Jeg fikk mitt første ordentlige panikkanfall i januar når jeg lå og slappet av med kjæresten min. Jeg ba han ringe 113 da jeg trodde jeg skulle dø pga jeg kjente hjertet og hørte at det slo og kjente det i hals og overalt. Etter det ble jeg konstant redd for å få det igjen. Jeg prøver å tenke at det går bra det er angst bare men hjernen min liker å kødde med meg. Jeg har helseangst i tillegg og når jeg får ekstraslagene blir jeg enda verre. Jeg har leamus og helt utslitt. Har vært hos legen med hjertet for jeg var overbevist om at jeg var hjertesyk også.. Hadde det så fint før med ingen panikkangst, kun sosial angst og helse angst. Det har vært bedre siste måneden men nå er jeg redd jeg har kommet tilbake. Blir så jævlig begrenset og det går utover livet. Har kuttet ut redbull, cola, kaffe og alkohol. Redd livet mitt blir en mørk tragedie..... Blir gaaaal!!!!! Håper noen har noe tips eller et eller annet for nå har jeg ikke håp.Hvis dagen starter med ekstraslag blir helt utenfor og dagen er dessverre ødelagt.

Hei. Har egentlig ingen tips å komme med, har det på samme måten selv. Hadde mine første angstanfall for noen måneder siden, og siden den gang har det bare vært en STOR nedtur hele livet. Føler angsten tar helt over. Har vært hos legen uttalige ganger, og har som deg, sjekket hjertet. Og alt annet som kan sjekke, bortsett fra MR og CT.... og jeg er helt frisk, men kroppen min vil ikke godta det.

Har også kuttet ut masse - inkludert alkohol og brus som deg selv. Herregud for noen slitsomme hjerner vi har! Tenk å være redd for å ta seg et glass brus eller ei rusbrus fordi vi tror vi kan dø av det.

Nå er jeg bare så sint på angsten at jeg velger å ignorere den... bare la den gå over av seg selv på en måte. NEKTER å la den ta livet mitt. Jeg må LEVE mens jeg lever, så får jeg heller dø når jeg dør. Enten det er i morgen eller om 40 år.

Ja det er helt grusomt. Har aldri slitet med angst på det nivået jeg har nå og jeg trodde ikke det var mulig engang. Helt forferdelig at hjernen ikke klarer å slappe av.... men døden kan man ikke kontrollerer og da tenker jeg hvorfor stresse før det skjer. Man må leve... Får vel bare prøve det samme som du. Takk for svar. Hjelper å ikke være alene om dette

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Eller dere egentlig.
Jeg har helsengst og panikkangst. Får panikkanfall innimellom men i det daglige går jeg med pustebesvær hver dag. Pusten er det jeg er redd for. Forsøker å kontrollere pusten. I tillegg er jeg redd for at pusten skal utebli og derfor får jeg panikk flere ganger om dagen. Selv om det ikke nødvendigvis fører til et fullverdig anfall
Jeg har fibromyalgi og derfor mye smerter i rygg, bryst, nakke, hode og ansikt. Nå i det siste har smertene tatt helt av. De er mer intense og sterkere enn noen gang. Jeg blir derfor redd og angsten eskalerer.
Jeg har også mye mageproblemer. Og gir også angst.
Så nå ligger jeg rett ut på sofaen etter 2 timer med barna ute. Fullstendig utslitt etter 2 timer der pusten ikke kom naturlig.
Jeg er sjukt redd for at jeg har kreft i mage, skjelett og vitale organer.

Sorry, ikke meningen å bare snakke om meg. Men jeg vet det kan være godt å lese hva andre gjennomgår. Du er ikke alene.