Jeg sitter her, etter 6 timer på jobb. Er sliten, har grått nå i en halv time.

Oktober var jeg på møte på Nav, der jeg først ikke fikk vite at jeg kunne ha med en ville ha med. Fra Fagforbundet eller en jeg føler jeg stoler på.
Så der satt jeg, alene mot arbeidsgiveren og styreren og Nav da.
(gråter når jeg tenker på følelsene jeg hadde da, følte meg alene)
De snakket om meg, som om jeg ikke var tilstede, de diskuterte om hvordan jeg skulle føres over i annen jobb.
Arbeidsgiveren sa faktisk ordrett, " Denne jenta har det ikke bra, vi må få henne i en jobb som hun får det bra i." Så snur hun seg til meg og sa " Ja, du vet, du må komme deg i en jobb som du vil trives i og vi vil ikke ha deg. Nav vil jo heller ikke ha deg."
Da brast jeg i gråt. Hvem kan sitte å si slikt når man sliter med å bare stå opp om morgenen?

Ingen som vil ha meg. Jeg vil jo heller ikke ha meg selv. Og hvordan kan hun sitte å si at jeg ikke har det bra i jobben?
Hvordan vet hun om det er jobben som gjør at jeg sliter?

Denne arbeidgiveren sa også, at de ville ha inn unge folk slik at de kan forme de etter deres form.

Så nå vil de at jeg skal inn på noe som heter DI gruppen. Det er noe her i Bærum kommune som skal hjelpe til med å få folk til å komme ut i jobb igjen. (Styreren på jobben ga meg ikke beskjed om møtet en uke før, jeg var riktignok syk, men hun kunne ringt. Jeg er bare en telefonsamtale unna. )
Men jeg er redd for det ukjente, jeg er redd for at jeg plutselig skal stå helt uten jobb. Og ikke finne noe nytt som jeg vil trives i.
Tenk om jeg møter folk som forventer mer enn det jeg kan gi?
Jeg er redd.

Jeg forstår litt hvordan du har det. Det var litt sånn i forrige jobben jeg hadde også. Jeg var ikke innom nav og det opplegget der, jeg bare sluttet. Det var problemer på jobben, sånn internt. Når jeg forsøkte å ta de opp og gjøre noe med problemene, ga de meg skylden for problemer som hadde eksistert siden før jeg startet å jobbe. Så baksnakket de meg, for så å fortelle meg at det kanskje ikke vra rette arbeidsplass for meg, at jeg ikke trivdes i jobben osv. Det var ikke hyggelig i det hele tatt og jeg var helt på gråten selv. Den følelsen av at andre står over meg og dikterer hvordan jeg har det og føler meg er en veldig ubehagelig følelse.
Men jeg vet hvordan det er å ikke være ønsket, på jobb , av nav eller av venner. Det gjør like vondt uansett. Nå føler jeg at jeg har gitt opp helt, vet ikke om jeg orker mer.

Det var vondt å lese historien din. Jeg blir sint. Det skal ikke være sånn, folk skal ikke ha lov til å behandle og snakke til andre på den måten. Jeg håper at det går bra for deg og ønsker deg det beste :) Klem

Det er så ekstremt dårlig av enkelte arbeidplasser. Min arbeidsplass er en IA bedrift, men det virker ikke slik. Det var bedre før når arbeidplassen var offentlig, har gått nedoverbakke siden den ble privat.

Jeg har i alle fall en, på arbeidsplassen, som jeg stoler på og som har hjulpet meg. Jeg tok også kontakt med fagforbundet slik at jeg har fått hjelp av de. Men jeg føler meg så alene med alle tankene mine.

Det er så mange som er så slemme med kollegaene sine. Det gjør meg trist og sint å høre at du også ble behandlet dårlig. Skjønner ikke enkelte folk at de skal være snille og greie. Av og til føler jeg at jeg ville vært skikkelig Asshole mot de som er slik mot meg, men jeg er ikke slik. Jeg er godt oppdratt og, liker i alle fall å tro at, jeg har samvittighet og er bedre enn de.

Jeg kjenner at jeg er så frustrert fortiden og tar så lett til tårene. Mannen min sier til meg at jeg må slutte å være så sint. Men jeg er ikke sint, og det skjønner han ikke. Jeg vet ikke hvor jeg skal få utløp for denne intense frustrasjonen.

Jeg elsker å gå turer, men jeg greier ikke gå så lange turer som jeg gjorde før i tiden. Har så lyst til å trene styrke, men orker ikke tanken på treningstuio. Har så lyst til å begynne på ridekurs, men orker ikke være med så mange av gangen og privatkurs har jeg ikke råd til.

Æsj....Jeg har lyst til å gi opp...

Jeg kjente meg igjen!. Selv har jeg vært i Di-gruppen og ble urettferdig behandlet. Så nei..jeg vil ikke anbefale det stedet i det hele tatt!..jeg blir bare opprørt og sint av å høre disse erfaringene..det er trist at man ikke kan finne noen ordentlig greie og positive arbeidsledere. Baksnakking og urettferdig behandling er det som går igjen i disse arbeidsplassene...derfor har jeg tatt meg en pause og sykemeldt meg fra alt som har med arbeidstrening å gjøre. Jeg tar en pause....og smaler krefter til den dagen jeg finner den rette arbeidsplassen/drømmejobben. Høres kanskje litt urealistisk..men noen ganger er det viktig å ta helt avsatand fra negative miljøer.
Det er bare å kjempe videre for rettighetene våres og ikke gi opp håpet om en bedre jobb og hverdag.
Klem fra Bærum.

Sa de virkelig det?! Nei vet du meg hva, der skulle du ha bitt tilbake! Neste gang ber du de om å holde munn og tenke seg godt om før du tar saken videre og får de alle sparket!

Og at konsulenten satt der og ikke sa noe... det skulle virkelig ha vært ett program som het "Undercover Naver" slik at resten av samfunnet fikk se ossen folk i systemet blir behandlet! Frisk blir man i allefall ikke!

Det går jo ikke ann å behandle folk på den måten der. Nav burde gitt dem sparken!. Det er bare å ta igjen og si ifra at dette går du ikke med på. De snakket og lagde planer akkurat som om du ikke var tilstede...er det mulig?!.
Synes du burde klage jeg. Så får du rensa luften.

Jeg var enig i det naimah83 sa..men det andre jeg skrev var selvfølgelig et svar til deg; Leonorasofie.
Lykke til!.