Jeg synes det er så vanskelig å snakke om følelser og det som er vanskelig med andre. Så er det mye vanskelig som skjer i hjernen min. Ibbser at det er noe jeg må øve meg på. Jeg synes det er skummelt å snakke i telefon.
Jeg har veldig lyst til å komme igang igjen og bidra og gi av meg selv.
Noen tips, tanker og erfaringer!?

Hei.

Jeg synes at du allerede er godt igang ved å dele dine tanker med oss. :)

Kanskje du kan avvente dette med å snakke i telefonen, inntil du kjenner deg mer motivert for det? Og kanskje det kan hjelpe deg til å bli motivert, ved at du først skriver dine tanker og følelser ned....enten til en veileder (her inne?), en venninne/venn (her inne?), i en dagbok (det finnes dagbok apper med "lås"), eller lignende.

Du skriver at det er vanskelig å snakke om følelser og det som er vanskelig til andre, gjelder det også hvis du kan være anonym, eller tror du det kan være litt lettere for deg da?

Det er nok mange av oss som har det sånn som deg av og til, og for meg er det noen jeg synes det er lettere å være åpen med enn andre.

Jeg tror at hvis en føler seg trygg på et menneske, kan det være lettere å være åpen mot det, og hvis en kjenner at vedkommende har empati og ønsker oppriktig det beste for en(?).

Jeg vet ikke om dette gav deg noe...

Ønsker deg en fin dag videre.

Vennlig hilsen Monica.

jeg ville bare støtte monica her
anbefaler deg å lese henne grundig
syntes hun var gjennomtenkt
lykke til i din kamp da ;)