Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Intense selvmordstanker, på tross av at jeg ikke vil dø

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Intense selvmordstanker, på tross av at jeg ikke vil dø

sep 18 2013 - 11:52
Jeg har den siste tiden fått mer og mer selvmordstanker. Det har toppet seg i dag. Jeg klarer nesten ikke tenke klart, alt er bare et slør av følelser som pumper gjennom kroppen. Dette er på tross av at jeg IKKE vil dø. Jeg vil leve, jeg vil se hvordan det går. Jeg har absolutt ikke noe dødsønske. Det føles som en form for tvangshandling og angst blandet godt sammen..

Noen som har dette og hvordan takler dere det.. Synes dere jeg skal be om å legges inn for en periode? Jeg bruker vival for å holde det sånn passelig i sjakk..

Herregud dette er fælt, jeg er livredd.. Jeg har hatt intense angstperioder og anfall, men dette er helt sjukt. Jeg er livredd!!
Avatar

hei på du

sep 18 2013 - 12:40
Dette hørtes ikke noe godt ut. jeg går med suicidale tanker mer eller mindre 24/7. og har det rett og slett helt forferdelig. har flere overdoser bak meg, og noen som virkelig kunne vært litt skumle. dette til tross for at jeg har dødsangst. og er livredd for å dø. men noen ganger så virker det som den eneste løsningen og det eneste som frister. jeg håper du har noen du kan snakke med om dette? psykolog eller noe? om ikke så ville jeg dratt til fastlegen å bedd om det. du skriver at du bruker vival? og derfor håper jeg enda sterkere at du har en psykolog eller annen behandler å snakke med. for medisiner i seg selv, det fungerer ikke på psykiske problemer. det fungerer der og da, sånn mens du går på det. men om du slutter, så blir det like ille igjen. det trengs å jobbe med for å bli bedre, ikke bare medisiner. du skriver heller ikke om hvor lenge du har brukt vival, det er jo ofte sånn at de fleste medisiner som brukes mot psykiske vansker har oppskrevet selvmordstanker som bivirkning. det er ikke alle som får det, og det er vell litt mer sjeldent, men det gir en også en større grunn til å bli fulgt opp da spessielt ved oppstart av medisiner. så derfor håper jeg også at du blir godt fulgt opp av noen.

du skriver også at du kanskje kunne blitt lagt inn for en periode. nå vet ikke hva jeg du egentlig sliter med. men tenker du på innleggelse "kun" pga selvmordstankene, så trur jeg faktisk ikke at du vil få det. de kommer jo så klart veldig ann på hva som er problemene du sliter med ellers. men jeg selv sliter med blant annet selvmordstankar/handlinger og ille selvskading ut i fra behandleren min. men jeg får ikke bli innlagt omtrent. uansett om jeg spør eller ikke. har hatt flere innleggelser på akuttpsykiatrisk. men det er for å forhindre at jeg faktisk tar livet mitt.da er det inn, også være der 1-4 dager, også ut igjen. noe som ikke har noen virkning på meg iallefall. og grunnen til at jeg ikke får innleggelse, er fordi jeg har fått beskjed om at det er forsket på, og bevist at innleggelse blant pasienter som er suicidale, og skader seg selv mye, så vil det bli værre å komme ut igjen, og skulle fortsette poliklinisk behandling.

om du har en behandler, så kan du jo ta det opp med h*n, og foreslå og spørre om det. men om du ikke har det, så vil jeg anbefale deg å skaffedeg en behandler på DPS, og prøve det i første omgang. Terskelen for å legge inn en pasient er blitt utrolig mye høyere den siste tiden, enn det var tidligere. De prøver så langt det lar seg gjøre å behandle pasienter poliklinisk.

Dette er ihvertfall det jeg har fått beskjed om. men det kommer jo såklart veldig ann på hva slags type andre problemer du har. har du borderliner personlighetsforstyrrelse, så vil det være mer eller mindre umulig for deg å få en lengre innleggelse. men er det ekstremt til angst, depresjon og slikt, så vil det være lettere. så som du ser, det kommer veldig ann på hva slags tilleggsproblemer du har. og dette er ikke fasitten. men det jeg har fått beskjed om fra mine behandlere, og de jeg har snakket med.

også håper jeg at du får tett oppfølging, og får snakket med noen om dette, og ikke legger skjul på noen ting. jo ærligere du er på den som skal hjelpe deg, jo bedre hjelp får du. og jo lettere er det å bli bedre.

masse lykke til :))
Avatar

Tusen takk :)

sep 18 2013 - 13:16
Tusen takk for godt svar :)

Joda, jeg er i behandling. Jeg har bipolar2, GAD, helseangst, panikkangst, dødsangst, og en hel drøss med andre ting. Mye tvangstanker...

Jeg har på en måte en løpende avtale om at jeg kan bli innlagt. Grunnen til det er at jeg har to barn, og da er jeg plutselig i en prioritetsgruppe.. Min "sak" er også oppe i et spesialistteam på UNN, der alt fra hjernekirurger til psykiatrikere til gud vet hva diskuterer hva de skal gjøre med meg.. Jeg er vel ikke helt frisk da..

Men for meg er en innleggelse et stort nederlag, for det betyr at jeg ikke fikser hverdagen. Men det gjør jeg jo heller ikke. Hele dagen er jo et mareritt.. Jeg tør jo ikke dra på butikken en gang...

Jeg har brukt vival av og på i mange år, men det kan gå månedsvis uten at jeg bruker en eneste. Dvs, bortsett fra de siste dagene, når dette problemet har toppet seg.

Jeg får se hva jeg gjør. Legen har sagt at om jeg blir dårligere så er det rett inn på lukket psykiatrisk... Ikke på grunn av at jeg er voldelig, men fordi sjansen er stor for at jeg stikker av og gjør noe dumt...

Igjen, tusen takk for hjelpende ord. Det er så godt å vite at det finnes flere her inne.. Selv om jeg skulle ønske at det var 0...
Avatar

...

sep 18 2013 - 14:25
åja. men da blir jo saken så klart en helt annen. er fint å høre at du får så god hjelp. og blir hørt på. veldig synn at du har det så vanskelig som du har det. men når situasjonen likevell er slik den er. så er det jo veldig bra.

en trenger ikke å være voldelig for å havne inne på lukka. har selv vært der flere ganger selv, uten å ha rørt et annet menneske. men ja. jeg har vell vært litt for slem med meg selv noen ganger.

forstår godt det nederlaget ved å måtte innse at ting ikke går. har selv presset meg litt for langt. helt til ytterpunktet. problemet mitt er at det ikke er noen som ser at jeg presser meg for langt. så det ender med at alle andre presser meg videre også. som da igjen fører til at jeg igjen presser meg enda lengre. til jeg går på en smell. behandleren min har vell nå nylig innsett at situasjonen min er en ganske stor smule værre enn hun først har antatt. så ja. Det har vell vært en del missforståelser, og den slags rundt situasjonen min. men det kan jeg vell takke meg selv for, som ikke klarer å prate å fortelle.

jeg selv sliter med å innse at jeg presser meg for hardt på skolen. jeg vet det ikke vil gå. det har jeg jo håndfaste bevis på. men frykten for å innrømme at jeg har mislyktes, er så stor, at jeg ikke vil innrømme det, før det er gått for langt. så jeg forstår frustrasjon om å måtte be om mer hjelp, Det er vanskelig, men jeg håper for din del at du klarer å be om det. og at du vil få det bedre snart.
Til forsiden