Jeg syns det er så vanskelig å ha angst hver dag.Det er ikke så mye som skal til før den kaster seg på.I min indre krig hvor tanker surrer og surrer og bygger seg på og blir så overveldende.Det kan være situasjoner rundt meg.Det knyter seg og jeg tror jeg får hjerteinfarkt.Jeg får sug gjennom magen.Det er som et dyr som graver i magen min.Tankene starter å bygge seg på og trenge seg på og det er skremmende tanker.Jeg starter å føle meg svimel.Tror jeg faller om og mister kontroll.Etterhvert får jeg så mye hodepine og smerter i kroppen plutselig.Det ene etter det andre kommer og jeg syns det er så vanskelig år etter år.Når skal dette slutte tenker jeg hele tida.Det føles det er ingenting jeg kan gjøre.Jeg har ingen kontroll når det kaster seg over meg.Det er så mye rastløshet og uro.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg.Jeg får ikke sove og da holder meg våken til jeg slukner.Hvordan er det for dere?Har dere gode råd til meg?

Jeg sliter tidvis med angst / tankespinn og måtte finne min måte å takle det på.
Å nekte tankene nytter ikke ,heller ikke å gi seg henn å bli oppslukt i de.

Jeg ser for meg at angsten er et vesen , en mørk skygge i sinnet som gir deg dårlig selvbilde, uro , usikkerhet og trykker på panikk- knappen.

Psykologen sier at etter lang tids angst og depersjon så er hjernen fysisk skadd- den vil gå på repeat dag etter dag og male gammel drit omatt og omatt.

Man kan håntere den men krever mye trening og oppmerksomhet.

Det som funker for meg er å bruke referanser fra Harry Potter om du har lest/ sett.Høres banalt ut men likevel ( forfatteren hadde mye depresjon og angst)

Eks: hambuse et vesen inni skap som tryller seg frem foran deg og materialiserer seg som din aller største frykt. I bøkene sier elevene en trylleformel( redicolous) og ber de se for seg noe virkelig komisk .
Bruker denne visualiesringen hvis jeg brått får sprø tanker om ting som kan gå gale.


Eks2 : desperant :mørke skikkelser som overmanner deg og suger ut all livsglede og gjør deg trist og redd.
Der er motverge en trylleform - lys som løper ut av ditt indre og jager vekk mørket.
Der man skal visualisere et lys inni seg med bare gode minner som skal presse "mørke vesen " unna .

Det var interresant å høre egentlig.Husker ikke så mye av Harry Potter.Men helt klart hjernen blir jo skadd når det er snakk om mange år.Det der indre stresset gjør jo noe med hjernen.

Jeg føler også jo mer man kjemper mot tanker jo verre blir det.Det trenger seg mye mere og mere.Samtidig så må jeg ha kontroll.

i min verden er dette demoniske krefter.
dess sterkere/tøffere jeg klarer være ja dess bedre er det.

altså:
hvis jeg klarer å tenke at demonene ikke fysisk kan skade meg
at jeg liksom klarer å koble inn logikken
finne styrken/tøffheten i meg

for jeg kan føle frykt feks på bussen
mens en pistol mot hodet ville ikke skremme meg

hva er logikken i det?
angsten er ikke fornuftig

så koble inn fornuften!
det er i alle fall mine tanker ;)

Er noe dritt, evig indre uro. Bare jeg skal i møte en uke i forveien så er det å grue med indre smerte og tanker.

Har add så angsten kommer derfra etter mange år.

Blir nok litt bedre etter adhd utredninga og få noe medesin

Jeg kan si litt om hvordan jeg prøver å takle angsten men jeg tror det er også veldig relatert traumene mine.

Det handler mye om å mate hjernen min. Prøve å distrahere så mye som mulig. Jeg er en storforbruker av lydbøker, podcast og musikk.

165 nye lydbøker i fjor pluss mange jeg har hørt før. Det er absurd. Men det er fordi jeg trenger det. Når jeg er utenfor stuen (der tv står på) har jeg headsett på. Det beskytter meg for lyder fra omgivelsene og det roer meg. Hele tiden på jobb, kjører bil, handler osv. Det er ikke uvanlig med 10-12 timer med lyd hver dag. Om lyden stopper av en eller annen grunn blir jeg anstrengt med en gang. Musklene knyter seg, pusten øker, hjertet slår, synes forstyrres. Jeg forsvinner.

Det er dritt som du sier slitsomt med evig uro.Det er bra du skal på utredning.Kommer sikkert tilrå hjelpe det.Håper medisinene hjelper.Limbeck det er bra du driver med lydbøker starta med det jeg og jeg klarte ikke å konsentrere meg å lese bøker av en eller annen grunn hører jeg ikke på lydbøker nå men jeg hører mye på radio om natta da jeg er redd for stillhet.ser mye på serier.mye iPad for det er så mye tankekjør i hode og uro.Det som er med angst det er så fysisk.Jeg er ofte livredd jeg forblir slik hele livet at det aldri går over.Jeg er så sliten.Jeg er sliten av å ha det slik og er sliten av å være sliten.