Jeg har gått til psykolog vær uke utover høsten! Jeg vil gjerne ha svar på hva dere vil si om en sak. Psykolog vil jeg skal eksponere meg med mine problemer. Jeg studerer samlingsbasert. Vi har samling nå i helgen. Jeg har tenkt å lese et brev jeg har skrevet for klassen! Brevet går som følgene. Hva ville dere ha sakt vis jeg har lest opp brevet. Fremføring.
Jeg har hatt angst i mange år, og etter lang ventetid kom jeg inn til psykolog i september. Der ble det ganske nøye kartlegging og utredning, og det vi kom frem til er at jeg har sosial fobi som er veldig bundet til enkelte situasjoner.
Det å sette ord på tankene bak en angst jeg har hatt lenge og som blir en del av deg selv og din personlighet og daglige adferd, er vanskelig.
Det vi er kommet frem til er tankene som ligger bak, og når man får slike negative tanker som er koplet til de situasjonene som er vanskelig , så setter man inn en sikringsadferd for å komme seg bort fra og å beskytte seg for situasjoner som man opplever som farlig.
Sikringsadferden krever ofte planlegging for å unngå de situasjonene som oppfattes som krevende og farlig. Det jeg er mest redd for er hvordan motparten vil oppfatte meg i de situasjonene.
Jeg og psykologen har snakket om eksponeringsterapi , der man gradvis prøver å eksponere seg i situasjoner som oppleves som farlig. En av de vanskeligste situasjonene for meg er å være veldig intim med andre, og det er situasjoner som er vanskelig å finne å eksponere meg i.
Vi har snakket om veien videre og hvordan vi skulle gå frem for å komme frem til de situasjonene som er vanskelig.
Så mye lenger enn det er jeg ikke kommet.
Terapien så langt har vært en prosess fra de første timene der jeg ikke klarte å si mer enn en to/tre ord , og til siste timen der vi førte en samtale.
Grunnen til at jeg sier dette er at her har jeg et rom for å eksponere meg, det er en del av terapien at jeg skal dette. Dette er vanskelig å snakke om , vanskelig å spørre om og vanskelig å forholde seg til dette problemet.

Slik jeg forstår lurer du på om du skal lese opp et brev om din angst for klassen. Da vil jeg spørre om hva slags studium du går på, er det et studium der dette på noen måte er relevant og kan intergreres, f eks et sosialfaglig studium? Hvis du skal lese et slik brev så synes jeg uansett du bør konferere med læreren om dette på forhånd. For at det å eksponere seg skal bli en god opplevelse så er det viktig å ha en god plan så du bli godt tatt imot de første gangene. Hvis det å lese dette i studiesamlingen blir opptattet som upassende og forstyrrende så er det bedre å finne en annen arena.

Gameofthrones hvis du gjør dette så må du tåle konsekvenser.folk kan reagere at det var tøft gjort at du turte men de kan også reagere negativt ved at du er utlevert.Jeg personlig hadde aldri gjort det der og det er too much såkalt åpenhet som også får konsekvenser.Dette du skriver også om intimitet.Intimitet er en privatsak dette er jo personlig for alle mennesker og å fortelle dine medstudenter jeg kan da ikke skjønne hvorfor de skulle syns det er noe å høre om andres intimitetsproblemer.Det fins andre måter å drive med eksponeringsterapi enn dette.Ga psykologen din deg råd at det kunne skje at andre elever ville reagert negativt.Ble du forberedt på at det også kan skje.Du må stille deg spørsmål hva ønsker du å oppnå ved at klassen får vite om angsten din og intimitetsproblemene dine?er du forberedt at dette kan bli brukt mot deg av studenter for man vet aldri.Hva slags reaksjon ønsker du å få?Eksponering kan man ha på andre måter.Kanskje spørre seg hvor mye ønsker du at andre elever skal vite om dette.Åpenhet har sin pris og gjør du dette foran klassen må du også være forberedt på alt.Når det er sagt det var bra skrevet.Du er flink.

Jeg tror det blir konsekvenser , men jeg sliter med psykiske problemer hverdag på grunn av mine problemer med intimitet. Jeg håper at vis jeg er ærlig kan få forståelse. Jeg ønsker frigjøre meg fra min angst.

Dette høres ærlig talt likevel ikke særlig lurt ut, hvertfall ikke uten å snakke med lærer eller ev tillitselev på forhånd,

Jeg tenker ikke så mye på innholdet i det du ønsker å si, som at det faktisk kan anses som upassende og umusikalsk å bruke de andres tid og oppmerksomhet til dette uten å avklare det med den som er ansvarlig for undervisningssamlingen. Skjønner at du er nærmest desperat mht din angst nå, men det blir ikke godt for deg heller hvis du finner ut etterpå at dette ble feil.

De du studerer sammen skal du sannsynligvis fortsette å ha et profesjonelt forhold til, hvis du skal søke jobb en dag.

Ta heller kontakt med f eks Mental Helse og be om å få holde foredrag om angsten din for et arrangement de anbefaler.

I går kveld skrev Tegnedude her noe om at folk er der for utdanningen sin og de vil ikke der høre om din intimitetsangst, det tror jeg var veldig klokt sagt. Finn deg heller et annet sted å eksponere deg. Du vil med all sannsynlighet ikke få den forståelsen du er ute etter selv om du er ærlig aldri så mye, tvert om. Nei, en undervisningssamling for voksne er ikke et rom for å eksponere dette, som du skriver på slutten av første innlegget. Du risikerer altfor mye hvis du gjør det, tror jeg.

Jeg er enig i det de andre her sier. Eksponering er vel og bra, men jeg tror du kommer bedre ut av det ved å gjøre det i en annen form. Enten ved å holde et foredrag i en mer relevant setting, eller ved å eksponere deg på andre måter.

Eksponeringen handler vel ytterst sett om å utfordre seg på områder som trigger sterk angst, uten at det trenger å være en konkret utlevering av selve angsten, om du skjønner.

Gameofthrones du skrev du ønsket å frigjøre deg fra angsten men er dette en frigjøring egentlig å prate om dette til klassen din for det kan jo gjøre enda verre angsten din hvis det ikke skulle hå bra.Det høres ut at du ønsker å få ting ut og det er ensomt å bære på psykiske lidelser men da kan du som Akershusøst nevnte ta kontakt med mental helse og spørre å holde foredrag for dem.Der får du ihvertfall mer forståelse.men forteller du klassen kan de5 gå bra el koste deg veldig mye.Du må tenke at folk er selvopptatte i dag.Alle tenker de har nok med sitt.Du kan prøve å frigjøre deg fra angsten på andre måter enn å risikere at ting blir verre.Hva om de andre etterhvert fryser deg ut? Hva om de prater mindre med deg el ler av det? Hva om de ser på deg annerledes enn de gjorde før.Er det verdt det?Det har bare du svar på.

følte dem tok det positivt, jeg har ikke fått så veldig mye tilbakemelding kanskje det kommer etterhvert. Jeg tror det gir meg mer selvtillit i situasjoner jeg sliter , der jeg sliter er fortsatt vanskelig jeg trenger en venn å bygge tillit med , håper jeg er nærmere det nå. Finne en venn.

Jeg håper du får gode tilbakemeldinger at det ikke blir at du har tømt deg og fått det ut også tenker de annerledes om deg.hvordan mener du å finne en venn på den måten der?

Gratulerer mye at du gjorde dette.personlig hadde jeg aldri gjort det for jeg er ikke for såpass åpenhet har aldri vært det.alle trenger ikke å vite alt og ikke sikkert alle ønsker å vite alt heller spesielt i en sårbar situasjon som den du beskrev hadde jeg aldri gjort det.men du ønsket å gjøre dette at folk skal vite for det betyr mye for deg og du taklet det så vil gratulere deg og håper du får gode tilbakemeldinger.skjønte ikke helt den delen med å bygge tillit og vennskap hva det har å gjøre med at du var åpen foran klassen om du tror dette vil gjøre at du får venn.var det det du tenkte?

mrsfreak jeg er ikke veldig åpen. Jeg kommer ikke til å gjøre dette ofte. Jeg var redd dem kom til å le av det det gjorde dem ikke. Min angst er situasjons bunnet. En del av min angst er redd for åpenhet. Ja det er sårbart jeg har tenkt mye på konsekvensene faktisk har jeg tenkt å gjøre det i over et halvt år. Jeg har forberedt meg lenge. Jeg har snakket med folk på skolen om det var greit. Jeg snakket med min psykolog hun var i mot det her , men jeg gjennomførte det.

Jeg håper de ikke ser på deg annerledes etter dette selv om de tok dette positivt så vet de ting om deg de fleste ville holdt for seg selv el i behandlingsrommet.men bra ingen lo og virket positive og du er jo fornøyd at du gjennomførte dette.jeg håper det er verdt det i ettertid at du ikke angrer etterhvert for ting blir jo ikke som før de vet ting om deg de ikke visste før.jeg heier på deg.