Er det flere som opplever dette? Det startet med at jeg kun fikk det ved innsovning og oppvåkning. Det dirret innvendig i brystet, og dette forplantet seg både til hals, mage og bein.
Nå er det slik at det kommer om dagen også. Det kan dirre skikkelig voldsomt, sånn plutselig, innvendig i hele kroppen, og særlig i brystet. Jeg føler virkelig ikke at jeg har angst eller får panikk når dette starter. Får ikke høy puls eller liknende. Noen som kjenner seg igjen?

Leamus du mener eller?

Jonas 33:

Nei, en sånn indre «murring», på en måte. Ikke rykninger. Det rett og slett vibrerer innvendig.

Hva sier legen din om det?

Gummybear:

Hun tror det er stress/angst, men hun er ikke sikker, så idag tok hun blodprøver for å sjekke stoffskiftet, kortisol osv. Jeg tror jo selv at det er angst, problemet er bare at dette kom ETTER jeg ble «kvitt» angsten. Har ikke vært noe plaget på lenge, så det kan virke som en slags ettervirkning av angst. Jeg bare lurte på om andre kan ha opplevd noe liknende, og isåfall: hvordan kan man roe det ned? Det kommer alltid når jeg sitter i ro og slapper av.

Godt å høre at du er/har vært kvitt angsten. Selv har jeg ikke noen erfaring med slik "dirring/vibrering", så jeg aner ikke om det kan være et symptom på en svak, underliggende angst, eller om det er noe annet.

Men i og med at du har vært kvitt angsten en stund, så har du tydeligvis oppnådd en ganske bra selvinnsikt/observasjon av dine eventuelle, ubevisste frykter. Så hvis denne "dirringen/vibrasjonen" også var forårsaket av angst, så ville du sikkert ha oppdaget det gjennom selvinnsikten din.

Eller kanskje du egentlig har blitt litt redd igjen, nettopp fordi du har vært angstfri så lenge. Altså at du på et eller annet nivå frykter at angsten skal komme tilbake igjen, nettopp fordi det har gått bra så lenge - slik at du kanskje har begynt å tro at det "må være for godt til å være sant", og at denne engstelsen i seg selv forårsaker "dirringen/vibrasjonen".

Men alt dette er kun spekulering fra min side, siden jeg som sagt ikke aner hva dette skyldes.

Gummybear:

Det kan godt være at det er slik du sier, at jeg egentlig frykter det litt. For ja, jeg synes åpenbart at det er svært ubehagelig. Psykologen hadde en teori om at psyken min har blitt så god å takle angst at at jeg ikke kjenner det psykisk lenger, men kroppen vil fortsatt kjenne kroppslig angst. Så hun mente fokuset mitt burde være på å lære å trygge kroppen, og ikke bare «hodet». Det virker jo logisk! Men har ikke lykkes enda, hehe.

Siden du ikke opplever psykisk ubehag er det sannsynligvis en nedreguleringsrespons fra kroppen din. Kult at den gjør det helt av seg selv. Hvis det er det jeg tror det er, så går faktisk folk på kurs for å lære seg å få til denne responsen. Sjekk ut TRE (trauma releasing excersises) eller Neurogenic Yoga for mer info om denne typen kurs. Jeg går selv på Neurogenic yoga og har stort utbytte av det. Kort fortalt er teorien bak at alle pattedyr har en skjelverespons for å få ut spenning når de er ferdige med noe traumatisk. Hos mennesker som er oppdratt vanlig har vi undertrykket denne responsen, og resultatet er at vi går glipp av en god nedregulering. Det fine med nevrogenisk skjelving (som det heter) er at du ikke behøver å ta tak i noe med psyken eller snakke gjennom noe vanskelig, kroppen din tar tak i den gørra den har lyst til uten å plage hodet ditt med det ;) Det kan være noe som skjedde i dag, eller noe fra gamle dager, det er rett og slett bare kroppens minner om overveldende opplevelser. Alle vil ha godt av å skjelve ut spenninger fra tid til annen, men hos personer med angst og depresjon vil det være mer "grums" å skjelve ut. Man kan tenke på det som at kroppen din, og ikke bare hodet ditt, trenger å jobbe seg gjennom ting. Det vil avta etterhvert som man har fått "jobbet seg gjennom" ting, men kan være en fin mekanisme å kjenne til for framtidig stress også.

Maria_maria:

Aaah, jøss! Det har jeg aldri tenkt på! Svææært interessant, og tusen takk for at du delte det! Denne infoen kom svært til nytte, må jeg si! :-) Det gir definitivt mening.
Men jeg lurer da bare på én ting: psykologen min tror jo at det er kroppen min som kjenner angst, selvom hodet/psyken min ikke gjør det. Og noen ganger så virker det som at dirringen kommer når jeg blir påmint den, om du skjønner. Hva tenker du om dette? Kan det være psykologen ikke tenker helt riktig omkring dette? Og kan man selv «utløse» denne nedreguleringn ved å gi det oppmerksomhet? Legen min var også litt inne på det som du sier, at det kan være muskler som avspenner når jeg slapper av, og at de derfor dirrer (ikke synlig da det er på innsiden og ikke på utsiden). Det eeeneste jeg bare stusser på er at det KAN virke som det kommer når jeg tenker på det, for det meste, slik som mange andre opplever angående andre angstsymptomer. Derfor er jeg litt forvirret over om det FAKTISK er en (kun) fysisk angstreaksjon, eller om det er en nedregulering, hvis du skjønner hva jeg mener?

Uansett, veldig interessant å lese det du skriver, det hjelper mye å få en logisk forklaring! :-)

Hei!

Beklager å gjenoppta en gammel tråd, men hvordan har det gått med deg?

Jeg har det på akkurat samme måte som deg akkurat nå.

Er ny her på forumet.

Anxiety83:

Hei!

Helt i orden at du gjenopptar gammel tråd!
Det går faktisk bedre her. :-) Tidligere var jeg plaget med den dirringen hver eneste kveld/natt, men nå merker jeg den kun inni mellom. Nå er det kanskje to uker siden sist jeg kjente det, og når jeg kjenner det så klarer jeg fortsatt å sovne, i motsetning til før. Jeg tror årsaken tii alt dette er at jeg bare bestemte meg for å ikke gi det mer oppmerksomhet og/eller bekymring. Jeg la det rett og slett fra meg og stolte på at det kun var en stressreaksjon. Det var ikke enkelt først, men det gikk! :-) Du må bruke litt tid på å overbevise deg selv tror jeg, og gå med på at dette er noe du ikke trenger å ha fokus på, så vil det gå vekk etter en stund. Men ikke bli frustrert om du ikke får umiddelbare resultater, for sånn var det ikke for meg. Jeg lærte meg først og fremst å bare ignorere det når det var der. Det funker etterhvert, og jeg klarte å sovne selvom det var der. :-)

Håper dette var nyttig!

Hei! Sliter med dette nå! Hvordan går det med deg nå ?

Jeg har også dette. Kjennes ut som det dirrer/vibrerer dypt inni bryst/mage. Har prøvd TRE (som nevnt over her) i noen dager og synes det hjelper litt.

Hei! Jeg har skrevet om denne "vibreringen" i kroppen før her inne på forumet, da jeg har det samme. Startet allerede i sommer en gang i en fot, og har flyttet seg litt. Nå kan jeg kjenne det i begge føttene særlig, men også andre steder på kroppen som f.eks. i brystet.

Har som sagt hatt det siden i sommer, det blir hverken bedre eller verre. Bare er der, men ujevn styrke... legene mine ser ikke ut til å være særlig bekymret over det, så da er det vel ikke noe stort.

Personlig tenker jeg at det må komme fra angsten, da det kom i min angstperiode, også har det bare på en måte "hengt igjen" i etterkant. Tipper det vil gå over etter hvert sånn som det kom, med tiden.

Jeg har og dirring, prikking i kroppen. Bein, armer og bryst.

Har i tillegg en slags indre uro/skjelving. Ikke Fysisk skjelving at man ser det på meg, men føler nervesystemet står i å dirrer.
Noen ganger fryser jeg, andre ganger er jeg varm. Kjenner at i perioder så slipper alt og jeg får en slags ro over meg, før det kommer tilbake igjen. Rinse and repeat :)

Hjelper ofte med ett varmt bad

Jeg har også innvendig dirring i kroppen. Det startet ved innsoving som noen sekunders rykninger, så spredte det seg til hele kroppen - og det gikk over til dirring. Det kan dirre lenge, og så flytte rundt i hele kroppen. og ikke bare under innsoving men kan våkne om natta/morgen med det. Kjenner det bare når jeg slapper godt av i våken tilstand. Føler meg i god form og har ikke angst. Men har stresset mye i måneder før dette startet for to mnd siden. Vært hos lege som har tatt en mengde prøver. Alt ser bra ut. Legen mener det kan være elektrolyttforstyrrelser i kroppen, som følge av stress. Jeg ble bedt om å ta både kalsium og magnesium.

Jeg leser at noen av dere opplever dirring inni kroppen, jeg for min del har aldri kjent dette før de siste 3-4 mndene.
Det som er så fascinerende er at jeg kjenner tydelig at kroppen min durer litt for seg selv, så stopper den opp litt, og starter igjen. Veldig spesiell følelse. Så gjelder det å vite sin besøkelsestid for å unngå redsel og tanker når dette skjer.
Har siste 2-3 årene fått en snikende følelse av angst som bygger seg opp på ulike tidspunkt der jeg er utenfor komfortsonen min.
Nye plasser og nye senger spesielt er jeg lite glad i, da melder det seg som regel. Har vært igjennom 3 ulike legesjekker for å enten bekrefte eller utelukke andre årsaker som hjerte og andre organer. Uten at de har funnet noe. Da sitter man igjen med seg selv og de utfordringene man har. For min del merker jeg at hjertebank kan utarte seg ofte i ulike tider på dagen og kvelden. Når jeg skal slappe av med en film eller annet så sniker den seg inn og går så hardt at pulsen min blir forstyrret i takt med pulseringen. Det er jo en mestring i seg selv å ikke få panikk når dette skjer, da man ofte kan tenke at "pumpen kan ryke"
Men etter uttallige kvelder og dager (og noen netter) med denne banken så er det ulike måter jeg klarer å avlede meg selv på, i 8 av 10 tilfeller går det rolig over, men i de to siste tilfellene kan det vare noen timer, og det i seg selv kan få meg litt ut av fokus, og inn i tankefellen.
Håper noen kan kjenne seg igjen i dette, det er viktig å veksle erfaringer med hverandre. Det kan ofte være en trøst i seg selv :)
Jeg verken røyker eller drikker, har sunt vett og midt på treet kondis :)
Håper å høre fra dere andre, natta.

Hei,

Jeg sliter med det flere av dere beskriver her. Veldig interessant å lese om TRE, som jeg skal teste ut fort. Jeg har tidligere slitt med panikkangrep som nå har gitt seg, og angsten har (omtrent) utelukkende endret seg til å være fysisk ubehag, først og fremst som konstant dirring/vibrering på innsiden av kroppen. Syns dette er høyst ubehagelig ettersom det er omtrent konstant. Fikk et tips av terapeuten min - i stedet for å prøve å "kontrollere" eller stoppe dirringen kan man overdrive den. Rett og slett riste så hardt man kan der man opplever dirringen. Dirringen forsvinner gjerne en liten periode før den returnerer når jeg gjør det. Rart hvordan det ofte er lurt å gjøre det minst intuitive i terapi.. Håper dette er til hjelp. Tar gjerne mot tilbakemeldinger eller andre tips :)

Reseptfri antidepressiva - https://tonzes.com/deprno.htm Jeg har brukt Restilen i mange år. Tar de for angst og depresjon. For meg så er Restilen helt fantastisk. Restilen sørger for at jeg klarer å holde hodet over vannet og at verken angsten eller depresjonen blir for overveldende for meg og tar fullstendig over hverdagen.​​​​​​​