Jeg er inne i en dårlig periode. Jeg har mange katastrofe tanker om å miste jobben. Jobben og hundene er klippen i livet mitt. Jeg hører om bønder som legger ned gårdene sine og er redd for at jeg en gang ikke skal ha noe arbeid. Jeg må konsentrere meg om å puste. Magen en knytt og jeg er svimmel

Katastrofetanker er fælt og skummelt og det bygger seg mer og mer på og enda mer angst kommer.hvor stor sansynlighet er det at du mister jobben for jo mer du tror det jo verre blir det for deg.jeg vet jo hvor mye hunder og den jobben er for deg det trygge og eneste stabile derfor skremmer det og fører til katastrofetanker.hva pleier å hjelpe deg når du har katastrofetanker?

For en stund siden fungerte Vival. Har ikke Vival nå. Dette er ikke bra jeg prøver å tenke igjennom situasjonene. Hva gjør jeg om jeg mister jobben, men jeg vet ikke. Det er ikke noe sted for meg da. Flykte til skogs. Jeg vet ikke jeg er så redd

Feks reising langt vekk alene uten mann og barn , ser for meg at jeg omkommer på veien, blir ranet for alt jeg eier , at det rabler for meg og er plutselig utro og er ikke velkommen hjem igjen. Veldig seperasjonsangst- nøt å være eventyrlysten før nå hadde jeg ikke kost meg en plass.

Jeg koser meg aldri på fest lenger , før likte jeg å være lenge ute å danse og kose meg. Nå ser jeg for meg at jeg blir for full, dummer meg ut , sårer noen osv osv.

Senest idag glemte jeg et øyeblikk at jeg skulle kjøre sønnen i bursdag, da jeg kom på det rett etterpå fantaserer jeg om at jeg åpner en flaske vin etter jobb , begynner på middagen, han blir såra å lei seg , og jeg kjører m promille og blir stoppa av politiet og havner i fengsel :-P ergo : jeg er en dårlig mor.. har hatt denne banale tvangstanken i
hodet siden kl 8 idag morges , ingenting av dette hendte selvfølgelig.

Når jeg prøver å se på tankene mine utenfor så virker jeg ekstremt selvopptatt og at hele verden dreier seg om meg , og hater det.
Innser til slutt det er angsten som stikker kjepper i hjulene og prøver å sabotere