Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Indre uro, usunt forhold, redd for forandring

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Indre uro, usunt forhold, redd for forandring

mars 23 2022 - 06:40
Hei, jeg har vært sammen med ei dame i 3,5år og har fått ei nydelig datter på nå 10 mnd med henne. Forholdet vårt er preget av mye usikkerhet fra begges side, psykisk og få tilfeller av fysisk vold, irritasjon, men såklart mye fint og gode minner også. Det som preger mest er at henne hater faren min så mye at hun sier at hun vil ta livet av han hvis hun slapp straffa. Min pappa har vært ett forbilde for meg i mitt 25 år gamle liv, men har i det siste skjønt at han kunne vært en mye bedre far for meg. Så er han dårlig likt av mange pga dårlig personlighet som jeg hører veldig ofte fra samboer. Så hun har slått opp mange ganger mest pga dette. Jeg har nylig kuttet kontakten med min far for forholdet sin del. Har lite kontakt med resten av familien også fordi dem er ikke så happy for dette. Jeg har veldig dårlig samvittighet for det. Til og med min datter på 10 mnd blir utilpass av denne situasjonen og det skjærer i pappahjertet mitt. Alltid er det jeg som må tviholde, grine og klundere med å få forholdet til å rakle videre. Vet at forholdet ikke er bra for meg. Men jeg tåler ikke tannen på å ikke se dattern min hver dag. Vi eier hus sammen, så er redd for å bli lurt eller noe annet drit tanke på å dele alt 50/50. Hun er veldig sjefete og må få det som hun vil. Sier ofte ting som sårer/får meg til å tenke om det er med vilje eller ikke. Jeg er ganske nærtagende og følsom person, overtenker, grubler om fortiden, har klump i magen, har nesten ikke venner å snakke med om sånt. Føler meg så dum som har vært i dette forholdet så lenge og visst at det ikke er sunt i det hele tatt. Vi kjøpte ett fint hus sammen for 1,5 år siden og jeg har stått på hardt med å øke verdien fordi jeg frykter at det når som helst blir brudd og huset må selges. Håper på noen kloke tips og alt mottas med stor takk :)
Avatar

Hei!

mars 23 2022 - 10:16
Huff, det høres krevende ut og du står ovenfor et stort dilemma, jeg føler med deg!

Jeg kan forstå at noen ganger er kjemien så dårlig mellom to mennesker at det er best å ikke ha kontakt, så jeg tenker at det er helt innenfor at samboeren din ikke kan ha kontakt med din far. MEN, du skal jo ikke måtte kutte kontakten med han for det!!! Du og datteren din kan jo fortsette å treffe faren din og familien din for det!!! Det må samboeren din bare akseptere!

Jeg tenker også at du kan forsøke å løsrive deg emosjonelt fra samboeren din. Du kan starte med å innrømme for deg selv at forholdet er som det er og at hun ikke kommer til å forandre seg særlig(i alle fall ikke hvis dere ikke starter i terapi). Så kan du, uten å fortelle henne det, tenke at dere er mer som kollegaer som samarbeider om barnet og huset. Mitt råd er å fokusere på deg selv og datteren din og på å gjøre din del av de felles arbeidsoppgavene dere har, slik at ikke det skal være noen kilde til konflikter. Har du tid til overs, så kan du bruke den på deg selv . På denne måten kan du også klare å se situasjonen litt klarere og bli deg selv mer igjen, forberede deg emosjonelt på et eventuelt brudd. Kan hende vil også dette få henne til å skjerpe seg fordi hun merker at kontrollen slipper, det er her det kan være lurt å ikke la seg rive med 100%, men holde den emosjonelle avstanden(sånn i hemmelighet for deg selv i alle fall). Du kan også bruke "grey rock" teknikken når hun mishandler deg verbalt og følelsesmessig, dvs vær flat og kjedelig og gi lite respons, forlat rommet hvis det fortsetter og gå deg eventuelt en tur.

Dette er bare mine tanker rundt dette og alle er forskjellige. Om du synes avsnitt nr 2 ikke er aktuelt, så vurder i alle fall å gjenoppta kontakten med faren din og familien din, husk også at de kan være gode å ha hvis du blir singel! Nekter hun deg og datteren din dette, så bør du virkelig vurdere å flytte vekk fra henne. Da er det et tegn på at hun mishandler deg og forsøker å isolere deg, tenker jeg.

Ønsker deg masse lykke til!
Avatar

Takk for alle svar!

april 10 2022 - 17:21
Tusen takk for at dere tok dere tid til å gi meg gode tips. Har lest alle og tatt det til meg. Jeg er ganske lost i denne situasjonen og det er fordi jeg har gått å tenkt så veldig mye om det er verdt det og hva jeg bør gjøre. Forholdet har vært turbulent og slitsomt i 3 år og vært sammen i 3,5 år. Så det er tragisk. Vurderer å prøve å komme til kommunepsykolog og ta det derfra. Er hvertfall drittlei og la tida bare gå og ting ikke blir bedre. Hun vet ikke at jeg har vært usikker hele tiden og vurdert å slå opp flere ganger. Men likevel så er det alltid jeg som må redde forholdet alene og streve med det når hun slår opp i dårlige perioder og snakker dritt om familien min, meg og forholdet vårt. Hvorfor kan jeg ikke være mann nok til å si meg enig og eventuelt gjennomføre ett brudd. Hun sier nå at hun er sammen med meg kun pga vår fine datter på 10 mnd. Jeg tenker det samme med meg, men jeg lyver å sier at jeg er sammen med henne fordi jeg elsket henne. Men følelsene er jo ikke det samme som før etter alt drama og nedturer som har vært. Lurer også rett og slett på om jeg har blitt deprimert på ordentlig/ møtt veggen liksom… Husker ikke sist jeg var genuint glad og lykkelig, utenom den kvelden ungen min ble født.
Til forsiden