Det er så mye angst nå for tida er alt forsterket.Alt trenger seg på.Jeg får aldri pause.Føles jeg blir kvalt.Kvalt av det indre.Indre demoner fortsetter sitt.Jeg får hjertebank og det knyter seg.Hodepine kommer alt føles helt håpløst.Jeg tenker hva er vitsen egentlig å kjempe med det indre.Hva er vitsen med noe?Beina føles rare.Jeg er utenfor meg selv.Jeg føler meg så fremmed.Fremmed for meg selv.Det er så mye kaos.Jeg vet ikke hva jeg sksl gjøre av meg.Det knyter seg rundt og det er skremmende og så ubehagelig.Jeg får vondt i kroppen av alt dette.Jeg føler jeg blir kvalt.jEg er sliten om netter sliten om dagen.I det siste har jeg mer enn vanlig marreritt.Angst er så slitsomt.Gir aldri slipp.Hva er vitsen med noe som helst egentlig.Jeg bare lider og lider også kommer uforutsette ting som skjer og alt blir uforutsigbart.Jeg som er så opptatt av å ha kontroll finner ut at vi har null kontroll.Vi har ingen kontroll her i livet.Jeg kan kjempe og kjempe for å ha kontroll men det er forgjeves.Så med så mye angst hver dag og kvalme og min opptatthet av å ha kontroll at alt skal være forutsigbart finner ut at jeg aldri kommer til å ha kontroll over noe her i livet og da er alt enda mer håpløst.Det er så mye rot i hode mitt og jeg føler meg så hjelpesløs.Jeg føler meg hjelpesløs.Hva er vitsen med noe her i livet.Er det noen som føler det slik?Noen råd?

Du har rett, vi har ikke kontroll på noe annet i livet, _enn oss selv_. Angsten får oss til å tro at vi ikke har kontroll over oss selv, men det er i angsten vi har mest kontroll. Det er et paradoks. Vi gjør alt vi kan for at ikke våre verste "frykter" skal gå i oppfyllelse men det er som å kaste bensin på bålet. Men det vi egentlig gjør er å gjøres oss selv en bjørnetjeneste. Hva frykter du er det verste som kan skje?

Det er mye for tida som jeg helst ikke vil utdype men det jeg kan si på grunn av tidligere ting i livet er det å ha kontroll vært alt for meg.Det å kjempe for å ha kontroll helt til ting skjedde nylig hvor jeg ser at man har ingen verdens kontroll over noe.Alt føles enda mer håplost.Hva er vitsen med livet

Det høres kanskje teit og flåsete ut, og du har sikkert hørt det før, men hva med å skrive det ned? I en notatbok? Da er det ditt narrativ, og du som bestemmer. Vitsen med livet, ja det kan du si, du og alle før oss som har kjempet seg gjennom tilværelsen. Hva med å bare drite i å ha kontroll på alt mulig? Det går jo ikke uansett. Jo mer vi klamrer oss til denne ideen om kontroll (vi har det over oss selv og våre tanker), jo verre blir det jo. Orden kan være så mangt.

Jeg har skrevet mye gjennom mange år har blant annet over 40 dikt.det hjalp litt altså til en viss grad.jeg må tviholde på å ha kontroll men jeg fant ut å nei da kontroll har jeg ingen steder nå er det kaos og rot hele tida.Du kom med fine råd her og mye bra mandeltre.skal jo tenke på det.pleier du å skrive mye selv?

Takk for at du sa det, for jeg ble litt usikker om det var ønskelig med råd eller ei:) Jeg skriver i perioder - det er veldig varierende. Har lagt merke til at jeg skriver mest når jeg føler meg mest isolert innvendig. Ofte i den prosessen kan jeg oppleve at jeg egentlig ikke er så alene i hodet som man skulle tro, og da klarer jeg i større grad å snakke med en annen - på utsiden - om det. Jeg har funnet ut at det hjelper meg med å skape et vokabular på "ting". Så kult at du skriver dikt! Det er jo en genial form for å uttrykke J*vlig kjipe følelser. Liker du å lese?

Følte at jeg fikk gode råd.når du er isolert innvendig så har du mye innvendig som må ut derfor du skriver mye da.bra at det hjelper deg og skrive.jeg har problemer med å konsentrere meg derfor vanskelig å lese bøker for det er så mye som foregår i hode da.men psykologen min kom med gode forslag å høre på lydbøker så det starta jeg med selv om det føltes rart i begynnelsen å høre på lydbøker.har du prøvd det noen gang?

Der er jeg motsatt:) hører jeg på lydbøker så sovner jeg fordi jeg ikke har så god konsentrasjon til å sitte å høre. Men jeg er glad du bruker det, og syns lydbøker er genialt faktisk! Jeg skal begynne å øve meg på det. Uansett, lydbøker har den samme effekten som bøker: den senker pulse of får oss til å roe ned. Biblioterapi brukes faktisk i terapiøyemed.

Jeg liker lydbøker. Hører på massevis. Det mater hjernen min