Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg er helt håpløs...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg er helt håpløs...

mars 16 2019 - 00:55
Vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hva jeg ønsker å få ut av å skrive ned mine tanker her. Men det føltes kanskje rett ettersom at jeg ikke tør å ringe hjelpetelefonen eller legevakt.

Var helt psykisk frisk frem til jeg var ca 16 år gammel. Jeg fødte da et barn med en voldelig mann (både fysisk og psykisk). Jeg har slitt med PTSD etter dette. 5 år senere hadde jeg og ny forloved kjøpt hus, bil og fått et barn til.

Ting gikk igrunn veldig fint men vi gikk fra hverandre August ifjor. Dette var et clean brudd som egentlig skulle ha gått veldig bra. Men mannen snudde helt innstilling i Januar. Han har nå rævkjørt meg totalt økonomisk. Dette har medført at jeg ikke har funnet meg en plass å bo tross aktiv jakt etter utleieleilighet siden november. Han har nå kontaktet advokat for å få full omsorg for barnet vårt.

Nå sitter jeg her da. Bor hos foreldrene mine med to små barn. Jeg er sykemeldt på grunn av situasjonen og jeg faller bare lengere og lengere ned. Jeg er så sliten både fysisk og psykisk at jeg sliter med å være en tilstrekkelig mamma for barna. Heldigvis er foreldrene mine veldig flinke til å stille opp nå i denne situasjonen.

men jeg ser ikke noe lys i tunellen. I Januar fikk jeg for første gang selvmordstanker. Det var skremmende, men jeg tenkte aldri at jeg kom til å gjennomføre noe slikt. Men nå har disse tankene eskalert.

Det eneste jeg tenker på når barna ikke er her/når de sover er hvordan jeg skal gjennomføre selvmordet og hvordan jeg skal gjøre det best mulig for barna. Hvor skal de være når jeg eventuelt gjennomfører, skal jeg lage en video-serie til dem slik at de har noe å se på når de bli eldre ++

Jeg har fortalt mennesker rundt meg om tankene mine men de bare avfeier det med at jeg må skjerpe meg og at jeg aldri ville ha gjort det uansett. Men det er akkurat det jeg er redd for at jeg kommer til å gjøre.

Skal til DPS førstkommende uke, men føler ikke at behandleren min tar meg helt seriøst. Jeg er innmari flink å sette opp en fasade, så når jeg da forteller om selvmordstanker er det sikkert lett å tenke at det er forbigående og KUN TANKER som aldri vil settes til live...

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, men det var godt å få skrevet ned litt av tankene mine. Om noen har noen råd om hva jeg burde gjøre så kom med dem! Nå er jeg rett og slett bare ødelagt
Avatar

Hei

mars 16 2019 - 01:28
Det du går gjennom høres forferdelig ut.Kan du ikke vise dette til behandler på Dps hva du skrev.dEt at de rundt deg avfeier det er at de ikke vet hva de skal si og da sier de ting feil.Men at behandler ikke tar det seriøst høres alvorlig ut men kan hende behandler tenker på det men ikke sier behandlere kan være litt rare de og.Jeg syns det hørtes vondt ut det du skrev om video men bare prøv å holde ut for dem og jeg syns det høres bra ut at dine foreldre stiller opp og det i seg selv at du bor hos dem kan jo være litt vanskelig og.Hvordan er fastlegen din?er du fornøyd med fastlege for hvis du er det kan du fortelle fastlegen hvis du føler at behandler ikke tar deg på alvor.Hvor lenge har du gått hos behandler på dps kanskje dere trenger mer tid.Føler du dette er akutt så må du si det.Jeg tenker masse på deg.kan du ikke skrive private til meg.klem
Avatar

trist

mars 16 2019 - 01:31
ja dette var trist. men faen forstår deg så godt. livet er hardt. og din historie ikke minst da. skjønner du får disse tankene. denne lysten. jeg har selv flere forsøk bak meg. så vet alt om dette. tro meg. men èn ting skal du vite: barn har det aldri best om de blir forlatt. jeg er selv pappa til 2 stk. og dette sa en overlege til meg for mange år siden. jeg har aldri glemt disse ordene. da jeg selv opplevde at en svært nær venninne (mor til 3) tok sitt liv i fjor fikk jeg kjenne ting på kroppen. jeg sliter med dette den dag i dag. så: tenk deg særdeles mye om. skjønner du er sliten nå. kanskje trenger du en innleggelse? for å få hodet over vannet igjen? det er i så fall ikke noe å skamme seg over. ingen er så sterk som den som innrømmer sin svakhet. og for all del aldri glem (tror det var hauge i et av sine dikt): fremtiden kan bringe med seg veier vi ikke visste om ;)
Avatar

Tenker på deg

mars 16 2019 - 01:37
Jeg tenkte nettopp det samme som Alien at du kanskje trenger innleggelse.Dette høres slik ut og jeg er enig med Alien det at barn aldri får det best hvis de blir forlatt.Dine barn elsker deg uansett hva.
Avatar

pssssst

mars 16 2019 - 01:43
leste innlegget fra nattdronning. det var veldig bra. så les det godt. jeg tenker også masse på deg. og jeg må få understreke at dårlig økonomi er undervurdert. mennesker generelt aner ikke hvor jævlig det er å til stadighet være blakk. men ja hold ut. ting blir bedre. det har du mitt ord på ;)
Avatar

hvordan går det?

mars 16 2019 - 17:09
tenker så mye på deg. det er lørdag så håper du i alt klarer små glimt med lys. hold ut. håper å høre fra deg ;)
Til forsiden