Hei! Har kikket litt i tidligere innlegg og ser at det er flere som sliter med leamus over hele kroppen. Tenkte å høre litt med dere som har hatt det hva dere erfaringer med dette er. Er det noe som hjelper? Hva sa legen? Har dere vært hos nevrolog?

Jeg har hatt leamus på flere forskjellige plasser, det kommer som små knepp, f.eks i leggene, i låret, under føttene, i armene, i magemusklene, i ryggen, you name it. Sjelden mange på samme plassen. men de beveger seg altså rundt i kroppen. Blir ganske stresset og nedfor av det, for å si det mildt...

Har du vært hos legen for å tatt blodprøver for eventuelle vitamin-mangler? Vet at lave nivåer av noen vitaminer kan fremme leamus, samtidig med anspente muskler.

Har dette selv. Tar injeksjoner for B12 blant annet, usikker om dette vitaminet har noe med muskelkramper/leamus men.

Hei Annis!
Har fått tatt de vanlige blodprøvene. Ingen B12-mangel eller annen mangel.
Hvor lenge har du hatt dette? Er det over hele kroppen hos deg også?

Jepp har hatt det siden August. Men har også ekstrem helseangst....innbiller meg og er redd for mye.
Min lege på volvat henviser ikke videre pga leamus. Vikarlegen på fastlegekontoret henviste til nevrolog. Men jeg klarte avstå i samråd med lege på volvat, som testet meg for å sjekke muskelstyrke osv. Han så ingen grunn til at jeg skulle til videre undersøkelser. Legger også.inn spørsmål og svar jeg har fra lommelegen...så ser du hvor mye jeg sliter.

Spørsmål:

Jeg klarte som skrever å avstå fra MR den gangen etter at legen på volvat mente jeg ikke trengte verken det eller nevrolog. For hans nevroligiske sjekk av meg normal. Jeg klarte utføre alt han ba meg om. Situasjonen min er noenlunde lik. Jeg har fortsatt mye angst. Kjenner fortsatt på nummenhet i hendene, forbigående smerter her og der, leamus i tommel, bein, rumpe, øyet. Ikke bare på en side av kroppen, men litt rundt omkring. Angsten har gjort meg helt besatt på at NOE må være galt med beinet mitt og jeg har vært overbevist i 5 mnd om at det er ALS. Nevrologen utsatte jeg, men valgte ny time neste uke. Og jeg har aldri vært SÅ full av angst som nå. Alle rundt meg mener jeg ikke bør ta den undersøkelsen heller, at det bare vil trigge angsten som det han på Volvat sa. Vurderer avbestille. Beinet føles fortsatt "rart", men jeg klarer hinke, hoppe og alt annet som legen sjekket meg for i september. Jeg har ikke noe svakhet sånn sett. Men jeg føler (merk; føler) sokken og skoen henger rundt foten på det beinet. At det liksom skal ha blitt tynnere...men når vi måler med målebåndet finner vi ikke avvik noe sted heller, verken jeg eller mannen. Og han ser heller ingen forskjell. Ikke jeg heller når jeg tar bilde... Har jeg blitt helt paranoid og innbilt meg ALS så sterkt at jeg tror jeg føler? Hvordan ville du utredet meg som ikke har muskelsvakhet og klarer utføre alt, men som opplever noen leamus i løpet av dagen her og der på kroppen? Er leamus virkelig normalt ved helseangst? Jeg skjønner at livet er usikkert og du ikke kan garantere meg noe. Men hvordan bli bedre fra dette? Jeg tenker på det hele tiden. Hver dag må jeg måle beina og sjekke at jeg kan gå på tærne osv. Sjekket det i 4 mnd nå. Jeg er så sliten nå..

Svar: Hei! Du tolker symptomer og kobler det til ALS. Det har vart snart i 6 måneder. Du opplever ingen muskelsvakhet, men leamus og nummenhet. Det passer ikke med sykdommen. ALS progredierer veldig raskt og iløpet av et halvår ville du opplevd betydelig muskelsvakhet nå. Leamus kan være helt normalt og blir forsterket ved angst og adrenalinpåvirkning. Du plages av en betydelig helseangst ifr tidligere legebesøk og jeg ser det som lite hensiktsmessig med nytt legebesøk og utredning for ALS. Det er viktig at du får hjelp for din angst. Psykolog eller annen tilnærming. jeg håper du forstår hva jeg mener. Fokuset må bort fra jakten på symptomer som passer med denne sykdommen. Det må være målet i behandlingen!

Og svar fra en annen lege også på samme spørsmål:

Hei igjen.


Takker for nytt spørsmål.


Heldigvis, igjen, det du beskriver er høyst sannsynlig en opptrapping av helseangst.


ALS kan det ikke være.


Mer utredning enn du har hatt av muskelstyrke, finnes ikke. Og det at du selv skriver at du kan gjennomføre korrekt alle bevegelser, med å hinke, hoppe, gå, viser det at du ikke har noe muskelsvakhet.


Du har selv målt beina, i lag med mannen, og sett at det ikke er noe avvik mellom sidene.


Prikninger, nummenhet, dovenhet er plager som er oftest tilknyttet angst. Og de er sensoriske, følsomhet-knyttet forstyrrelser, de har ingenting å gjøre med musklenes evne til å trekke seg sammen. ALS kalles også for motor neuron sykdom. Det vil si sykdom av nervene som styrer motorikk, som betyr bevegelse. Forløpet i ALS er følgende: en (kun en) region (arm, bein eller annet) på den ene siden av kroppen begynner å svikte tydelig - pasienten mister støtte på beinet, klarer ikke løfte armen opp nok eller begynner å miste grepp og kan ikke holde ting i hånden lenger eller liknende. Denne typen forstyrrelse blir verre og verre, uten noen mulighet til bedringsperioder, til den kroppsdelen blir helt lammet. Fra der videre, begynner musklene kun i det området, å krympe til de blir betydelig mindre enn motsiden (noe mer som halv parten, ikke noe umålbart, som du beskriver). NÅR situasjonen har utviklet seg dertil, begynner pasienten å kjenne på leamus KUN i musklene som har allerede forandringene som er beskrevet.


Du har ingen lammelse, du har ingen kroppsdel som er halv parten av tykkelsen den skal ha og leamus på kroppsdelen som er som beskrevet. Det vil si at du IKKE har ALS.


Det er en akutt forverring av angst. Du beskriver selv at du er kjempe engstelig, til tross at alle logiske argumentene peker i mot noe alvorlig kroppslig sykdom. Nevrologisk konsultasjon har ingenting å tilby videre mot dette.


Men den psykiske helsen er like viktig. Og angsten som du kjenner på nå er virkelig skadelig på livskvalitet og på helsen. Alt spenning og frykt du går gjennom aktiverer immunologiske og hormonale krefter i kroppen din, som kjennes gjennom forskjellige plager, også alt som du beskriver.


Derfor anbefaler jeg deg sterkt å ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning med spørsmål om prioritering til psykisk helsetjeneste, at det er psykolog eller psykiater som har beste tilbud der du bor, skal legen din vite. Det som haster nå er en solid og varig behandlings- og oppfølgingsplan av den psykiske lidelsen.


Vi svarer alltid med glede der vi ser vi kan hjelpe. Men slik som jeg ser din situasjon per i dag, å fortsette å stille oss samme spørsmål, der jeg føler du kan svaret fra før, drar i samme rettning som å fortsette med nevrologisk utredning. Det vil si, det skal kun vedlikeholde og kanskje forverre angsten din. Å søke hjelp i psykisk helsevern er den beste du bør gjøre nå.

Hei! Ser av svarene at angst nok er noe som spiller en stor rolle i triggingen og opprettholdelsen av slike symptomer. Blir jo som en ond sirkel det, symptomene trigger mer stress, som igjen trigger mer leamus. Men det høres ut som om dette er noe som legene ikke mener er noe alvorlig, og det er jo veldig bra! Har du fått hjelp til å bearbeide helseangsten din, Sine? vil jo tro at et det finnes mange behandlingsopplegg rundt omkring?

Vet selv at jeg ofte graver meg ned i ikke-produktive tankerekker som jeg trenger hjelp til å komme ut av.

Ja det er akkurat det- en evigond sirkel. Derfor sender ikke legen på volvat meg til unødvendige undersøkelser. Jeg har ekstrem helseangst og da sikkert skikkelig høye doser adrenalin..... Jeg har gått til psykolog uten bedring. Dessverre. Kommer hjem og kjenner litt vondt her og der. Eller leamus...og angsten er der igjen. Kveld og natt er ille.

Hei igjen!

Har hatt B12 mangel siden februar i fjor og tar injeksjoner mot det. Opplever leamus både i bryst, armer, mage og føtter til tider. Mistenker jeg har lavt stoffskifte også grunnet noen blodprøver. Men har på en måte lært meg å leve med det. Sliter med kramper under føttene til tider også (arvelig), så tar Magnesium for dette.

Jeg opplevde som deg å ha leamus over hele kroppen i flere måneder. Hos meg startet det plutselig i høyre arm, før det flyttet seg ned til høyre lårmuskel, deretter til leggene. Det flyttet seg fra sted til sted, noen ganger her og noen ganger der. Jeg var kjempenervøs og var overbevist om at dette var begynnelsen på slutten for meg - med tanke på ALS. Var hos fastlege flere ganger og bedriftslege. Ble henvist til MR, som viste normale funn. De ville ikke henvise meg videre til nevrolog, da de mest sannsynlig ville få avslag pga. kun leamus og ingen tegn til svekkelse i muskulatur. Jeg tok mange øvelser hos legen, for å sjekke ut styrke i armer og ben, har til og med vært hos revmatolog pga. plager med muskel og leddsmerter som kommer og går. Heller ikke der var det gjort noen unormale funn. Men hos meg fant legen at jeg hadde lite calsium og dermed begynte jeg i sommer å ta calsium tilskudd. Etter noen uker merket jeg stor endring på leamus og siden har det bare blitt mindre og mindre. Fortsatt kan jeg kjenne et rykk her og der, men det er noe helt annet enn det jeg kjente i de første 3-4 månedene. Så kanskje det kan være noe du mangler som kan vises på en blodprøve? Håper du finner ut av det, for den frykten er helt forferdelig å gå rundt med. Jeg har googlet utallige artikler om ALS og det gjorde alt bare vondt verre. Jeg levde helt i min egen verden og ville ikke høre på noen rundt meg, jeg var overbevist om at jeg var i et tidlig stadium på ALS. Lykke til og håper det ordner seg for deg!

Tusen takk for nyttige innspill, Bunky! Jeg skal forsøke kalsiumtilskudd!

Det som i hvert fall må være sikkert er at leamus over hele kroppen må være mye mer vanlig enn det en får inntrykk av gjennom "Dr. Google"!. Finnes jo tydeligvis veldig mange som er plaget med dette! Når en bruker google får en jo inntrykk av at det er sjeldent at det er over hele kroppen (noe som altså er feil. Det må være veldig vanlig)! Og dermed er angsten i gang.

Bunky1974, gikk leamusene fort over når du begynte med kalsium, eller hadde du noen "tilbakefall"? Har hatt noen bedre dager, men i dag er det tilbake til det samme igjen

Det tok sikkert 3-4 uker før jeg merket en større forskjell. Jeg begynte med kalsium i slutten av juni og merket altså stor forskjell i løpet av en måneds tid. I en periode var jeg så desperat så jeg fikk kjøpt meg en magnesium spray på en helsekost butikk, som jeg sprayet direkte på det området som var mest plagsomt. Det var da på fremside lår og bakside begge legger. Jeg var skikkelig fortvilet fordi jeg ikke visste hva jeg kunne gjøre og hva det kom av. Var også veldig plaget med leggkramper i denne perioden, spesielt på natta. Men som sagt, etter en måneds tid begynte det å skje noe. Jeg kan fortsatt ha leamus i armer, i kjeven, rumpe, lår, men dette er heldigvis MYE mindre enn før. Håper virkelig du finner ut av dette, for slike plager unner jeg absolutt ingen å ha!

Hei Bunky! Beklager at jeg maser, men hadde du det på forskjellige plasser i leggen? Altså først en rykning her, så en der, så litt lenger oppe på leggen - etter hverandre?

Hei. Det var mest på baksiden på høyre legg som det rykket. Noen ganger på venstre legg, men stort sett alltid dukket det opp samme stedet

Jeg har nemlig litt forskjellige plasser på leggen. Litt som en micropopcornpose, hvis du skjønner sammenligningen. Du hadde det bare på en bestemt punkt på leggen hele tiden?

Jeg kjente meg som en popcorn maskin jeg også, da dette poppet opp over alt til enhver tid

Så du hadde også på litt forskjellige plasser på leggen? Ble liggende og kikke på leggen i går, mens den hvilte på venstre kne. Da så jeg at det kom små sånne rykninger på forskjellige plasser på leggen, som jeg ikke kjente. Ikke veldig hyppig, men plutselig poppet det opp en liten en nederst på leggen, så kom det en litt lengre opp etter noen sekunder. Sorry at jeg maser som om dette, Bunky, men bare greit å vite om flere har det slik. Ble litt stresset av at jeg ikke kjente dem, for da lurer jeg på hvor mange jeg egentlig har...
Har startet med D-vitaminer i høy dose i dag, forresten

tancred2000 det er sånn jeg også opplevde det, liksom en slags bobling under huden. Men hos meg var det altså calsium mangel som utløste det. Håper D vitamin vil hjelpe deg

Hei! Først og fremst vil jeg si at jeg har stor respekt for alle dere som sliter med helseangst.

Jeg har visst om dette forumet en stund nå, men aldri skrevet noe her før nå.
Hos meg begynte helseangsten i slutten av 2017
Jeg hadde aldri hatt helseangst tidligere, men denne dagen da endret alt seg.

Det begynte med at jeg var på jobb, og når jeg skulle gå, så følte jeg at jeg ikke klarte å løfte bena skikkelig. Dette satte i gang en stressreaksjon, som kort tid senere førte til at jeg fikk leamus overalt på kroppen.
Jeg gjorde jo tabba at jeg begynte å google, og dette skulle jeg selvfølgelig aldri ha gjort. Jeg fikk time hos fastlegen, han gjorde en standard nevrologisk undersøkelse, og han la til at han ikke var så veldig bekymret, i og med at han ikke fant noe kraftsvikt, på tross av mye leamus. Spesielt i leggene.

I og med at det er nevrologisk sykdom i nær familie, så fikk jeg henvisning til nevrolog. Her ble det tatt MR og alt var selvfølgelig i orden.

Så var det dette med helseangsten da. Selv om jeg fungerer fint i sosiale sammenhenger og jobbmessig i hverdagen, så har aldri denne angsten for denne helt spesifikke nevrologiske sykdommen sluppet taket. Jeg har overhodet ikke helseangst for andre sykdommer som kreft, hjernesvulst, hjerteinfarkt, ms, demens.

Kan komme med ett godt eksempel. Jeg oppdaget blod i avføringen en helg. På tross av dette tenkte jeg at det kunne være en blødning, en polypp eller noe annet som ikke er noe alvorlig. Jeg tenkte ikke på at det er tykktarmskreft eller andre sykdommer knyttet opp mot dette. Jeg bestemte meg for at dersom det fortsatt var blod i avføringen mandag morgen, skulle jeg kontakte lege, men jeg var ikke bekymret, og det var heller ikke blod i avføringen mandag morgen, og har ikke vært det siden.

Når det gjelder leamus så foreligger saken annerledes. Enda jeg vet at leamus er ganske vanlig, og at man kan ha det i perioder i livet, og at det er mye som kan trigge leamus, så klarer jeg ikke helt slippe tanken, hva hvis dette er begynnelsen på....

Hos meg så var leamus betydelig i begynnelsen, i låret men spesielt mye hadde jeg det i leggene. Men jeg har også hatt leamus andre steder på kroppen, i skulderen, armen og rumpa.

Hos meg så har mesteparten av leamusene vært av slik karakter at det har hoppet rundt på kroppen. Man kan kjenne at det napper/rykker til ett sekund, for eksempel i leggen, før det flytter seg til underarmen og skuldra. Dette er den typen leamus jeg har kjent mest på, i noen perioder legger jeg ikke så mye merke til det, andre ganger er det mer tilstede.

Jeg har også hatt leamus på samme sted, altså at man ser at en bestemt muskel rykker til konstant. Dette har da gjerne vart toppen 3 dager, før det har forsvunnet. Dette har skjedd innimellom, med noen måneds mellomrom, og når dette skjer så kommer selvfølgelig angsten og katastrofetankene for fullt.

Nå har jeg en muskel som har hatt rykninger med jevne mellomrom på 5 døgnet. Denne er lokalisert til like over kneet, på innsiden, og ca 10-15 cm opp mot lysken. Det rykker ikke til konstant, men den rykker til en jevnlig, med ca 5-15 minutts mellomrom, og hele tiden på samme sted. Når slikt skjer, klarer jeg ikke å tenke rasjonelt og jeg kjenner angsten komme snikende for fullt. Har aldri hatt leamus som har vart så lenge, på akkurat samme sted. Jeg merker også leamus andre steder på kroppen innimellom, men de hopper bare rundt, og de er jeg relativt vant med fra før av.

Kan legg til at jeg har blitt opptatt av muskelsymmetri, der jeg måler den aktuelle muskelen som jeg er bekymret for av frykt for muskelsvinn. Gjør også styrkeøvelser og klarer jo bevege foten og benet som normalt. Både når det kommer til å gå og løpe. Selv om jeg vet at leamus er ganske vanlig, er jeg fortsatt bekymret.

Merker jeg begynner å bli lei nå, etter så lang tid, med denne frykten. Jeg ønsker heller ikke gå til fastlegen med dette, da jeg frykter at han neppe vil ta meg seriøst. Men skjønner jo at det kanskje er veien å gå for å blitt kvitt helseangsten.

I mellomtiden har jeg noen spørsmål til dere andre som sikkert kjenner dere godt igjen i dette.

1. Har dere opplevd leamus, som kom plutselig, som er på samme sted over lengre tid? Og hvor lang tid tok det før dette problemet gikk over?

2. Hva gjorde dere for å vri tankene og fokuset vekk fra leamus? Har skjønte det slik at mye fokusering på leamus, bare er med å opprettholde dette.

3. Hjelper det å ta magnesiumstilskudd/kalsiumstilskudd, eller finnes det andre råd?

4. Har dere oppsøkt psykolog/psykiater for å bli kvitt helseangsten, og hvordan har det gått i ettertid med dere?

Er ingen bortsett fra fastlegen, som vet om dette. Ikke familie/venner eller noe slikt. Så føler meg veldig alene. De fleste som kjenner meg, hadde nok blitt sjokkert om det hadde skjønt hvor mye jeg sliter med denne frykten og over så lang tid. Er umulig å se det utenfra.

Bare et kort svar nå, siden jeg står på farten. Føler veldig med deg og den angsten du står med nå, ficusmann. Hvis det er en trøst har jeg vært der selv! Men jeg har etter hvert klart å kave meg ut av frykten for at dette er noe alvorlig. Jeg har leamus overalt og akkurat på samme måte som du beskriver. Små napp som flytter seg. Har det også ofte på tunga. Har hatt det i et og et halvt år. Ingen leger har vært i nærheten av å være bekymret, og nevrologen jeg har snakket med har sagt at dette er vanlig. Det er IKKE noe som er et for stadium til alvorlig sykdom som ALS. Det er, som du selv sier, vanlig ved stress og angst. For meg har egentlig ingen ting hjulpet på disse symptomene, annet enn å akseptere at de er der, vel vitende om at det er komplett ufarlig. Det knipser og napper over hele meg as we speak, men jeg lever ganske greit med det nå. Når en vet at det ikke er noe farlig er det utrolig hva en til ssluttt kan akseptere