Jeg er generelt en person som tenker mye
over hvordan jeg kan bli BEDRE, både for meg selv (psykisk og fysisk helse) og andre (politisk, medmenneskelig), og sliter også med en del dårlig samvittighet overfor familie og egentlig bare verden generelt. Jeg strekker bare aldri til. Men mens de fleste utfordringene med meg selv og de nære folka rundt meg kjennes som de alltid kan "fikses", så har jeg mye uro knytta til kapitalisme og mest av alt: klimaet på jorda. Søppelet i havet. Temperaturen stiger og lufta på mange steder er så forurensa at 8,8 mill mennesker dør for tidlig årlig pga den. I hverdagen min tenker jeg ofte på hvilke valg jeg kan ta som er mest mulig miljøvennlige, og det kan noen ganger gå litt til hodet på meg. Problemet er at jeg ikke har noen gode indre argumenter for at jeg IKKE skal gi etter for denne overtenkinga, da det faktisk er viktig at jeg tar klimasmarte valg. Jeg bruker også mye tid på å være trist over dette, prøve å overbevise andre om å ta mer miljøvennlige valg (eller planlegge hvordan jeg skal overbevise dem uten at de blir irriterte). Det er vel en eksistensiell angst jeg egentlig ikke ser noen grunn til at jeg ikke burde ha, selv om jeg kjenner at det er litt mye noen ganger.

Noen andre som kjenner på miljø/klimaangst i større eller mindre grad?

Jeg leste det du skrev.Jeg tenkte det er ikke så mange som deg som tar hensyn og tenker på klima i dag.Mange er selvopptatte og tror ikke mange får angst akkurat av å tenke på klima.Det må være slitsomt for deg for på en måte kan du ikke tvinge og kommandere folk å tenke på klima.Vi får ikke alltid gjort så mye med klima.Du ser jo hvor varmt det var i fjor sommer for det pleier ikke å være så varmt som det var i fjor og det er jo på grunn av klimaendringer.Jeg vet ikke om du tror på høyere makter at vi nærmer oss verdens ende.Jeg tenker mye på det faktisk.alt som skjer i verden i dag viser nettopp det at vi nærmer oss slutten.