Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hvor jeg vil hen, men jeg trenger å få det ut en plass.

Jeg har helst siden jeg var med i en utforkjøring hatt problemer med katastrofetanker. Det var da jeg virkelig så hvor galt ting kunne gå og konsekvenser. Jeg ble ikke skadet i utforkjøringen, men fikk meg en skikkelig skrekk etter det.

Jeg har hatt en så pass mild angst at jeg ikke har kunnet si at det er det jeg har. Jeg har alltid vært redd for å gjøre feil og er ikke den som tardi største sjansene i livet, men jeg har alltid klart og trosse frykten og gjøre ting selvom jeg var redd. Men nå tar katastrofetankene overhånd. Det er så mye fryktelig i mediene for tiden om ting som skjer og kjenner jeg er livredd det skal skje med meg. Både drap og kidnapping....

Jeg får ikke sove om kveldene, jeg tenker, blir helt varm i kroppen, blir tungpustet og tørr knapt bevege meg i sengen for er redd jeg skal gå glipp av å høre en lyd av innbrudd/folk som kommer for å drepe meg og familien min. Kjenner angsten kommer bare av å skrive det her. For da skjer det vel i alle fall. Jeg har problemer med å sovne, men når jeg først sovner så sover jeg godt.

Jeg tenker også mye på hvorfor ikke meg? Hvorfor skal det ikke skje meg?

Kjenner jeg har lyst å grine bare av tankene. Men istedet er jeg stiv av frykt....

Feks idag rydda jeg på loftet , i kjøkkeneskene
En bilde hadde knust og glasskår hadde falt oppi brød og kakeformene. Selvfølgelig såg jeg for meg jeg serverte kake til gjester og de ble livstruende skadet av glasskår jeg serverte i en kake.
Tidligere på dagen hadde jeg allerede er par katastrofetanker der barna mine ble påkjørt på parkeringsplassen en en trailer dytter oss ut av veien på påkjøringsfeltet.

Jeg har funnet ut jeg har generell angst som tar form i katastrofefantasier.
Før var de lammende- nå er de bare irriterende. Vet at det er hjernen som liker å drive mindfuck m meg ( har litt posttraumatiske ting i grunn jeg også)

Går bra så lenge jeg distanserer meg fra tankene og sier til meg selv det er angsten og ikke meg selv som gjør det .

Ja, sånn som du forklarer der, er sånn jeg normalt har det. At jeg klarer å distansere meg fra det og fortelle meg selv at det er ingen grunn for å ha de tankene.

Men denne gangen er det akkurat som om det er 10 ganger sterkere og spesielt om kvelden eller når mørket kommer, på dagen går det greit.

Forigår feks var hjernen helt bananas og bare kverna på gammalt dritt som skjedde for et par år siden.

Jogga meg et tur i mørket og tok 15 min solarium.
Istedenfor å krølle meg i sofaen å kverne.

Coachen min sa du må gjøre en ny ting 30 ganger på rad for å skubbe vekk en negativitet som angst/ depersjon. Hjernen er på en måte på negativ autopilot og du må manuelt tvinge den inn på nye friske tanker.
Skikkelig vanskelig

Men jeg føler meg skikkelig mørkredd. Hadde aldri gått ut på joggetur i mørket. Jeg sliter nok med å gå ut i bilen når deter mørkt.

Men jeg jobber med det, og følte jeg virkelig var på vei til å bli bedre så kom et tilbakefall og da like gale som den første uken. Men, jeg skal ha for at jeg ikke "gir" meg. Jeg går ut for å gjøre detjeg MÅ gjøre. Men jeg går ikke unødvendig ut.

Fikk god hjelp av coach frem til jul.
Følte meg normal uten katastrofeangst
Jul var stress- jeg ble fysisk sjuk m lite søvn.
Rett tilbake til de gamle tvangstankene igjen - må gjenvinne balanse igjen.

Hos meg er d blitt sosial angst.
Tør ikke gå på fest mer. Orker ikke fylleangst og redsel for å dumme meg ut.

( og jeg som var ute til 3 på natta før og gå f om jeg hadde knust noe og og skjemt meg ut, bare morsomt. Nå hadde jeg gravd meg ned :( )

Har skjøl vøri skikkelig i helvete, da mener jeg helvete. og der er det lite trivelig.
det som hjalp var
hør mye på musikk, god snill musikk
gå jevnlige turer passelig lange (søren kirkegaard trur jeg han heter dansk filosof, opplevde ekstreme tragedier, sa,
ingen tanker er så vone at du ikke kan gå den bort. bytt ruter gå forsjellige steder det dukker opp nye tanker. om mulig gå med staver bruk hele kroppen. start en indre dialog med deg selv, bruk motkrefter mot det som er farlig, si til deg sjøl dette er ikke farlig. dette vil jeg klare jeg er ikke dum jeg kan mye, høres dumt ut men en overtaler seg selv etter hvert, spis feit fisk, ta tran og drikk helmelk og kald honning det hjelper mot urolighet (vitenskapelig bevist). hør heller på musikk enn og ligge å gruble. fyll opp hjernen med gode ting, musikk gode filmer teater konserter og humorprogrammer etc.og ikke minst finn personer som du kan leke gal med, med humor da, det hjelper faktisk veldig.

Tusen takk for gode ord og tips.

Jeg har brukt musikk før, men nå sliter jeg med å ha lyd i huset. Da er jeg redd jeg ikke skal høre hvis det blir innbrudd/noen som vil drepe oss.

Men jeg skal definitivt jobbe med det og overtale meg selv til at det ikke er farlig.

Ift det å gå tur, så har jeg blitt "mørkredd" i denne perioden og er redd for å gå ut og i allefall tur. Men vurderer om jeg skal begynne med å gå en tur i gatene, med mye lys og folk, så kanskje jeg blir bedre av det også.

Satt utrolig stor pris på kommentaren din

Takk, du er bra

Vi er nok mange som sliter med dette, Det er mange gode tips som er nevnt her. Bytt ut de negative tankene med noe som er positivt er et veldig bra tips. Fysisk aktivitet tror jeg aldri blir feil. Men som vi som sliter med dette vet er det ikke lett å bli kvitt krisetankene. Jeg føler det hjelper å få det ut, gjerne her på forumet. Vi får støtte hverandre og holde ut, det er helt sikkert mulig det blir bedre. Håper alle får en ok dag.