Etter jeg var veldig dårlig i går og var på nødtime på fastlegekontoret fikk jeg time på dps i dag igjen.Jeg sliter med selvmordstanker og panikkangst siden jeg tror jeg har fått kreft
siden jeg har rast ned 18 kilo og vondt i lunger .Blir ikke bedre når jeg tenker på mamma som døde nylig av kreft og alle hennes søstre døde av kreft.Jeg kjenner ingen og min samboer er i ferd med å flytte ut.Jeg håpet i dag at jeg kunne legges inn siden jeg sliter veldig nå og har en uutholdelig uro og vond følelse i sjelen når jeg står opp om morgenene
Klarer ikke stort lenger dette.I dag på dps ble jeg liksom snakket rundt og fikk intrykk av at jeg skulle klare meg igjennom dette fint alene ,men nå når jeg er hjemme er jeg redd og dårlig og tror ikke jeg orker en natt til her hav skal egentlig til for å bli innlagt?????

Først vil jeg takke breakit86 som har lagt meg til som venn og jeg har snakket litt med han og det har hjulpet mye.
Ja ville bare si hvordan det går .Før min fastlege kom hjem fra ferie var jeg hos turnuslegen hennes 2 ganger jeg hadde kuttet meg i leggen.Hun skal ha all ros for hun gjorde et skikkelig forsøk på å få meg innlagt for hun satt og ringte rundt i nesten en time
hun fikk meg til en ny time på dps der ble jeg på nytt av to andre ansatte enn forrige gang fortalt at dette går fint og jeg klarer meg selv.fikk ikke noe resept på medisiner nå heller.Jeg kjenner ingen mennesker selv om jeg har bodd i oslo hele livet jeg er
54år har alltid vært for meg selv siden jeg var liten og hatt veldig mye angst.når min fastlege kom fra ferie forsøkte hun å få meg innlagt også hun uten hell fikk svar fra Ahus at søknaden er avslått.Jeg ble enda mer deorimert og kuttet meg flere ganger i leggen med en tapetkniv .noe som jeg aldrig hadde trodd jeg kunne finne på å gjøre.Var på legevakten første gangen jeg kuttet meg.Så var jeg hos fastlegen min igjen og hun søkte om psykisk helsehjelp i bydelen og at jeg sikkert fikk det.så måtte jeg møte på nav å snakke med ei jente der som virket veldig sur av en eller annen grunn.så etter det gikk det bare noen dager så fikk jeg melding at jeg ikke får psykisk helsehjelp eller sykepleier i bydelen.så neste gang hos fastlegen ble hun sint og sa hun skulle ta opp dette med nav.Nå har jeg fått resept på vival som faktisk har hjulpet masse
jeg er nå mye roligere og får sove hele natta.Jeg har også fått ordnet med gravstein til graven til mamma.
jeg opplevet også noe veldig rart det var at jeg gikk opp i kirka som ligger rett ved der jeg bor de skulle lese fra bibelen i kirken jeg pleier ikke gå i kirka ,men når jeg kom opp til kirka som ligger 200 meter oppi bakken her så møtte jeg en dame utenfor som spurte om jeg skulle inn å høre de lese fra bibelen .jeg svarte at jeg trodde jeg måtte dra hjem igjen for jeg hadde så vondt i lungene brystet og ryggen og så fortalte jeg at min mor og alle hennes 3 søstre var døde av kreft og at jeg har gått ned 20 kilo selv om jeg spiser. jeg veide 93 for et år siden og var litt trent siden jeg trener hjemme en de siste månedene raste vekta nedover og først underhudsfettet og så muskelmasse og så ble huden helt skrukkete på både armer og ben siden jeg gikk så fort ned i vekt Hun spurte om å få be for meg så satt hun seg ved siden av meg på en benk utenfor kirka og la sin hand på skulderen min og begynte å be.så kom det en helt enormt sterk varme ut fra handa hennes som bredte seg ut i lungene brystet og ryggen min og jeg begynte å gråte.hun ba lenge og det brandt i overkroppen min.
etterpå følte jeg meg utrolig nok mye bedre og fikk puste lett.så jeg ble med inn i kirka og hørte de leste fra bibelen.
det som er enda mer utrolig er at jeg siden den dagen for ca 3 uker sidenikke har hatt vondt i lunger brust eller ryggen jeg har også plutselig lagt på meg 5 kilo !!! jeg føler meg fortsatt mye deprimert men til og med angsten min er blitt nesten minimal jeg er nesten ikke redd for noe lenger.Så nå har jeg blitt en troende jeg ble forsåvidt litt troende den 2 juledag da jeg satt på sykehuset og så mamma lide av kreften hun plutselig hadde fått .hun led veldig og jeg kjeftet på en sykepleier der siden hun ikke fikk mere smertestillende hun lå trosss alt på den avdelingen der man skal dø og jeg mener da må man jo få nok smertestillende.Uansett så begynte jeg å be til gud at mamma nå måtte få slutte å lide så etter bare noen minutter så døde hun jeg ble da delvis kristen og begynte å lese i bibelen og så gikk jeg i kirken nåe jeg plutselig raste ned i vekt og ble syk.Legen hadde bestilt en ct av lungene mine som jeg gruet meg til men svaret viste at lungene var helt fine dette var etter hun dama ba for meg .legen min var også litt overasket og jeg fortlte henne om dama utenfor kirken osv
huff detta ble langt innlegg sorry