Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

I startfasen av Angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

I startfasen av Angst

april 6 2011 - 18:18
Jeg skriver dette egentlig for å dele mine erfaringer med de som ønsker å lese. Dette er helt nytt for meg og jeg trenger vell egentlig bare å få sagt dette, sånn at noen andre kanskje kjenner seg igjen å finner trøst i det, i tillegg til at jeg gjerne skulle hatt noen tips for å komme ut av dette.

De siste ukene har det skjedd mye rart med kroppen og oppe i hodet mitt. Det startet med at jeg under en framføring på skolen hvor jeg snakket foran andre merket hvor varm og stresset jeg ble. Jeg merket jeg ble så nervøs, stresset og sprutrød at jeg ikke lenger klarte å si noe, jeg fikk ikke nok oksygen til hjernen og besvimte. Etter denne hendelsen var jeg fryktelig redd for å fremføre noe igjen. Så kom dagen hvor jeg skulle framføre foran klassen (et lite skuespill sammen med to andre). Jeg hadde ingen spesielle tanker rundt det før jeg plutselig kom til å tenke på om jeg kanskje kom til å besvime. Når den tanken først hadde satt seg ville den ikke gå og kroppen rett og slett nektet å framføre. Jeg bad om å ha framføringen foran læreren, men stresset satt fortsatt i kroppen da vi begynte og det endte med at jeg ikke fullførte. Fryktelig fortvila over hva faen som skjedde og skjer fortsetter jeg hverdagen, og klarer enda ikke å fatte og begripe hva faen som er problemet mitt? Jeg har i løpet av 13 år på skolen framført 1000000 ting foran klassen og snakket foran folk, nå blir jeg kvalm av tanken. I troa om at jeg ikke klarte å framføre fordi jeg er redd for å besvime, fortsatte jeg å prøve, men møtte nederlag på nederlag.

Så her en dag forleden skulle jeg møte opp på sesjon 2 i Hamar. Tenkte ikke særlig om det, bortsett fra at det var kjipt å bruke dagen på det når jeg likeså ikke ville inn i militæret. Da jeg kom på togstasjonen var det en god stund å vente før toget mitt kom og da kom også tankene. Jeg ble helt satt ut av spill, jeg skalv, svetta, klarte ikke å prate osv. Jeg kunne ikke fatte hvordan jeg skulle komme meg på toget, jeg var drit redd! Men for hva? Var jeg redd for å møte opp, og blende inn sammen med 100 andre på min alder? HVORFOR? Jeg ble så satt ut at jeg bare satt meg på et tog hjem igjen og gråt resten av dagen, hva er problemet mitt? Hvorfor er jeg så taper? Da innså jeg at denne frykten ikke bare knytter seg til framføringer på skolen, men går utover andre deler av livet mitt, og jeg dro til legen. Husker ikke helt hva som ble sagt der,men jeg har fått time med psykolog som jeg ser fram til. Trenger å lære hva som skjer med meg, skjønner det ikke selv.
Nå klarer jeg ikke tenke på noe annet enn denne angsten og frykten, går rundt å er små stresset pga av det og det kommer ”utbrudd” hele tiden. Det kan være når jeg sitter på rommet mitt, plutselig kjenner jeg at jeg blir helt varm, puster i u-takt osv, eller for eksempel når jeg satt å venta på frisøren. Der sitter man å kjeder seg og plutselig glir tankene inn på angsten og jeg blir så stressa at jeg rebooker frisør-timen, i frykt for å sitte å se meg selv i speilet sprut-rød mens hun klipper meg. Bare fordi jeg kom inn på tanken kommer jeg meg ikke ut og tørr ikke klippe håret mitt. HVA FAEN. Jeg merker jeg leter etter de raske løsningene, hvordan kan jeg bli kvitt dette her? Hvordan kan jeg glemme alt som har skjedd hittil og ikke la det skje igjen? Jeg skriker SKJERP DEG FOR FAEN!!! Til meg selv flere ganger daglig nå, når jeg merker kroppen tenker på dette, jeg svetter, skjelver og er på grinern, men det hjelper ikke å skrike dette til seg selv. Og det hjelper heller ikke å tenke at jeg skal fokusere på noe annet. føler meg feig og dum, og er helt fortvila med tanke på hvor lenge dette skal pågå!
Avatar

Re: I startfasen av Angst

april 6 2011 - 18:24
Høres litt ut som prestasjonsangst og deretter angst for angsten.
Er noe som er slitsomt og rart å forholde seg til men det er ikke så komplisert å komme seg over dette. Prøv å gjenkjenne hva det er som skjer i kroppen og hvilke tanker som kommer med følelsene og vice versa.
Avatar

Re: I startfasen av Angst

april 6 2011 - 18:25
Kan hende det er noe som ligger og murrer og er en underliggende årsak men du vil trolig fort få greie på hva det dreier seg om ved en utredning.
Avatar

Re: I startfasen av Angst

april 6 2011 - 18:42
ååå :( det der er så vondt. Jeg har akkurat samme problemer om dagen. Men det kan være i ei butikk-kø, i banken, på apoteket, i bilkø, på konsert, osv osv. det bare dukker opp og jeg aner IKKE hva det kommer av og hva grunnen er. det er sååå frustrerende!! har aldri hatt problem med å kjøre bil og gå i banken før. jeg blir gal!! og rett og slett irritert!!!

føler med deg!
Til forsiden