Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvor er det best å være? (Psykisk syk)

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvor er det best å være? (Psykisk syk)

jan 12 2021 - 02:13
Jeg ble nylig lagt inn på Ahus grunnet sterke smerter i magen. «Aldri» vondt i magen ved angst, ikke slik. Hetebølger, kulde/frysninger, blir dødelig slapp og sliten, klarer ikke bevege meg ut av sengen osv. evt. blir stående helt «borte/loket i hodet» der jeg måtte befinne meg, hodet surrer ect. Ect.. men aldri/ikke slike ekstrem magesmerte (nei ikke Kå-vidd) Tok 2++ undersøkelser og de fant ingenting. Skal ta 2 nye andre undersøkelser senere. Men grunnet hva som står i min journal, vurderer jo legen at det kan være psykisk og det KAN det jo, eller? Mulig jeg har utviklet noe nytt på meg selv?
Lå inne i 3 dager, føltes som noen av de beste dagene i mitt liv.
Bort fra den bråkete slitsomme verden, bort fra det vanlige samfunnet, (som fungerer svært dårlig for en som meg) hadde vondt i magen når jeg var innlagt men psykisk følte jeg meg ganske rolig. Holdt meg så og si bare på rommet og i sengen grunnet angst. (har angst, sosialangst og utredes for Asperger (høytfungerende).
Dette har resultert i at jeg skulle ønske/drømmer om at jeg kunne blitt der en goooooooood stund. (Vil/skal selvfølgelig ikke ta plassen til noen som er alvorlig syke) men noen av dere kjenner kanskje igjen følelsen?
Medisiner var: smertestillende ++ og sobril

Poenget mitt er: jeg tenker jeg vil legges inn på psykiatrisk, bort fra alt og alle en periode. Roe 100% ned.
Er dette noe å trakte etter eller er jeg fullstendig på villspor?
Jeg vil/skal aldri ut i jobb og liker meg «alene» vil savne familien da.
Dog er dette et mulig et bevis og bekreftelse på at jeg ikke er normal og trenger hjelp. Når jeg heller vil legges inn? Eller falsk trygghet?
Det er jo beroligende i seg selv å vite at du bare kan ligge om bli passet på. Eller er det best å ligge i sengen hjemme?

Noen. med erfaring og/eller innspill?
Mulig dumt innlegg.
Avatar

Re: Hvor er det best å være? (Psykisk syk)

jan 12 2021 - 09:34
Når du er så reflektert rundt din egen situasjon har du ingenting på et psykiatrisk sykehus å gjøre. Man legger seg ikke inn der bare for å komme "bort fra alt og alle". Det finnes andre måter å oppnå de målene du skriver om, f.eks. oppfølgingstjenesten (tidl. psykiatritjenesten). Og jeg tror du kan tjene på å jobbe litt med holdningene dine: samfunnet er ikke noe man skal "passe inn i". Samfunnet er meg og deg og alle andre, akkurat slik vi er.
Avatar

Holdninger

jan 12 2021 - 10:41
Søkte på oppfølgingstjenesten på Google. Det hjalp ikke? Kom opp masse utdannelse. Nei takk.
Jeg er over 30 år og takler svært dårlig andre mennesker.
Forsøker ikke «passe inn» (har aldri gjort det), forsøker som jeg beskrev det å komme meg vekk.

Svar konkret: «hvordan komme bort fra alt og alle samt bli fri?»
Alle her inne kan jo det svaret men det er feil svar, for å si det mildt.

Og noe av problemet er nettopp det du selv skriver FRIKAR-1, at det skal være så idyllisk og at du, jeg og den andre skal passe sammen, inn i det samme samfunnet når vi (jeg i det minste) IKKE gjør det. Vi passer ikke sammen, hva gjør man da?
Har angst og liker generelt ikke andre mennesker.

Utgangspunkt for holdningene mine er fundamentale om hvordan verden burde være.
Og verden burde Ikke være en styrt av en selvdestruktiv art (mennesket) som forsøpler og ødelegger alt på sin vei. Slik er det i dag.
Jeg takler ikke at alt vi gjør er å grave vår egen grav på sikt som art samtidig som vi dreper alt annet på veien. Vi kunne vært så mye mer.

Jeg går til samtaler hos DPS og søkt på kognitiv-terapi (lang ventetid).
Enn så lenge får jeg bare ligge i sengen.
Avatar

Konstruktive tilbakemeldinger

jan 12 2021 - 11:08
illusjon litt av et ord å benytte seg av.
Vet ikke hva projisere er en gang.
(Dog basert på hva jeg selv har lest og tolket dine tidligere svar samt hva andre har skrevet til deg på dette forumet er jeg ikke helt overbevist) men vær så god, utfordre meg.

Heia vitenskapelig fakta.
Avatar

Hei.

jan 12 2021 - 11:54
Dine plager som du nevner minner meg kun om psykiske lidelser.
Minner om du er under/over toleransevinduet, dissosiasjon osv.
Det er også helt normalt da og føle seg annerledes enn andre, få smerter som ikke lege finner ut av.
Om du skal oppnå noe i behandling (dps, spesielt kognetiv behandling) , er det særdeles nødvendig og gå fult inn.
Du er nødvendig å ha ett ønske om det. Du må stille tankene om til ønske om visse ting.
Det hjelper 0 å dukke opp til timer uten å genuint ønske, forsøke osv. Da er det bortkastet tid av deg og behandlere.
Psyken er du kun DU som kan gjøre noe med. Og det er ikke mulig å plukke hva du vil og føler.
Hva kroppen føler er riktig, og hva som er riktig er ikke bestandig det samme.
Alle med psykiske lidelser MÅ ta grep for ting skal gå veien. Ellers blir du liggende i en seng resten av livet.
Les deg litt opp er mitt forslag. Men behandling er ikke som ett mekanisk verksted der noen fixer feilen for deg.
Alt noen kan hjelpe med er råd, belære deg om hvordan hjærn, kroppen fungerer.
Så er det opp til deg hva du gjør med det. Hører du ikke på det som blir sakt, hjelper ingenting heller.
Sobril legger bare ett lokk på tankemønstret for en periode, er ingen varig redder.
For meg virker det som du ikke er spess interesert i råd eller klar for behandling.
Avatar

Re: Hvor er det best å være? (Psykisk syk)

jan 12 2021 - 12:19
Da foreslår jeg at du spør behandlerne dine om hva projisering er, så tar vi det videre derfra. Ok?
Avatar

Re: Hvor er det best å være? (Psykisk syk)

jan 12 2021 - 12:44
Hei BelzeBub.
Takk for informativt svar :)

Du skriver «les deg litt opp».
Har du noe konkret jeg burde lese for å evt. kunne forstå bedre?

Jeg ønsker å høre alle råd men klarer jeg endre meg? Og er det riktig å endre seg?
(hvis det er tilfellet er det jo noe galt med meg, hvis jeg tar så feil?)
Men da ender jeg jo kun opp som en sau i saueflokken. Føles ikke riktig pr. nå

Blæ, jeg har mye å jobbe med merker jeg.
Avatar

Re: Hvor er det best å være? (Psykisk syk)

jan 12 2021 - 12:45
Vel, mitt inntrykk av det du skriver er at du synes å ha et såpass med sosial angst at du idag kunne sett for deg å være på et helsehjem i en lengre periode. Kanskje for alltid (slik du ser for deg dette idag iallfall). Det å føle at å ligge på sykehus er avslappende, trygt og «ferie» er jo ikke uvanlig - man er jo i de beste hender da. Dermed er du ikke unormal slik sett. Men overbevisningen om at:

Jeg vil/skal aldri ut i jobb og liker meg «alene» vil savne familien da.

....virker litt utenom det ordinære. Enten så er du allerede ufør, eller så gjør du ditt for å komme deg til en uføretilstand ? Det virker litt ugreit, og åpenbart noe du evt kunne fått noe hjelp med. Det sammen med at du beskriver at du ikke «passer inn», tyder vel på en virkelighetsflukt som du trolig kunne fått psykisk hjelp. Muligens har du beveget deg inn i en ønsket «pleieverden», hvor angsten din har skapt en idealverden som ville passet deg bra. Angsten har skapt bilder om hva som er løsningen altså, noe som neppe er uvanlig - men tankemønstre som kan og bør endres. At du føler motstand mot et slikt argument, er ikke rart - men også en bekreftelse på at du kan være i retning av en lett psykose. Jeg oppfatter at du beskriver en uvirkelighetsituasjon, som du fikk bekreftet ved å føle stort behag ved sykehusoppholdet. Sobril «pauset» tankekjøret også, noe som naturligvis økte velbehaget i de sikre og trygge rammene du befant deg i.

At du har hatt dager hvor du har følt at «dette er livet» på sykehus, er ikke så merkelig. Kanskje har du behov for å være borte på ferie en periode. Ligger du på hotell og går til frokost og får sengen ordnet, så føles jo også det behagelig. Noen klassiske «sanatorium/helsehjem» er det vel lite av nå i Norge. De finnes vel mest på film nå, eller at de koster skjorta i utlandet.

Symptombeskrivelsene tidlig i innlegget gav noe inntrykk av mulig ME, men smertebildet er litt ulikt de mest typiske ME-pasienter gir/har. Det ligner mest på angst og at du har følt en opptur ved å vært så bra behandlet i noen dager; inkludert sett og hørt - at du «søker tilbake» til dette nå. Jeg tror du er svært klar for behandling, og oppfordrer deg til å f.eks fortelle fastlegen din «drivkraft» om å ha ønske om å rømme bort fra verden/alle.

Avatar

Re: Hvor er det best å være? (Psykisk syk)

jan 12 2021 - 14:36
Det innlegget traff på en prikk Nidelven.
Kjenner meg så absolutt igjen i det du beskriver og nettopp slik jeg føler det.
Jeg har jo nylig startet i behandling hos DPS og sagt ifra til fastlege, så tar dag for dag.
Jeg ser ikke for meg å komme i jobb/være blant mennesker igjen men det kan jo endres iløpet av behandlingen. Tusen takk for at du tok deg tid.
Avatar

Fint Sagapark

jan 12 2021 - 15:15
Fint at det var noe som matchet. Kanskje det å fokusere på dette med å kunne bidra i samfunnet (jobb/ytelse) er noe å fokusere på i dialogen med DPS. Vær dønn ærlig iallfall ovenfor DPS/behandlere. Du virker så absolutt å være en som kan bidra i samfunnet mer enn å være på «rekreasjonshjem».

For meg så virker det ikke som du tillegger andre skyld for din situasjon, altså projisering («det er DU som er sint, ikke meg», «årsaken til ønsket om rekreasjonshjem er andres skyld» osv). Mer trolig at du frykter at ingen vil sette pris på din innsats; men det er depressive tanker, og mindre forflytning av skyld til andre. Men greit å vite om at man kan komme til å gjøre det selvsagt. Det er mulig å føle seg avslappet og tilfreds når man yter noe. Håper det blir mulig å finne tak i slike følelser og initiativ fremover.
Til forsiden