Hei,

Jeg sliter med å forklare, spesielt til kjæresten, om angsten min. Angsten kan slå inn plutselig,noen ganger klarer jeg å forebygge et anfall og stoppe det, andre ganger ikke. Når jeg ikke greier det så er det vanskelig å forklare hva som skjer, jeg endrer min adferd og blir veldig irrasjonell i tankegangen, dette kan gå utover kjæresten min, noe jeg ikke ønsker og prøver å forebygge. Jeg får utrolig dårlig samvittighet når jeg får et angstanfall, spesielt etterpå og dagen derpå kan bli helt ødelagt pga at jeg er så lei meg og dårlig samvittighet og skyldfølelse.

Hvordan kan jeg forklare kjæresten det jeg opplever?

Jeg føler jeg alltid bærer på en hemmelighet. En hemmelighet om at jeg har angst og sliter med dette, så jeg føler jeg skjuler en side ved meg og alle andre rundt tror jeg har det tipp topp. Men det har jeg jo ikke. Hvordan kan jeg være åpen om angsten min til andre slik at jeg ikke føler jeg må skjule noe hele tiden, men samtidig ikke la det bli eneste tema og definisjon av meg?

Har du forsøkt å snakke om det og forklare rett ut? Har du mulighet for å si fra når det skjer at noe er på gang og at du bør være alene til det har roet seg?

Såfremt kjæresten din ikke har borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, eller er lite forståelsesfull, så bør det vel gå bra.

Hei. Jeg mener altså det beste du kan gjøre for deg selv er at du forklarer nøye til familien og kjæresten om hvordan du har det å hva du opplever. Det vil hjelpe deg veldig mye å åpne deg å ikke holde dette bare for deg selv. Jeg tror alle som er rundt deg vil støtte deg å hjelpe deg med det du sliter. Det vil også få deg i bedre form, så slipper du alle de skyldfølelsene og bekymringene. Det vil hjelpe på angsten din! Lykke til ;)

Den som ikke takler at du kan få angst og irrasjonell tankegang er vel uansett ikke verdt noe for deg. Typisk hårsåre og ignorante mennesker.