Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ikke å føle seg forstått

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ikke å føle seg forstått

aug 19 2013 - 13:28
Hva gjør man da man ikke møter forståelse og respekt da man sliter med invalidiserende angst? Når folk rundt en(familie og venner) rygger unna og viser en ryggen da man sliter som værst?
Har flere venner som har backet ut av vennskapet fordi jeg sliter. og det er veldig vondt. :/
Trodde man skulle ha venner og familie i gode og onde dager. Men tar tydeligvis feil.
Men kan på en måte skjønne de også, blir jo bare elendighet og sykdomsprat-fokus.. De blir jo lei, av at alt skal skje på mine premisser hele tida. At jeg ikke blir med på ting pga angsten min osv.
Fader! Hva gjør en i sånne situasjoner?
Avatar

Hei

aug 19 2013 - 14:01
Jeg har det på nøyaktig samme måte! Møter ingen forståelse overhodet fra familie, de fortsetter bare å presse på meg, slik at jeg skal fikses og bli like fin som før.
Og det fører jo til at jeg må late som om jeg er friskere enn hva jeg er hele tiden, noe som igjen fører til at jeg møter veggen og hylgriner... Blir nå tvangssendt på folkehøgskole, heh.
Har noen venner som forstår heldigvis, men i bunn og grunn så har alle nok med seg selv i dag... Merker også at folk setter opp en sperre, da jeg bare prøver så godt jeg kan å være positiv og glad i samtalene. De er nok usikre, for hva skal en liksom si til en som sliter! Har selv stått som pårørende, og vet hvor håpløs en føler seg.
Alle vil jo deg egentlig bare godt, og vil at du skal være frisk. Men psykisk sykdom er vanskelig, fordi pårørende ofte ikke har noe konkret å forholde seg til.
Tror det er lurt å ikke ha så store forhåpninger. Og ikke plag familiemedlemmer med tankene dine...
Avatar

ja..

aug 19 2013 - 14:10
Sant det du skriver.. Men vanskelig å involvere familie da de ser så godt at en sliter.. Og når man skal prøve og forklare så skjønner dem ikke. :( de ser jo at ting ikke er som de skal...men jobbe med å ikke si eller vise for mye da. Men redd for at det da blir sånn du beskriver, at man holder mye inni seg og blir verre :(
Til forsiden