der vi ser vi kan hjelpe. Men slik som jeg ser din situasjon per i dag, å fortsette å stille oss samme spørsmål, der jeg føler du kan svaret fra før, drar i samme rettning som å fortsette med nevrologisk utredning. Det vil si, det skal kun vedlikeholde og kanskje forverre angsten din. Å søke hjelp i psykisk helsevern er den beste du bør gjøre nå.

tancred2000
Takk for svar
jan 14 2020 - 15:48
Vet selv at jeg ofte graver meg ned i ikke-produktive tankerekker som jeg trenger hjelp til å komme ut av.

Sine1888
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 14 2020 - 17:37

Annis205
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 14 2020 - 23:24
Har hatt B12 mangel siden februar i fjor og tar injeksjoner mot det. Opplever leamus både i bryst, armer, mage og føtter til tider. Mistenker jeg har lavt stoffskifte også grunnet noen blodprøver. Men har på en måte lært meg å leve med det. Sliter med kramper under føttene til tider også (arvelig), så tar Magnesium for dette.

Bunky1974
Heisan Tancred2000
jan 15 2020 - 10:13

tancred2000
Takk!
jan 16 2020 - 08:48

tancred2000
Vanligere enn det en får inntrykk av
jan 16 2020 - 13:16

tancred2000
Gikk det over fort?
jan 17 2020 - 08:37

Bunky1974
tancred2000
jan 17 2020 - 09:49

tancred2000
Bunky1974
jan 18 2020 - 13:26

Bunky1974
tancred2000
jan 18 2020 - 16:32

tancred2000
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 18 2020 - 18:04

Bunky1974
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 19 2020 - 19:03

tancred2000
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 20 2020 - 12:08
Har startet med D-vitaminer i høy dose i dag, forresten

Bunky1974
Re: Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
jan 22 2020 - 09:05

Ficusmann09
Leamus over alt - hva er deres erfaringer?
mars 8 2021 - 18:12
Jeg har visst om dette forumet en stund nå, men aldri skrevet noe her før nå.
Hos meg begynte helseangsten i slutten av 2017
Jeg hadde aldri hatt helseangst tidligere, men denne dagen da endret alt seg.
Det begynte med at jeg var på jobb, og når jeg skulle gå, så følte jeg at jeg ikke klarte å løfte bena skikkelig. Dette satte i gang en stressreaksjon, som kort tid senere førte til at jeg fikk leamus overalt på kroppen.
Jeg gjorde jo tabba at jeg begynte å google, og dette skulle jeg selvfølgelig aldri ha gjort. Jeg fikk time hos fastlegen, han gjorde en standard nevrologisk undersøkelse, og han la til at han ikke var så veldig bekymret, i og med at han ikke fant noe kraftsvikt, på tross av mye leamus. Spesielt i leggene.
I og med at det er nevrologisk sykdom i nær familie, så fikk jeg henvisning til nevrolog. Her ble det tatt MR og alt var selvfølgelig i orden.
Så var det dette med helseangsten da. Selv om jeg fungerer fint i sosiale sammenhenger og jobbmessig i hverdagen, så har aldri denne angsten for denne helt spesifikke nevrologiske sykdommen sluppet taket. Jeg har overhodet ikke helseangst for andre sykdommer som kreft, hjernesvulst, hjerteinfarkt, ms, demens.
Kan komme med ett godt eksempel. Jeg oppdaget blod i avføringen en helg. På tross av dette tenkte jeg at det kunne være en blødning, en polypp eller noe annet som ikke er noe alvorlig. Jeg tenkte ikke på at det er tykktarmskreft eller andre sykdommer knyttet opp mot dette. Jeg bestemte meg for at dersom det fortsatt var blod i avføringen mandag morgen, skulle jeg kontakte lege, men jeg var ikke bekymret, og det var heller ikke blod i avføringen mandag morgen, og har ikke vært det siden.
Når det gjelder leamus så foreligger saken annerledes. Enda jeg vet at leamus er ganske vanlig, og at man kan ha det i perioder i livet, og at det er mye som kan trigge leamus, så klarer jeg ikke helt slippe tanken, hva hvis dette er begynnelsen på....
Hos meg så var leamus betydelig i begynnelsen, i låret men spesielt mye hadde jeg det i leggene. Men jeg har også hatt leamus andre steder på kroppen, i skulderen, armen og rumpa.
Hos meg så har mesteparten av leamusene vært av slik karakter at det har hoppet rundt på kroppen. Man kan kjenne at det napper/rykker til ett sekund, for eksempel i leggen, før det flytter seg til underarmen og skuldra. Dette er den typen leamus jeg har kjent mest på, i noen perioder legger jeg ikke så mye merke til det, andre ganger er det mer tilstede.
Jeg har også hatt leamus på samme sted, altså at man ser at en bestemt muskel rykker til konstant. Dette har da gjerne vart toppen 3 dager, før det har forsvunnet. Dette har skjedd innimellom, med noen måneds mellomrom, og når dette skjer så kommer selvfølgelig angsten og katastrofetankene for fullt.
Nå har jeg en muskel som har hatt rykninger med jevne mellomrom på 5 døgnet. Denne er lokalisert til like over kneet, på innsiden, og ca 10-15 cm opp mot lysken. Det rykker ikke til konstant, men den rykker til en jevnlig, med ca 5-15 minutts mellomrom, og hele tiden på samme sted. Når slikt skjer, klarer jeg ikke å tenke rasjonelt og jeg kjenner angsten komme snikende for fullt. Har aldri hatt leamus som har vart så lenge, på akkurat samme sted. Jeg merker også leamus andre steder på kroppen innimellom, men de hopper bare rundt, og de er jeg relativt vant med fra før av.
Kan legg til at jeg har blitt opptatt av muskelsymmetri, der jeg måler den aktuelle muskelen som jeg er bekymret for av frykt for muskelsvinn. Gjør også styrkeøvelser og klarer jo bevege foten og benet som normalt. Både når det kommer til å gå og løpe. Selv om jeg vet at leamus er ganske vanlig, er jeg fortsatt bekymret.
Merker jeg begynner å bli lei nå, etter så lang tid, med denne frykten. Jeg ønsker heller ikke gå til fastlegen med dette, da jeg frykter at han neppe vil ta meg seriøst. Men skjønner jo at det kanskje er veien å gå for å blitt kvitt helseangsten.
I mellomtiden har jeg noen spørsmål til dere andre som sikkert kjenner dere godt igjen i dette.
1. Har dere opplevd leamus, som kom plutselig, som er på samme sted over lengre tid? Og hvor lang tid tok det før dette problemet gikk over?
2. Hva gjorde dere for å vri tankene og fokuset vekk fra leamus? Har skjønte det slik at mye fokusering på leamus, bare er med å opprettholde dette.
3. Hjelper det å ta magnesiumstilskudd/kalsiumstilskudd, eller finnes det andre råd?
4. Har dere oppsøkt psykolog/psykiater for å bli kvitt helseangsten, og hvordan har det gått i ettertid med dere?
Er ingen bortsett fra fastlegen, som vet om dette. Ikke familie/venner eller noe slikt. Så føler meg veldig alene. De fleste som kjenner meg, hadde nok blitt sjokkert om det hadde skjønt hvor mye jeg sliter med denne frykten og over så lang tid. Er umulig å se det utenfra.

tancred2000
Hei!
mars 21 2021 - 10:37