Idag har angsten vært med meg hvert sekund fra jeg sto opp. (Generalisert angst) Sitter som støpt i kroppen. Mye ør og har uvirkelighetsfølelse hele tiden. Hvor slitne blir dere som har det sånn? Idag har jeg gått tur med en venn og ellers vært på besøk hos gode venner der barna har lekt sammen.. Men som sagt, angsten har vært der non-stop.
Nå er jeg så sliten at jeg snart segner om mens jeg lager middag her...

Flere som har det sånn?
Blir så fryktelig sliten av andre mennesker, mye lyder, butikker etc..

Ja, du er ikke alene. Den uvirkelighetsfølelsen kan være ordentlig nifs, og hvertfall er jeg sånn at jeg nesten blir redd for meg selv og tankene mine. Klart man blir sliten av å gå rundt sånn. Hodet blir helt vakuum.

Jeg fikk ikke til det der med pusteteknikker og hadde ikke særlig troen på det. Men en psykolog sa en gang til meg at jeg pustet som en kanin og at jeg burde prøve igjen. Så jeg øvde litt hver dag, og etterhvert kjente jeg at jeg mestret det bedre. Jeg ble noe roligere og fikk mer kontakt med meg selv. Anbefaler deg å sjekke ut hvis du ikke allerede har det. Pusten har veldig mye å si når det kommer til angst.

Så syns jeg det er godt å høre på diverse spillelister på Spotify med lyder av regnvær, torden, sjøbrus, tastaturlyder (denne elsker jeg), hviskelyder og mye mer. De fungerer bra når jeg skal sove og er litt urolig.

God bedring, håper det letner litt snart.

Jeg blir sliten av lyder, mobiltelefoner, mennesker. Våkner ofte midt på natten av en hjerne som jobber på høytrykk med alle slags tanker og ikke minst "hva om", "tenk om" osv. Jeg trives med regnvær og musikk på øret. Om natten er det NRK Klassisk som ofte hjelper meg. Mange morgener skulle jeg ønske jeg bare kunne ligge i senga og slippe å måtte forholde meg til andre mennesker. Og lyder. Støy. Lukter.

Kjempesliten selv av det samme