Hei. Jeg er en mann fra Oslo som fra 2012 til 2014 hadde en hverdag dominert av angst. Nå kan jeg ikke huske å ha hatt et eneste engstelig øyeblikk siden midten av november, jeg tenker ikke på angsten lenger, og jeg er enda mer rolig enn jeg var før det hele begynte. Tenkte jeg skulle dele mine erfaringer hvis noen er interessert. Ser jo ut som det er ganske dårlig stemning her på forumet, så kanskje bra med noen positive historier.

Kan begynne å dele lenkene som hjalp meg, her er de:

http://web.archive.org/web/20130928045837/http://nothingworks.weebly.com/

http://anxietynomore.co.uk/

http://anxietynomore.co.uk/blog/

Jeg er ikke psykolog, jeg skal simpelthen dele historiene til tre menn som har blitt friske. To av dem har altså laget internettsider, jeg kan svare på spørsmål her.

Spør om hva som helst :-)

Flott tiltak :)

Jeg har liten tro på at det finnes en universal nøkkel. Alles demoner er forskjellige, og må nedkjempes med ulike midler.

Det er klart at metoder fungerer på forskjellige mennesker. Men dette er ikke en "metode" eller en terapiform. Det dreier seg kun om å forstå vitenskapen bak angst, og dermed miste frykten for symptomene. Dette var det eneste som hjalp meg, da jeg fant ut at kognitiv terapi ikke var min greie. Har oppdaget det siste halvåret at sikkert 30% av mine nære venner har hatt akkurat samme opplevelse. Flere av dem har også hatt begrenset effekt av klassisk terapi. Men selvfølgelig veldig bra om det fungerer for noen.

Alt som funker for noen er bra :)

Dytter denne tråden litt opp så den ikke forsvinner, jeg har nemlig god nytte av den :D

Fortsatt ingen angst? Leste du bare dette og var kurert eller gjorde du mer? Har du gått i behandling?

Håper det kan hjelpe mange , jeg har også hatt hjelp av forståelsen av hva angst er, men noen av oss har traumer som sitter langt inne og som er skjult for oss, triggere vi ikke vet er der en gang , så det kan være ett laaaangt lerret å bleke, men jeg er kjempe glad på dine vegne , og håper mange mange flere kan få nytte av det

Tok det lang tid å bli kvitt det?
Jeg har gått med en tung angst i litt over 2 uker nå, men har tatt grep. Besøkte min første terapaut i dag, og skal begynne å besøke på ukentlig basis. I tillegg skal jeg starte på kognitiv adferdsterapi innen en måned!

Fantastisk! Kunnskap er definitivt en av nøkklene til veien mot et angstfritt liv :) Takk for at du deler!

Hei tåsensenteret, jeg bare lurte på om det finne denne siden på norsk. Jeg kan dessverre ikke engelsk. hilsen arrivouno

Hei dere som har svart. Beklager mitt fravær, var ganske liten respons de første dagene, så jeg bare glemte litt av det.
Sofiadenandre: Jeg er fortsatt angstfri, tenker ikke på det lenger. ALtså akkurat slik det var før det begynte. Gikk tre timer til behandling, det hjalp meg ikke det grann, men det kan selvfølgelig hjelpe for andre.

Det som hjalp meg var å lete etter GOD informasjon, for det er langt imellom gode kilder. De to jeg landet på og kunne stole på var de to nevnt over. Skal være ærlig å si at det tok 1 1/2 år å bli HELT frisk, men ikke mer enn noen måneder før dagene var helt håndterlige og jeg var komfortabel med det meste igjen (kjøre bil, sitte stille og lese bok, gå i stive selskaper osv.). Jeg ble ikke frisk av å lese informasjonen, men den forklarte det rent fysiske (eller mer presist nevromedisinske) som foregår i hjernen og magen når man har angst, og dermed ble jeg etter hvert kvitt all frykt for symptomene. Jeg kunne skjelve, være kjempebevisst på tilfeldige kroppsdeler, ha utenfor kroppen-opplevelser, men det var ikke skummelt lenger, det var bare kroppen som gjorde jobben sin! Nemlig å beskytte mot farer som ikke lenger eksisterer i den moderne menneskelige tilværelsen, Så mitt råd: Les, les og les igjen. Jeg trengte bare disse to ressursene, men australske Claire Weekes' bok nevnes VELDIG ofte som den som faktisk har fått folk helt friske fra angst. Hun hadde også angst selv, så hun visste hva hun drev med. David Carbonel har visst også skrevet mye bra, han er en amerikansk terapeut.

arrivouno: Den er dessverre ikke tilgjengelig på norsk, men hvis det er interesse her inne kan jeg sikkert lage et kort sammendrag på norsk av de viktigste punktene. Den nærmeste av de klassiske terapiformen til det dette dreier seg om er såkalt ACT-terapi. Det finnes flere bøker om dette i norsk oversettelse

Var posten for lang?: Jeg har fortsatt ingen angst, og kan lage sammendrag på norsk av artikkelen hvis flere er interessert.

Redigert av administrator: Fjernet link

Det du skriver er nesten som å høre terapeuten min snakke. Selve kjernen i CBT er jo eksponering og ufarliggjøring. Jeg har også hatt det jeg tror må være GAD, og har gjort aktiv selvhjelp i form av bøker og diverse internettkurs av varierende kvalitet (I desperasjon prøver man det man kan). Angsten er nå på et generelt mye lavere nivå, særlig siste uken har vært fin, med få symptomer. Det som gjenstår nå er derimot depresjonen. Jeg er klar over at depresjon henger sammen med angst, siden angsten automatisk trumfer alle andre følelser. Da tenker jeg særlig på at ingen ting føles gøy eller bra lenger. Gleder meg ikke til ting lengre, alle forsøk på positive tanker og å "se frem til ting" blir fortsatt liksom forgiftet av negative følelser.

Så. Jeg lurer på:

1. Hvordan startet angsten for din del? Var det som et anfall av panikk, eller mer gradvis?
2. Har du hatt depresjon i tillegg? Hvordan merket du i såfall bedring i forhold til den?

Ellers takk for fint og positivt innlegg, og positiv instilling i et forum ofte preget av håpløshet.

Hei, for en lettelse å lese innleggene her.
Godt å høre at det faktisk løser seg - og at gode erfaringer deles.

Tanker jeg sitter med nå, er om min angst har fellestrekk med deres - og om det isåfall er håp?

Angsten (om det er det jeg har) kjennes ut som om en har gjort noe galt, skikkelig ille. For eksempel gått fra levende lys hjemme, samt strykejernet på, og nå sitter på et fly på vei til et helt annet sted. Tanken er ikke at jeg faktisk er redd for å ha gått fra levende lys og at det skal brenne, men den "åh shit"-følelsen kommer hele veien. Som om det er noe som ikke stemmer. Følelsen kommer gjerne når folk spør om hvordan det går, eller når alt "burde" være greit (typiske situasjoner hvor en føler seg bra, som tacofredag, lønningspils, og når skiftet på jobb er over).
Ellers er det knyttet til negative tanker, "hva er det egentlig vi holder på med på denne jord", meningsløshet, følelsen av å ramle utfor stupet. + nesten alt føles ut som et ork, nesten latskap (?).

Angst er så mye rart. Hadde vært greit å høre om denne "typen" angst kan hjelpes av bøkene nevnt av trådstarter?

Takk!

Den følelsen høres veldig kjent ut. Meningsløsheten du beskriver, og mangel på glede i situasjoner som vanligvis er forbundet med positive følelser. Det er dette som for meg kjennes ut som depresjon, har aldri vært deprimert tidligere i livet, så jeg vet egentlig ikke hvordan det føles, men for meg forbindes disse tingene mer med med apati og menigsløshet enn med frykt.

Jeg tror nøkkelen her også er kunnskap. Er man engstelig, vil ikke andre følelser få slippe til, og dermed blir man nedstemt og nedtrykt, og for min del faller jeg fort i grublefella med kvernetanker om disse tingene. Tingen er å akseptere at man føler seg slik. At det er følelser og tanker som kommer pga. angsten, og er derfor overhodet ikke farlige. Klarer man fokusere utover istedet for innover når dette står på, og tviholde på vissheten om at dette kun er angsten, og dermed vil gå over, så vil det gå over.

Jeg er litt i samme situasjon som det trådstarter var i etter første a-ha-opplevelse. Det meste av angsten er borte nå, eller lar seg lett kontrollere, men det henger litt spor igjen, litt som å være oppskaket etter en nestenulykke. Dette regner jeg med vil gå over etterhvert.

Så Pepermunt87: Ja! Det er definitivt håp. Ikke bare håp, men garanti for at dette vil gå over. Mange har perioder som dette ila livet, og hvis det tar overhånd må man ta tak i det. De siste årene er den medisinske kunnskapen om stemningslidelser skutt i været, og prognosene ved behandling (også selvhjelp) er meget gode.

Lykke til!

Jeg ønsker gjerne sammendrag på norsk :)

Rosarose:
Prøv Google Translator. Bare legg lenkene inn I Google Translate fra Engelsk til Norsk så får du som regel en brukbar oversettelse av nettsiden ;)

Depresjon eller mangel på glede over aktiviteter eller opplevelser er også en angstsymptom. Bare tenk på urmennesket, som vi har arvet denne egenskapen fra. Hvis den rivaliserende stammen har omringet landsbyen, er det lureste å sette seg ned og drikke te og dra vitser? Eller gå ut og jobbe i hagen? Tror ikke det. Vi er laget slik at det ikke skal være gøy å ha angst.

Angst manifesterer seg i mange symptomer, og tankene kan både være av eksistensiell art: "Hvorfor er vi her på jorden?". Av mer hverdagslig art: "Å NEI, GLEMTE JEG Å TA UT KONTAKTEN AV STRYKEJERNET?!". Eller av mer absurd og akdelig art: "Hva om jeg stikker en kniv i magen min nå?".

Det er med andre ord ingen grenser på hva hjernen kan finne på for å skremme deg. Det beste er å akseptere ALLE tanker som normale, med andre ord: bry seg så lite som mulig.

Frontal Cortex: Angsten min startet som panikkanfall, og jeg gikk rett over i generalisert angst, med kun et panikkanfall til et par måneder etter det første. Etter det vedvarte den generelle angsten, før den sakte men sikkert begynte å gå nedover. Og nå er den helt borte.
Opplevde sikkert depresjon tidvis, uten at jeg nødvendigvis kalte det det. Den viste seg i alt fra desperasjon og håpløshetsfølelse til intens kjedsomhet. Det er en del av pakka, og blir borte i takt med angsten.

Har ikke tid til å oversette teksten akkurat nå, men skal ha det i bakhodet. Så kommer jeg med en post her med det grunnleggende i "A Letter To Myself".

God påske folkens!

Tusen takk for Google Translator tipset :)

Her er man virkelig inne på det vesentlige. Angst er jo i utgangspunktet en viktig del av å overleve og alle symptomene er ting som skjer i alle menneskers kropper. Ikke farlig i det hele tatt! Målet er ikke å slutte å være redd, men å lære å mestre den. Forskning på de som driver risikosport viser at den erfarne ikke er mindre redd enn nybegynneren, slik det kan virke, men at den erfarne har klart å beherske signalene på redsel. Så det er her alle har en mulighet til å bli kvitt angst.

Vil berømme trådstarter for veldig opplysende og bra innlegg. Jeg har litt av de samme erfaringene som trådstarter her, og setter veldig pris på å få høre slike suksesshistorier. Det er kanskje mest vanlig at folk bruker forum som dette når de sliter og ting står på, for deretter å glemme ut å skrive noe når de har blitt bedre?

Ville bare også nevne at tilbakefall, ja de kommer, er veldig vanlig. Har hatt flere av dem selv, men på sikt blir det alltid bedre. Metodene her er vel faktisk det eneste som faktisk fungerer, og siden alle mennesker er skrudd sammen på samme måte, så vil det fungere på alle, ingen unntak.

Hei! Så fantastisk å se at noen er blitt friske. Det gir håp!

Jeg har sosial angst. Jeg tror jeg har fått den av at jeg har tiltatt meg selv å bli "latterliggjort" meste parten av livet uten å ha kjent på hva jeg syntes om det eller at jeg har gjort noe med det. Jeg har alltid vært den blonde, positive jenta, som flirer alt bort. Og har aldri tenkt noe særlig over mine behov. Og et liv frem til 20 årene hvor man alltid setter andre før seg selv og lar andre "erte" deg (fra deres side er det som regel tull, men det har gjort noe ved meg like vel når det har pågått over så lang tid). Jeg begynte rett og slett å tvile på meg selv, og nå tørr jeg egentlig ikke å prate med noen i frykt for å kjenne på den følelsen av å bli latterliggjort igjen. Så jeg har rett og slett glemt meg selv, og hatt lite respekt ovenfor meg selv. Dette har ført til blant annet et vondt forhold for å nevne noe.

Jeg vet ikke om panikkangst og sosial angst kan sammenlignes helt. Eller jeg vet at man kan ha begge da jeg har kjent på panikkangsten selv, men er det noen som har råd, noen som er blitt frisk av sosial angst?

Akkurat det samme jeg går igjennom nå. Jeg kjente etterhvert at det ikke var noe godt å alltid bli ledd av og ingen å le med. Når jeg fant ut dette, fikk jeg litt problemer, for jeg fant liksom aldri balansen der jeg kunne bli tatt alvorlig, men respektert. Jeg har kommet langt på veien nå, og våger og være meg selv, eller har klart å huske hvem jeg egentlig er igjen. Men angsten for å bli ledd av er så stor. Angsten for å drite meg ut. Angsten for å virke dum og tom innvendig. Jeg har altså vært veldig avhengig av ytre bekreftelser i form av blikk og kommunikasjon med mennesker jeg ikke kjenner. Det har vært en lang kamp, og noen ganger blir jeg paranoid, og tror jeg oppleves som veldig rar. Hvis noen ler i nærheten av meg, får jeg følelsen av å bli ledd av, og baksnakket.

Jeg jobber veldig med å fokusere på fakta, og gjøre ting jeg kan stå for. Finne trygget i det jeg gjør, og stå for det. Så jeg kan ta en konklusjon om at; Det er vel ikke meg de ler av. Holde motet oppe. Slutte å analysere alt alle sier.

Hmm, jeg vet ikke om det er sånn for all type angst, men mistillit har jeg opplevd mye. Mistillit, også blir jeg redd for å bli sviktet, hvis folk kommer for tett innpå.

Nå kom det litt om hvordan jeg har det akkurat nå for tiden også. jaja. :)

Hei, trekker fram denne tråden igjen. Er bare halvveis i den første lenken som er lagt ut her men jeg j\kjenner meg igjen i alt han skriver. I tillegg vil jeg si at innleggene i denne tråden er veldig gode og saklige - litt håp på en mandagskveld er innmari fint ;)

Jeg har aldri i min tid med angst (17 år) lest noe som treffer så ufattelig godt som på anxietynomore siden.
Han beskriver alle aspekter ved angsten og hvordan den fungerer.. Den treffer meg så godt som 100% i hvordan jeg har det.

Akkurat nå er jeg inne i en periode med tilbakefall og i seksjonen der han skriver om setbacks, kjenner jeg meg selv igjen fullstendig. Dette er en som har levd og erfart angsten og blitt frisk. For meg er det helt åpenbart at denne siden kan være til god hjelp for mange som klarer å være strukturerte rundt dette med selvhjelp.

Og ja, jeg har lest noen hyller med selvhjelpsbøker opp gjennom.

Takk for at dette ble delt :)