Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Krise som endrer

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Krise som endrer

jan 20 2021 - 01:54
Nå som jeg er i stor krise i livet med så mye tomhet så har det også vært med på å gjøre at jeg ser annerledes på omgivelsene.Flere mennesker har jeg blitt skuffet over og funnet ut at de ikke betyr noe lenger for meg.Jeg er blitt lite interresert i relasjoner og omgås mennesker.Jeg omgås nesten ingen men når noe så stort forferdelig skjer når noe så smertefullt skjer og det er bare tomhet.Jeg har mistet meg selv jeg er blitt borte.En del av meg lever ikke og det er ikke til å holde ut og jeg tenker det beste er å dø.Jeg er blitt borte en så stor tomhet ligger der hele tiden og en del av meg er borte men det er ikke bare det at livet blir aldri som før men da starter man også og se rundt seg se på mennesker rundt se hvem som bryr seg og man finner ut at noen mennesker har skuffet en så mye at man bryr seg på en måte ikke lenger om det uansett.Min verden er mindre.Den er isolert.Den er så tom og jeg er utrolig alene.Jeg er så alene og forsvinner mer og mer.Jeg synker mer og mer.Jeg isolerer meg mer og mer og tenker hele tida best om jeg ikke lever.Andre klarer seg uten meg.JEg tenker hver dag på det på denne tomheten på at en del av meg er borte og det er bare smerte smerte og enda mer smerte.Jeg vil bare sove hele tiden.Hele tiden sove og sove.Sorg er som frykt.Sorg kan lett gå inn i depresjon og det er sort hull innvendig en enorm sort hull og det er så mye savn det er savn hele tiden.Jeg drukner i savnet og jeg vil bare sove men jeg trodde vel aldri dette ville føre til at jeg ikke interreserer meg i mennesker mer at jeg ikke vil omgås mennesker men jeg trodde vel aldri at dette ville føre til all spørsmål rundt mennesker jeg kjenner at det ville endre synet mitt på dem.Det trodde jeg aldri.Sorg er enorm smerte det er som frykt.Det er mye angst.Hjerte mitt gjør vondt hele tiden angsten er der.Alle de smertene i kroppen jeg slet med i mange år er blitt verre og mye trykk.Det er mye trykk og jeg tror jeg aldri kommer til å klare dette.Jeg er nok ikke den eneste mange føler det slik som går gjennom dette.Savnet forsvinner jo aldri men denne smerten denne tomheten tar meg den tar meg og tærer meg ned og en del sv meg er borte.Men jeg trodde aldri jeg ville stilt meg spørsmålstegn ved mennesker rundt meg.Jeg føler meg så alene og isolert.og det er nettopp det de menneskene som skuffet meg jeg bryr meg ikke lenger om dem jeg er overrasket men for meg jeg ser aldri mer på dem som før.Skriv gjerne noe hva dere tenker.


Avatar

altså

jan 20 2021 - 03:11
skjønner du har det helt jævlig
ja forstår smerten din er stor
huff så trist du isolerer deg
viktig å prøve litt ut igjen
gjenoppta sosiale relasjoner
isolasjon er dritt i seg selv
tomheten er også veldig ille
prøve avlede som best du kan
vel og virkelig vit
jeg tenker på deg <3
Avatar

Re: Krise som endrer

jan 21 2021 - 14:50
Hva har de gjort som gjør at du aldri ser på dem som før? Du er allerede ganske bevandret i depresjon mrs, så jeg lurer på hva som er såpass voldsomt
Avatar

Hei

jan 21 2021 - 21:19
Når man er i sorg så er det mye som skjer og jeg trengte vel mer støtte fra enkelte mennesker.Man starter jo å stille seg så mange spørsmål når noe som dette skjer.Alle lever deres liv mens man står fast alt stopper opp.
Avatar

Løp

jan 21 2021 - 22:36
Begynn å løp. Helt seriøst. Tren. Få ut følelsene. Det høres ut som du har ett sort hull av følelser i deg som sluker deg. Vokser ubearbeidede følelser til ett viss punkt kan kroppen stenge ned med depresjon og angst som resultat. Ta det fra en som hadde dyp depresjon og sterk angst konstant, uten pause" i 3 år før det gradvis fada ut og jeg var frisk. Men den tiden og tiden etter har lært meg enormt med kunnskap og psyken og kroppen og samspillet. Tre ting du må love deg selv å holde fast på, ikke dvele, bare gjør:
1. Tren, både styrke og jogging. Aktivitet brenner ut negative følelser, brenner ut negative energi og renser kroppen innvendig og ut. Det aktiverer også positive prosesser og det hjelper å behandle og bearbeide tanker og følelser. Det er viktigere enn mange tror og en sentral del av kroppens måte å håndtere ting på.
2. Spis sunt. Kroppen trenger alle næringsstoffer, spesielt i en slik prosess. Mangel kan være den tingen som gjør ting værre, og i noen tilfeller den ene grunnen til at ting er forferdelig. Uansett hva man bekymrer seg over eller tenker som man føler er grunnen til depresjonen, så kan det faktisk være kjemiske ubalanser i kroppen som gjør ting negativt. En slik ubalanse kan gi angst og depresjon, som videre gjør at man finner ting som er negativt, men som man hadde taklet og håndtert om man hadde vært i balanse.
3. Søvn. Ikke stress med søvnen. Ikke frykt når søvnen har vært dårlig. Bare følg gode søvnråd og gjør det du kan for best mulig søvn. Søvnen bidrar til at kroppen er i balanse og rensker ut negative inntrykk, bearbeider inntrykk og følelser, og restitueres kroppen. Det gir også overskudd så man lettere takler livets utfordringer og mørke sider.
Etter min periode som sterk depremert og sterkt angstpreget, merket jeg etterhvert for forskjellig jeg følte meg med variasjoner i disse punktene. Jeg merket at dårlig mat gjorde en dårlig dag dårligere. Lite søvn påvirket negativt i sterk grad og og jeg merket hvor mye bedre jeg var når søvnen hadde vert god eller tilstrekkelig lengde. Jeg merket også at jeg følte meg bedre ut i en treningsøkt og etter trening. Selv om booster der var kortvarig, er der også en langsiktig og gradvis effekt. Denne trekløveren jobber også hånd i hånd, der sunn mat gir overskudd til trening og de riktige stoffene til kroppens søvnhormon og følelseshormon. Trening brenner vekk negative stoff og gir bedre søvn. Og søvn gir overskudd til både trening og det å takle prosessen du er i. Lov deg selv at du prøve å følge denne treenigheten best mulig og så du blir flinkere og flinkere til det slik at kroppen kan bearbeide og kvitte seg med den negative svarte boblen du er i nå.
Den dagen du står og er på vei til å bli helt frisk og ovenpå, og den dagen du er helt frisk, vil du se tilbake å tenke: det var jo ikke så gærnt. Tro meg. Jeg var dypt nede, men når jeg ser tilbake på det så skjønner jeg at jeg kunne blitt friskere tidligere ved å ta disse 3 punktene seriøst. I tillegg stå man helt frisk og har lært mye mer enn mange andre gjør i livet, slik at man kan leve godt videre. Stå på og ikke gi opp. Følg de tre punktene, les deg opp og lære ting du kan gjøre og kom deg til helvette ut av det. Du fortjener å ha ett godt liv og det vil du få<3 når du har komt deg gjennom det vil kroppen ha sjelero og sjelero er lykke. Det kan være kjipe livssituasjoner man gjennomgår, men en frisk kropp takler det fint. En psykisk syke kropp takler det dårligere men fokuserer man på seg selv og det å bli frisk, så kommer man seg opp igjen og er glad til sinns og man takler og bearbeider livets problemer. Stå på. Tren, sov og gi kroppen den riktige næringen. Det ordner seg. Jeg lover.
Avatar

Vikingene....veldig bra :-)

jan 22 2021 - 13:55
Fantastisk bra innhold, formidling og oppfordring. Helt nydelig å lese at dette funker.

:-)
Avatar

Hei

jan 23 2021 - 05:58
Vikingene takk for mange gode innspill det var mye bra å lese gjennom.Skulle ønske jeg kunne tenke slik istedet så ser jrg bare mørket.Den tomheten plager meg så mye,akkurat jogging går ikke for tida da jeg har store ryggsmerter bare det å gå tur tar mye på for tida men jeg prøver så godt jeg kan jeg er glad jeg kommer meg til behandleren slik ting er for meg nå.Jeg kommer meg ihvertfall til behandlingen men dette med ryggen jeg har problemer med å gå.Jeg syns det var så mange hode innspill her.Etter at alt dette ha4 vært slik jeg har hatt søvnparalyse før mange ganger og det er kjempe skummelt men nå har jeg dobbelt så mye kan høre folk kaster over meg forbannelse på latinsk og jeg ble kjempe redd og at demoner er på rommet Aliens som prater.Det har startet å slite meg så mye ut.Som sagt dette har jeg opplevd før men nå er det too much altså.Har dere søvnparalyse ofte?
Til forsiden