
Forfatter
Melding

StoreMyy
Hypokonder angst
jan 30 2019 - 00:11

growiing
Re: Hypokonder angst
jan 31 2019 - 22:46
Når jeg tar meg i og tenke for mye på det så begynner jeg og diskutere med meg selv, høres sikkert litt gal ut haha men det hjelper, jeg sier hvorfor tenker du på dette her nå, hva som sier at jeg skal være syk nå? jeg prøver og rasjonelt diskutere litt med angsten.
Jeg forteller også meg selv, nå driter du i disse tankene, de kan stjele litt tid men ikke for mye nå er det på tide og tenke på noe jeg ser frem til, plutselig sitter jeg istedet og planlegger sommerferien...og frykten er lagt seg og den forsvinner, jeg er med andre ord ikke redd den lengre, men jeg aksepterer den kommer av og til og da er mitt fokus at greit nå kom en frykt her som egentlig ikke har behov for og være her men greit den er her, nå får det være sånn bare vit den får ikke bestemme helt den får komme frem si hei jeg kan ikke kontrollere det, men jeg kan kontrollere hvor mye tid den skal få være her.
Jeg krangler med den, jeg diskuterer med meg selv hvis jeg må, hva som må til for at den ikke skal stjele for mye tid, og tro meg med årene og aldri med noe medisiner brukt så forsvinner den gradvis og gradvis, den vil nok aldri bli helt borte tenker jeg for jeg gikk vel lenge før jeg lærte meg disse teknikkene så at den plantet seg veldig dypt, men jeg kan leve med den sålenge den vet jeg bestemmer og den får ikke styre hele mitt liv.
Kan jeg kan alle.
Lykke til!

StoreMyy
Re: Hypokonder angst
feb 2 2019 - 00:38

Rome8888
storemmy
feb 2 2019 - 04:32

gummihjerte
Rome8888
feb 2 2019 - 05:03

growiing
Re: Hypokonder angst
feb 2 2019 - 19:16
Forstår deg godt og vet hvor ille det kan bli får den skikkelig overtak! Jeg har fremdeles anfall men de er fort over, som nevnt så hvis man greier og snakke med angsten, krangle litt med den, og akkseptere på sikt den er der men den skal ikke få bestemme alt, så litt etter litt slipper de værste bygene, angsten vil da dukke opp men når man vet den tross alt ikke kan skade deg og du har akkseptert at den er der, ja da blir ting mye bedre fort :)
Kom vel på en metode som hjalp meg mye som jeg ikke skrev:
Neste panikkanfall, sitt deg ned og akksepter du har nå et panikkanfall, kjenn på den jøvlige følelsen, men sammtidig fortell deg selv, jeg vet hva dette er og om en liten stund vil det være over, når det så er gått over, snakke litt med angsten som var der, si ok jeg lever faktisk enna, jeg er jo faktisk frisk, den kunne ikke skade meg, så sånn funker du, skremmer meg men dreper meg faktisk ikke. Ved neste anfall start samme samtalen med en gang, ok nå kommer det.....men...husker fra sist og repeterer til deg selv..
Bare og stå på, en dag så er du ikke redd den lengre og den blir bare en litt irriterende ting som dukker opp av og til, og etter en stund forhåpentligvis aldri igjen! Det må jo være målet for alle :)

growiing
Re: Hypokonder angst
feb 2 2019 - 19:16
Forstår deg godt og vet hvor ille det kan bli får den skikkelig overtak! Jeg har fremdeles anfall men de er fort over, som nevnt så hvis man greier og snakke med angsten, krangle litt med den, og akkseptere på sikt den er der men den skal ikke få bestemme alt, så litt etter litt slipper de værste bygene, angsten vil da dukke opp men når man vet den tross alt ikke kan skade deg og du har akkseptert at den er der, ja da blir ting mye bedre fort :)
Kom vel på en metode som hjalp meg mye som jeg ikke skrev:
Neste panikkanfall, sitt deg ned og akksepter du har nå et panikkanfall, kjenn på den jøvlige følelsen, men sammtidig fortell deg selv, jeg vet hva dette er og om en liten stund vil det være over, når det så er gått over, snakke litt med angsten som var der, si ok jeg lever faktisk enna, jeg er jo faktisk frisk, den kunne ikke skade meg, så sånn funker du, skremmer meg men dreper meg faktisk ikke. Ved neste anfall start samme samtalen med en gang, ok nå kommer det.....men...husker fra sist og repeterer til deg selv..
Bare og stå på, en dag så er du ikke redd den lengre og den blir bare en litt irriterende ting som dukker opp av og til, og etter en stund forhåpentligvis aldri igjen! Det må jo være målet for alle :)