Hei!

Dere som sliter med klump i halsen, hvordan føler dere at det kjennes? Rart spørsmål kanskje, men jeg merker at etter jeg spiser fast føde så føles det ut som at det sitter fast noe langt bak på tunga/i svelget, ofte uten at det faktisk gjør det. Noen som kjenner seg igjen?

Kan nevne at jeg sliter med svelgevansker og spising for tiden, hovedsakelig pga angst for å svelge vrangt.

Har hatt en sånn svelgefølelse i halsen som om det er noe der. Heldigvis forsvant den følelsen etterhvert, lærte å ikke fokusere på den. Prøvde å fokusere på vanlig pust da det stod på.

Ok! Jeg prøver jo å ignorere den, og den blir jo borte, derfor er jeg ganske trygg på at den er psykisk. Men den plager meg jo litt, er jo engstelig for at det er noe rusk der som kan havne i luftrøret.

Skal uansett på ØNH om to mnd, for å være helt sikker på at det ikke er noe galt i halsen.

Jeg kjenner det også som en slags sårhet, eller begynnende sårhet. Er ikke sår i halsen, men kan kjennes ut som jeg begynner å bli det. En blanding av det og hovne mandler, som om noe sitter fast.. er så utrolig slitsomt, men vet at det kunn er psykisk. Jeg opplever det som vanskelig å ignorere/ tenke på noe annet da jeg har en ganske så stor angst mot å få Covid-19...

Kjenner det også av og til, er ikke så bekymret for akkurat det, men tenker på det innimellom også. Merker jo litt sår hals og andre symptomer på problemer av og til, men det blir jo borte. Er mest denne klumpen som kommer og går som jeg tenker over (jobber med å prøve å ignorere den).

Jeg hadde akkurat en slik klump i halsen i noen månder. der jeg svelgte en slange og etterpå hos øre nese hals spesialist, men alt viste seg og være flott : ) men ubehagelig var det og tankene blir jo lett det verst tenkelige man kan finne på google. men nå er det borte, men kan kjenne det litt hvis jeg sitter lenge i en spesiel stilling der jeg har nakken litt bøyd bakover. Angst kan slå ut i de rareste former, der ting kan spinne ut av logikk.

Dere er ikke alene.

Ja har funnet ut at jeg ikke er alene, det er jo en trøst! Er jo som sagt ganske trygg på at det ikke er noe galt, men de skal inn med slange om en stund for å være på den sikre siden.

Har jo gått fra å være matglad og altetende til å være småspist og kresen på kort tid pga angsten.

Kjenner meg virkelig igjen i dette. Slitt med samme følelse og svelgevansker over fire år nå..

Gjerne ta kontakt☺️

Will do!

Angsten min har blusset opp i det siste. Har hjelp fra kommunen og er glad for dette. I går var jeg med en vennegjeng for å spise ute. det kjentes godt ut å endelig ha normale folk rundt meg med normale samtaleemner enn psyk men så slo herr angst til igjen. Jeg stoppet å snakke vatt i hodet. Kom ikke på noe interessant å si satt bare å hørte på andre og flira når andre flirte og drakk masse vann. Hele kroppen var anspent. Etterpå gikk vi hvert til vårt og jeg satte meg ned for å få frisk luft og kjente på hvor godt det var at skuldrene mine sank ned og at jeg kunne puste igjen. Meldt meg inn i angstringen

Ja, det høres kjent ut, det er i grunn det som har skjedd med meg også, angsten har blusset opp igjen, har ikke vært spesielt plaget med det på noen år nå. Det begynte med "vanlige" symptomer (hjertebank, tett i brøstet, følelse av å besvime/forsvinne), men nå er det primært dette med svelging/klump i halsen/spising som plager meg. Nytt for meg dette, er vel bare et bevis på at angsten stadig finner nye måter å plage oss på.