Jeg er så flau over meg selv og jeg skammer meg for den jeg er. Ønsker jeg hadde vært en annen person siden jeg aldri er bra nok som den jeg er. Jeg har opplevd så mye at mennesker bare går sin vei når de blir kjent med meg opp gjennom livet. Og jeg skjønner at det er fordi jeg er sånn som jeg er. Jeg skjønner at folk ikke vil være venn med meg siden jeg er så mislykka. Jeg skjønner at jeg ikke ha noen venner og at ingen liker meg som den jeg er. Jeg har null selvtillit. Jeg hater også utseendet mitt og jeg er skikkelig stygg. Jeg skammer meg og den skammen er vond å bære på. Jeg vil mer enn gjerne forandre meg som person og jeg ønsker det hadde finnes noe personlighets endring kurs eller skole.

Jeg ble mye mobbet som barn og ungdom og jeg hadde ikke noen venner fordi jeg passet aldri inn. Alt det jeg sa og gjorde brukte de kun mot meg senere og jeg ble utfryst og utestengt. Som voksen har også livet kun vært trøblete og jeg har ikke passet inn i livet selv om jeg har prøvd men jeg har ikke fått det til det sosiale. Jeg er så sosialt klønete og jeg er redd for om jeg sier eller gjør noe feil. 

Jeg ødelegger også alt til kun med den jeg er. Jeg får det bare ikke helt til.  Jeg vet bare ikke mere jeg. Jeg er så alene og ensom og ensomheten gjør så vondt. Det å bare vite at ingen velger å være vennen min, det sier bare sitt...

Beklager for ett rotete innlegg. Alt er bare kaos.