Dette er mitt største problem ift min type angst.

Min hjerne leter stadig nye ting å uroe seg for.
Enten en forvrenging og " tenk- om" skrekkscenario som hendte sist uke, i fjor, før 5 år siden.

Eller noe som skal skje i fremtiden, istedenfor å glede seg så tenker jeg på alt som potensielt kan gå gale.

Temaet er ofte det samme: jeg skuffer folk, jeg mislykkes, ulykke skjer , noen skuffer meg, jeg blir misforstått .

Det er slitsomt å hele veien tvinge hjernen inn på her og nå og realiteten og det positive i livet.

Jeg kan mange teknikker for å sette meg selv i førersetet og overstyre autopiloten som kun vil sabotere og grave opp gammelt grums.
Men det er søren meg ikke lett.!

Jeg vil nyte lukten av sommer , det gode liv og alt det fine jeg har- men nissen er alltid med på lasset.

F**k angsten.

Der er vi ganske like.

For meg hjalp det veldig å sette meg så mange mål jeg kan og prøve å forbedre meg med hver eneste dag, ikke med mye men med litt og litt. slik tenker man bare på fremtiden og får en bedre tankegang.

Bare ved å gjøre det gikk jeg opp 20 kilo i muskler, gjør det mye bedre på jobben, leiligheten er strøken, har holdt dietten og humøret er mye bedre. Det er ikke veldig imponerende, men nok små ting vil bli mye etterhvert

Du aner ikke hva du kan få til om du prøver hardt nok

Fysisk trening er absolutt en fordel som gjør at man føle seg mye bedre psykisk.

Jeg fikk diagnosen MS i fjor , der en av utfordringene er man får fatuige og kognitiv svikt ( angst, depersjon) .

Mine excuses for å neglisjere trening og selvpleie er jobb ,mann,barn og hus de siste to mndene.

Men burde absolutt bytte om på prioriteringene. Ser jo hvor tankene mine er ute å kjøre hvis jeg er opptatt av plikter hele tida.

Har gått på styrketrening med Ms- gruppa på mandager men nå har vi avslutta for sommeren. Vurdere å melde meg inn på treningssentret da folk med ms får halv pris;)