Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvordan skal jeg klare dette da?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvordan skal jeg klare dette da?

feb 8 2013 - 18:29
Plutselig satt jeg her med positiv graviditetstest, og ble kjempeglad. Jeg skalv, hyperventilerte gråt og var helt fra meg av glede. Og det varte i hele to timer, så kom panikken. Hvordan skal jeg klare svangerskapskvalme når jeg har oppkastfobi? Hvordan skal det gå med meg som mor, skal jeg ha ansvar for et helt lite liv? Jeg blir mer og mer panikkslagen for hvert sekund som går, og kvalmen stiger og stiger i takt med panikken.
Avatar

Gratulerer :)

feb 8 2013 - 18:40
Jeg var ikke kalm et sekund når jeg gikk gravid så der er jo ingen selvfølge at du skal bli det. Skjønner at du tror du kommer til å bli kvalm men ikke ta sorgene på forskudd da :)

Det skal være en lidelse å gå gravid i perioder av svangerskapet, det er jo en jobb med den beste belønning som finnes. Hold fokus på det gode som venter deg :)
Avatar

Takk :)

feb 8 2013 - 18:49
Jeg er av og på småkvalm om dagen, og spesielt om morgenen, men jeg er jo mye kvalm fra før, og er forkjøla i tillegg nå, så klarer ikke helt å skille hva som er hva. Akkurat nå er jeg kvalm, men det er jeg helt sikker på at sitter i psyken fordi det har vært så mye for meg i dag.
Avatar

:)

feb 8 2013 - 18:55
Du klarer det du vll :) alle har en reaksjon når en test er positiv, noe annet ville vært rart. Det er jo ganske spesiellt..

Skjønner at du er redd for kvalmen men når ting får roet seg så går det nok over. Det er jo ingen selvfølge at en er kvalm fordi en er gravid, ingen av mine venniner var det, men det vi sleit med var bekkenløsning og at vi var særdeles grettne i perioder ;)

Så heldig du er som skal få et lite nurk!
Avatar

Kvalme ja...

feb 9 2013 - 00:54
Jeg er jo småkvalm innimellom allerede, så er redd det skal bli verre. Kvelden i dag har vært et mareritt. Massiv angst med spenninger i hele kroppen, kvalme, pusteproblemer og magesmerter. Fått roet ned sånn at jeg klarer å sitte rolig i sofa nå, men om jeg får sove er en annen sak. For angsten river i meg hardt. Og jeg kjenner alle kroppens ting som graviditet nå og venter egentlig bare på at alt skal gå galt. har ikke spist eller drukket i hele kveld fordi jeg ikke tør. Og nå tør jeg ikke legge meg fordi det kan bety morgenkvalme i morgen tidlig. Skjønner ikke hvorfor jeg skulle bli så ille, når dette var det jeg ville og jeg var forberedt.
Avatar

God morgen Ingrid :)

feb 9 2013 - 10:00
Hvordan går det med deg?
Avatar

Joda

feb 9 2013 - 10:48
Jeg sov fem timer i natt fordi jeg var så urolig i kroppen og tankene stresset rundt. Tok en kvalmedempende før jeg sovna, og våkna igjen med kvalme etter fem timer. Men om den kvalmen kommer av forkjølelsen jeg har (pleier å bli kvalm av forkjølelse), graviditeten eller fordi jeg forventer det er en annen sak. Og det i seg selv er nok til å stresse meg. Jeg har jo et enormt kontrollbehov, så det her er jo å miste kontrollen over egen kropp og det sliter jeg litt med. Men men.
Avatar

Uff da

feb 9 2013 - 17:13
Mitt beste råd til deg er å snakke med legen din og forklare akkurat koss du har det. Godt å kunne snakke med fagfolk i sånne situasjoner.
For det første er da slett ikkje sikkert du kommer til å bli kvalm og for da andre er da ofte ein annen form for opplevelse når du veit korfor du er kvalm og du veit at da berre er for ein periode.
Prøv heller og gled deg over barnet du venter, et lite barn vil gi deg eit Anna perspektiv på livet og angsten vil komme litt i bakgrunnen.
Ønsker deg lukke til. :-)
Avatar

Legtime

feb 9 2013 - 21:00
Ja jeg har sendt sms til legen min nå, og sånn som det fungerer der, så betyr det at jeg får time mandag eller tirsdag. Jeg er henvist til dps, men ikke fått time der før i mai. Nå i kveld går det veldig opp og ned her. Klarer å roe meg ned, så kommer det opp igjen. Nå er jeg ekstremt forkjøla og, og det skaper kvalme og ubehag hos meg og, og nå i kveld har jeg hatt endel kvalmebølger i brystkassa, rett under halsgropa og er ikke sikker på om det er det vanlige tullet fra kroppen, graviditeten eller forkjølelsen. Og det stresser meg.

Også blir jeg jo ikke beroliget når så mange skriver at man blir dausjuk fra uke 6-8 et sted og gjerne helt til uke 20. Spyr hvert kvarter gjennom hele dagen og sånt. Gir meg jo fullstendig panikk! Og jeg tolker alt fra kroppen som svangerskapskvalme nå. Har aldri hatt et så ille angstanfall som i går og i natt. Så er vel det som sitter i enda tenker jeg. Kjenner sykdom og dette ble litt for mye på en gang.
Avatar

Hei

feb 9 2013 - 21:22
Prøv å få legen til å purre på dps no når du er gravid. Du må jo få hjelp stakkar deg. Ingen skal måtte gå gjennom et svangerskap å være livredd.
Var sjøl kvalm i svangerskapa men spydde sjelden, var heller meir ein kvalme som lå der om morgonen dei første 12 ukene. Et litt tørr kjeks før du står opp, kan hjelpe :-)
Unner deg alt godt og at du skal kjenne evnen til å glede deg over svangerskapet og sjå fram til å bli mor.
Forklar legen koss du verkelig har da og føle deg :-)
Avatar

Ja jeg håper

feb 10 2013 - 21:12
Jeg håper at legen kan få meg inn enten på dps eller et annet sted og det veldig kjapt. Klarte å bli rolig i går, vært rolig i dag, men så dro mannen for å fylle bensin, jeg spiste en kjeks og ble kvalm og da var panikken i gang for fullt igjen. Og jeg kjenner at den tanken på svangerskapskvalme og oppkast ligger der og lurer hele tida. Og jeg er så redd i perioder at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Må jeg gå sånn gjennom alt dette uten proff hjelp så tror jeg faktisk det kommer til å gå alvorlig galt, for jeg begynner å bli desperat allerede nå.

Men nå er jeg forkjøla og, sånn skikkelig dårlig med uvel mage og alt. (Gubben hadde samme tidligere i uka, så vet det er det) og jeg takler særdeles dårlig å være syk. Det i seg selv gir meg gjerne mye angst, så da dette kom på toppen så har det blitt alt for mye for meg å takle. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal reagere så ille som jeg gjør, for jeg var jo forberedt på dette.

Føler jeg går med nervene utenpå huden nå. Jeg gruer meg til gubben må på jobb i morgen fordi det gjør at jeg blir alene. Jeg vil ikke være alene, vil ha han her. Er redd, glad, panikkslagen, trist, lei osv, alt på en gang og med bare et par minutters mellomrom.
Avatar

Et lite tips til

feb 10 2013 - 22:20
Ein anna ting som har hjulpet meg i tøffe perioder er mindfullnes og Anna meditasjon. Har lasta ner ein del apper til mobilen som eg bruker bevisst for å koble ut. Bruker dette mot smerter også ( har kroniske smerter og),
Finn deg et rolig sted der du ikkje blir forstyrra og koble ute tankene og konsentrer deg om å puste og lytte til stemmen på mobilen.
Bruker dette kvar dag enda sjøl om angsten er blitt mykje bedre.
Avatar

Legebesøk

feb 11 2013 - 17:23
Må vel nesten oppdatere bare sånn at dere ikke tror jeg har klikka helt her hehe. Jeg fikk legetime allerede i dag jeg hos fastlegen min. Han er rett og slett verdens beste, det samme kan ikke sies om sykepleieren som tok blodprøvene mine. Men han sa at det var et veldig godt tegn at jeg har blitt friskere og i bedre form etter jeg ble gravid, han mente at det er et tegn på at jeg får et lett svangerskap med lite plager. Ikke helt sikkert så klart, men høyst sannsynlig. Fikk svar på en del spørsmål. Han skal purre på DPS, fortelle dem at jeg nå er gravid og MÅ ha oppfølging NÅ, så får vi håpe de lytter. Blir også sent til fødepoliklinikken for tett oppfølging. Så jeg føler meg trygg når jeg har både sykehuset og han som skal følge meg opp framover.

Ingen av medisinene mine er noe problem, kan ta alle ved behov, også de kvalmedempende. Så med homeopatmedisinen, seabands og afipran, så skal det mye til at jeg blir ekstremt kvalm og kaster opp altså.

Så til hun sykepleieren da. Dumme naut! Hun satt der og la ut om hvor syk hun hadde vært da hun var gravid. Hun hadde begynt å spy i uke 4 og holdt på til hun var nesten 6 mnd på vei sa hun. Så jeg hadde noe å "glede" meg til. Jeg sa at jeg satset på å bli en av de som slipper billig unna siden jeg har oppkastfobi, og da mente hun at jeg virkelig hadde lagt egget om jeg satset sånn. Igjen... dumme naut!

Men jeg har bestemt meg for å fokusere på det legen sa. Godt tegn! Han vet hva han snakker om og har fulgt opp mange gravide gjennom sine over 30 år i jobben. Jeg er i hvert fall mye roligere nå enn før jeg dro. Enda litt engstelig for at jeg plutselig skal bli kvalm om et par uker, men jeg klarer å tenke tanken uten å freake helt ut nå da, for den tid den sorg.
Avatar

Og vips

feb 11 2013 - 19:02
Så var det flere som fant ut at å fortelle meg om hvor dårlige de hadde vært og hvor mye de hadde spydd var en god ide. Hva søren feiler det folk? Jeg får jo helt panikk av dette! Jeg har homeopatmedisin, seabands og kvalmedempende jeg kan ta. Og jeg har et rolig liv uten jobb og sånt, så sjansene skulle jo være gode. Men jeg klarer ikke la være å bli stressa når alle skal fortelle meg hvor dårlig jeg kommer til å bli. :(
Avatar

Så bra :-)

feb 11 2013 - 22:38
Flott du har ein sånn flott lege som ser deg og dine behov.
Ikkje bry deg om alle skrekk historiene. Dessverre er da sånn at enkelte dame må fortelle historier om kor fælt alt er, trur da er ein måte å hevde seg på. Hadde svangerskap og fødsel vært så grusomme som dei hevde hadde ingen av dei har meir enn eit barn kvar .
Har sjøl 4 barn og kvart svangerskap og fødsel har vært ein fantastisk opplevelse på tross av litt plager. Nyt svangerskapet og tenk på da fantastiske resultatet, lukk øyrene for alle syte historier :-)
Avatar

Dette går snart ikke mer

feb 20 2013 - 19:35
Jeg er så sliten at jeg ikke henger sammen snart. Har angst 24 timer i døgnet, med 2-3 perioder på et par timer gangen som er mye mye verre. Er redd for alt. Redd for å dusje, pusse tenner, spise, gå ut døra osv. Er konstant kvalm fordi jeg er så redd, og kvalmedempende hjelper ikke. Sikkert fordi det er angsten som er årsaken og ikke selve kroppen min det er noe galt med

Ble jo henvist til dps og jordmor for halvannen uke siden, men enda ikke hørt noe, og jeg går på veggen mens jeg venter på at de skal gi tilbakemelding. Gubben er bortreist denne uka, noe som gjør alt bare ti ganger verre selv om mamma er mye her og hjelper meg gjennom det. Men jeg er så redd så redd så redd. Sitter her og skjelver mens uvelheten herjer i brystet og halsen på meg. Ryggen min har låst seg helt pga all denne angsten, noe som egentlig bare gjør uvelheten i brystet enda verre.

Jeg blir ikke kvalm av å være sulten som de sier man gjør ved svangerskapskvalme, jeg blir kvalm av å spise. Men er konstant sulten nesten, så er oppe i 7 måltider i døgnet nå. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å gå med det her i enda 5 uker til, til jeg når uke 12 og er sikker på at jeg går fri fra kvalmen som kan komme.
Avatar

Tja

feb 21 2013 - 10:39
Det jeg tenker hjelper kanskje ikke, men dette er jo en selvvalgt situasjon og selvom en ikke kan si til noen med angst at de må ta seg sammen så synes jeg det passer her. Du virker til å ha et ekstremt fokus på deg selv, jeg skjønner at du på en måte sitter fast.. Men for at du skal føle deg bedre så må du ta deg i nakken å ta noen grep. Ikke sitt stille å kjenn etter hvor fælt du har det men kom deg ut å beveg deg, det vil løsne på tankene og gi deg et større fysisk velbehag. Roten til alt vond er å sitte inne og å fokusere på symptomer så det nytter ikke..
Flott at du har støtte, men ta mer ansvar selv, finn styrke å gi gass! På tide med litt power :)
.
Avatar

Jeg prøver

feb 21 2013 - 18:13
Jeg prøver på det Solivente. Holder meg opptatt med husarbeid, shopping, besøk osv. Men det kommer som kastende på meg hver kveld rundt 18 enten jeg vil eller ikke. Kan sitte helt oppslukt i en bok eller et besøk, også kjenner jeg det begynner å krible i brystkassa. Så begynner det å krible i hodet og vips kommer kvalmen i brystkassa og halsen, og uroen i magen. Sammen med en ekstrem redselfølelse. Jeg har ikke sjans til å stå i mot, og jeg kan omtrent stille klokka etter det. Veldig veldig slitsomt. Prøver å fokusere på annet når jeg kjenner det kommer, men det blir bare sterkere og sterkere til det tar helt overhånd.
Avatar

:)

feb 21 2013 - 19:06
Flyt med når det kommer, legg deg ned å ta imot, kanskje det er like greit.. Jeg vet ikke men jeg synes alltid angsten blir sterkere visst jeg stritter imot. Hadde panikk sjøl i dag så jeg aner jo hva du går igjennom, jeg pustet meg ut av det å fikk omsider stablet tankene på rett spor. Litt flaks kanskje men øvelse gjør mester :) Kanskje noen gode tankebilder av nurket kan hjelpe deg med å flytte fokus..?

Så bra at du holder deg aktiv! Det er supert.
Avatar

Bedre og verre

feb 24 2013 - 18:31
Om det går an, så har jeg det nå bedre og verre på en gang. Bedre fordi den generelle angsten løsnet på torsdag kveld og har vært borte siden. Akkurat det er helt nydelig.

Men er verre fordi jeg siden det har slitt med ekstrem halsbrann og dermed også kvalme. Og tar jeg gaviscon, så roer halsbrannen seg ned, men jeg blir kvalm og uggen i hele kroppen av medisinen. I dag har jeg vært ekstrem. Våknet med halsbrann, etterfulgt av bivirkninger, så mer halsbrann og mer bivirkninger. Og sånn har det gått i hele dag. Nå prøvde jeg Titralac fordi noen sa det var bra, og det tok halsbrannen det, men er grenseløst kvalm oppe i halsgropa. Og jeg tok kvalmedempende klokka 13 uten noe særlig effekt.

Begynner å bli kjempesliten av all denne kvalmen, for den freaker meg helt ut og jeg får helt noia. Oppkastfobi og graviditet er virkelig ikke en god kombinasjon når man i utgangspunktet sliter med refluks og halsbrann og ikke kan ta de vanlige medisinene lenger. Er helt desperat her jeg sitter etter at det skal løsne og forsvinne.
Avatar

:)

feb 24 2013 - 18:44
Sender deg en god klem og en masse power! Du skriver jo at du er bedre og god er det, fokuser på det.

Er du så fortvilet at du liksom ikke makter mer så prøv å mediter, det er vel det eneste rådet jeg kan gi og som jeg selv vet at hjalp når jeg var helt ute pga angst og ikke fikk puste eller fikk fred i det hele tatt, jeg startet med Morten Eriksen sin gratis cd.

Er det andre ting du liker å gjøre? Du skal jo stelle ekstra godt med deg selv nå som du er gravid, dulle med deg selv og prøve å ha det godt :)
Avatar

Konsentrasjonsproblemer

feb 24 2013 - 18:48
Problemet er at jeg får veldig problemer med å konsentrere meg når jeg er kvalm. Jeg ser på tv, vimser på dataen, spiller, leser osv. Men klarer ikke samle tanke så jeg faktisk får med meg hva som skjer, alt fokuset er på kvalmen. Noe som egentlig bare gjør den enda verre. Er en av baksidene med å ha oppkastfobi. Har ikke dusjet siden fredag nå, klarer ikke å få meg selv inn i dusjen når jeg er sånn som nå. Skulle ha dusjet i dag, men kvalmen vant.
Avatar

Kjenner til det..

feb 24 2013 - 19:34
det er dette kaoset som roer seg ganske mye ved meditasjon, pulsen går ned, det blir lettere å puste og tankene roer seg.
Til forsiden