Det er jeg god på det...Jeg går rundt med konstant småangst, ser kreftsymptomer i hver eneste kroppsdel og har panikkanfall et par ganger i uka..Jeg har så lyst til å være normal!! Jeg fikk panikkanfall under eksamen tidligere denne uka. Fikk høre at ei i klassen min slang MASSE dritt om at jeg ikke klarte å sitte helt stille. Og jeg som følte at jeg hadde kontroll over anfallet for første gang på lenge..Skulle ønske jeg passa inn noe sted! Skulle gitt så mye for å kjent noen som jeg kunne føle meg normal sammen med..

Hei! Jeg føler veldig med deg. For 2,5år siden hadde jeg angstanfall opptil 2-3 anfall pr dag. Det var fryktelig slitsomt, og spes. panikkangsten (sterk angst). Jeg har også opplevd en god del mobbing, og mobbere går gjerne ut mot ting en selv ikke kan gjøre noe med (f.eks. utseende). Men det visste du kanskje fra før, men mitt råd ang. dèt er å akseptere deg selv først som sist - du er den du er, så får andre godta deg eller la være. :)

Vet at det er ikke noe lett, men det er verdt å tenke sånn - frigjør deg fra masse bekymringer og energi som du trenger å bruke på andre ting. Fikk i oppgave engang å skrive 100setninger om at "å bekymre seg unødig, er bortkastet energi og fører ikke til en dritt". Hvorfor akkurat 100ganger, er vel for å få det inn i ryggmargen og huske det automatisk når bekymringsangsten kommer over deg. Vet ikke om det kan være til hjelp, men det hjelper meg. Så ville bare komme med et råd fra egen erfaring.

"Ingen er vel normal, da hadde verden vært kjedelig", noe jeg må si meg enig i. Men skjønner hva du mener med normal. Men tror bare det er viktig å tenke at om du er normal eller unormal, så er du unik og du har din verdi på lik linje som andre (enten de også er normale eller unormale). Si til deg selv i speilet hver morgen at du er verdifull og du har også rett til å være her. Så vil det gå automatisk etterhvert. Og vi er alle unike brikker i et puslespill. Også du. Ingen er som deg. :)

Vet du hva, jeg er akkurat på samme viset som deg, jeg tenker at jeg er sjuk, jeg tenker at jeg får både det ene og det andre.. Ikke nok med det, men jeg har mye dødsangst og for tiden, og da blåses ting opp enda mer.. Det er helt jævli..

Jeg har hatt både dødsangst og vært hypokonder... Men angsten min flytter seg liksom. En periode kan jeg ha angst for ditt, mens en annen periode kan jeg ha angst for datt!! Har hatt angst for noe hele mitt liv! Nå i det siste har angsten virkelig tatt over livet mitt, etter at jeg gikk på en skikkelig smell! Nå er jeg så skjør at jeg kan nesten ikke se på TV. Da får jeg liksom input om ting som kan være farlig, og nye ting å ha katastrofetanker om... Tungt!! :(