Angst er et så sterkt ord. Jeg vil heller beskrive meg selv som engstelig. Det er et sug i magen osm kommer og går. Noen ganger bare som en liten murring, som om det bare er litt lenge siden frokost. Og noen ganger et stort snerrende dyr.

Et dyr som forteller meg at nå, nå vil jeg bli avslørt, avkledd og latterliggjort. Nå vil alle se hva for en tosk og ubetydlelig dust jeg er. Etterpå vil ingen snakke med meg, og jeg kan egentlig bare gå til skogs en gang for alle.

Jeg har en god lederjobb i næringslivet. Allt tyder på at jeg ikke er helt håpløs, men jeg vet. Jeg vet at det bare er tilfeldigheter og andres dårlige mennekekunnskap som har fått meg opp og frem. Jeg vet at hvilken dag som helst så forstår de hvilken tabbe de har gjort og hiver meg på hue og rævva ut. Da vil kona gå fra meg, ta ungene med seg og flytte.

Jeg har noen venner, men jeg vet at de snakker om meg bak ryggen min, de ler av meg. De ler av han som bare ble middels god på skolen, som trodde han var noe da han var elevrådsleder. De gjør narr av min såkalte karriere og bare venter på at jeg skal gå på snørra en gang for alle. De fikk nesten rett ifjor da jeg var sykemeldt, men jeg karret meg på beina igjen.
Til hvilken nytte? Jeg vet jo at hele verden nå kjenner det svake punkter mitt. De vet hvem som er det svakeste leddet, de vet at jeg vil knekke igjen.

I morgen? i overmorgen?

Jeg har det litt som deg. Jeg har ingen lederjobb, men er høyt utdannet og har en god jobb. Den eneste grunnen til at jeg har klart meg såpass bra er at jeg er skoleflink, men det hjelper jo ikke i arbeidslivet når man ikke tør å snakke med folk. Jeg venter hver dag på at de skal oppdage at jeg gjør en dårlig jobb, og si meg opp. Min mann, som forventer en karriere av meg, kommer til å gå fra meg. Jeg føler at jeg alltid balanserer på kanten av stupet. Jeg vil vise de fra grunnskolen at jeg klarte meg bra likevel, tross mobbingen, men innerst inne føler jeg ikke at jeg har klart det.

det mest irriterende er at angsten er ubegrunnet.kommer uten varsel.i ettertid tenkte jeg at dette var det da ikke behov for.dette bør jeg da ha kontroll over neste gang

Også noe med det verste, er at angsten kommer når man minst venter det. Veldig frustrerende når man planlegger noe, blir nesten bedre å ikke planlegge noe.