Føler jeg har angst hele tiden nå, mørketiden er ikke noe artig. Tenkje jeg skulle høre om hvordan din angsthverdag er, spesielt de med GAD, som meg selv. I løpet av ein dag på jobb kan jeg bli svimmel i eit par timar, so 1 time der alt er ok, så litt svimmel igjen, kansje litt kvalm og slapp, så ok en liten stund igjen, men som regel veldig svimmel
når arbdagen er ferdig. Kommer hjem igjen, kan plutselig kjenne på litt hodeverk og plutselig tungpust men går over. Ligger på sofaen og alt er bra, plutselig føler jeg at hodet går rundt, men jeg ser helt fint, bare følelsen av hodet liksom. Litt hjertebank osv. Sånn går dagene hele tiden. Litt bra, mye symptom, litt ok, så mye symptom igjen. Kan få stikk i hjerte, Hetetokter, luft i magen, følelsen av synsforstyrrelser(spesielt under eit angstsymptom) og mye annet. Dere med angst, er det slik en hverdag er for dere også? Redd jeg skal overse noe alvorlig. Går både på jern og d-vitamin, så mangler ikke det

På dagene det er verst.. Svimmel, synsforstyrrelser, vondt i hodet, kraftløshet.. Merkelig hvilke rare symptomer kroppen kan fremprovosere av seg selv.. Jeg øver meg på å huske på at det går over av seg selv, noen ganger forsøker jeg å tenke frem symptomer selv for å bevise for meg selv at det sitter i hodet..

Håper det går greit med deg!

Takk for svar! Det går som regel bra med meg, men til tider oppgitt og lei over situasjon. Håper det går bra med deg også :)

Har ikke så mye fysiske symptomer , kanskje utmattethet iom at jeg bruker så mye energi med tanke- kverning.

Disse dagene har vært tunge , men klarer jo jobb og familie likevel.

Angsten veksler mellom.pstd typen ( tilbakevendene tanker om.vonde hendeleser fortid) eller generell angst ( skrekk- scenarioer om fremtid der jeg dummer meg ut, sårer noen , noen blir skada osv osv

Sykt irriterende å ha så god hukommelse og livlig fantasi som.jeg har ;/

Fint å lese..

Mine dager med angst er vel som andre med angst. Dagene varierer selvsagt. Jeg må alltid ha en utvei. befinner jeg meg på en ukjent plass, søker jeg alltid etter en utvei. Må alltid ha en plan for hvordan jeg skal komme meg bort om det blir for ille.

Jeg begynner å kaldsvette, blir veldig klam og tildels kvalm. Jeg har vanskelig med å fokusere og alt rundt meg blir uklart. Jeg får skjelvinger i hele kroppen, så jeg tror dette er lett synlig.

Støy, høye lyder og hektiske hverdager kan være god medisin for min del, det å glemme seg selv i korte perioder er veldig godt og en pause fra hverdagen som den ellers er.

Jeg klarer ikke gå hundre meter fra huset engang, så dere er heldige som klarer å jobbe.

Jeg besvimer I tillegg av min angst

Mine dager varierer veldig. Akkurat nå har jeg ferie og da har jeg mye tid til å tenke og da kommer også angsten. Jeg har helseangst og får av og til ekstraslag på hjertet, har hatt det i dag og derfor er det en dårlig dag, føler at kroppen går i helspenn hele tiden. Har blitt undersøkt og hatt lange samtaler med legen og vet at det er normalt, men det hjelper lite når tankene styrer seg selv.

Butikken 5 minutter før stengetid når jeg må, isolerer meg resten av tiden å har lite mellommenneskelig kontakt.

Symptomer, hjertebank, kaldsvetting, skjelving/risting, svimmelhet, hodepine.

Jeg har hatt alle de tingene du beskriver, trådstarter. Dagene varierer veldig, perioder varierer veldig, men nå for tiden er det svimmelhet, lite krefter, synsforstyrrelser, uregelmessig puls noen ganger, særlig når jeg legger meg, av og til brystsmerter, noen ganger innsnevring i halsen og lyst til å brekke meg. I skrivende stund sitter jeg på legevakta, har akkurat tatt EKG fordi jeg var så redd hjertet skulle stoppe i kveld, hadde lav puls og pauser mellom slagene, ble plutselig veldig svimmel og det føltes som jeg skulle svime av. Sånn går no dagan. Ikke første gang jeg må ty til legevakta, men som regel klarer jeg å holde ut og distrahere med selv med tv til jeg til slutt er så trøtt at jeg sovner. Har blitt utreda for hjerte, tatt en del prøver osv, og de finner ingenting. Så den rasjonelle delen av hjernen vet at alt dette bare er angst, selv om det kan føles helt jævlig. Heldigvis har legene ofte vært greie og sjekka ting jeg virkelig har vært redd for

Forferdelig å høre at dere har det sånn. Samtidig "betryggende" fordi dere så og si beskriver min hverdag med alle de fysiske symptomene som man hele tiden tviler litt om kan være noe. Vanskelig å akseptere at angst kan bli så fysisk og kjennes så kraftig. Jeg har slitt med panikkanfall, men GAD er etter min mening verre. Fordi de fysiske symptomene som regel avtok etter et angstanfall og man kunne føle seg noenlunde normal ellers. Nå er hver dag en nesten konstant veksling mellom ulike fysiske (ofte skremmende symptomer) og tankekjør. "hva hvis", "denne gangen er det annerledes, nå MÅ det være noe feil", osv.
Symptomene flytter seg, men er ofte Svimmelhet, svakhet, ørhet, brystsmerter /trykk i brystet, pusteproblemer, rar følelse i halsen, ekstraslag, kvalme som gjør meg urolig. Konstant vond kropp, vondt i magen, spenningshodepine, osv gjør meg ikke urolig.
Noen dager klarer jeg å møte symptomene uten å få panikk, andre ganger er jeg konstant sikker på min siste time har kommet.

Det som hjelper meg er en app som heter DARE, tilskudd av magnesium og l-theanine, avslapningsmeditasjon, tvinge seg selv til å være sosial og sunt kosthold.

hei
klumpen i magen,skvetter av den minste ting,blir tiltaksløs,er redd,men vet ikke hva jeger redd av,nervøsitet,orker ikke snakke med noen.kunne skrevet masse mer.Jeg har fått skikkelig hjelp nå,og har det helt greit.Angst er veldig varierende fra person til person.Men form eg hjelper det å snakke om det til folk jeg ikke kjenner,og at de lytter.For å snakke om angst til noen som ikke har erfaring er vanskelig..Ønsker deg alt godt... Ps er fra Bergen og søker en turvenn,så bare send melding hvis noen er int

Jeg er sårbar for angst om jeg er stressa og det skjer en stor hendelse/avgjørelse i livet mitt. Da setter triggere i gang angsten og kvernetanker. Typiske triggere er at jeg har "gjort noe dumt", bekymringer om ting jeg eier (hus, bil osv.) eller lyder.

Jeg våkner om morgenen og er helt anspent i kroppen. Tankene og nervøsiteten kommer med en gang. Det er veldig merkelig. Det er som noen setter på en bryter og tankene/følelsene bare fortsetter. Søvnen er ikke god. Jeg føler jeg mer har vært bevisstløs enn sovet.

Angsten er en følelse som er vanskelig å forklare. Et nervøst søkk i mage og bryst. Jeg blir kraftløs og blek. Fjern. Kvernetankene går i høygir i bakgrunnen, selv om andre ikke alltid ser det. Sjekketrang. Musklene spenner seg. Kroppen er sliten og utmattet etter årevis med angst. Hukommelsen er dårligere.

Jeg vil helst holde senga og "sover" lenge og mye. Jeg blir var for lyder og bruker ofte hodetelefoner. Hjernen blir som en radar som konstant søker etter bekymringer. Har jeg "løst" et problem, kommer jeg straks på et nytt eller tar frem en gammel bekymring.

Jeg får dårlig samvittighet for at jeg belaster de rundt meg. Jeg vet at jeg er vanskelig å leve med. Jeg har gode perioder, men så rammer angsten ut av det blå.

Det som bruker å fungere er kognitiv terapi (ABCDE). Men det krever energi og er vanskelig å gjennomføre på seg selv.

(Ironisk nok kan det å skrive dette innlegget trigge angsten. Fint å sette ord på det, men min hjerne kverner allerede i vei om jeg virkelig er anonym...)

Jeg sliter med depersonalisering og angst.

Har veldig varierte dager.
Noen dager kjenner jeg ikke igjen omgivelsene mine, det er skummelt.
Uvirkelighetsfølelse, tåkesyn, da jeg rømmer vekk ifra meg selv.

Pustevansker, hjerteklapp, følelsen av å fysisk forsvinne.

Er så lei nå. M

Har tanker som jeg ikke vill ha som går på mine største frykt i livet å miste de jeg elsker mest her i livet, og tanken på at alle jeg er glad i en dag skall død og jeg ikke får se dem igjen skremmer meg så mye at jeg tenker av og til på om jeg orker dette livet. Ja dissa ocd harm tankene er en ekstrem angst på det ekstreme..... Kan ikke si at psykologer har vært så hjelpsomme heller..